Forslag om ny forvaltningslov lagt fram

I NOU2019:5 legges det fram forslag til en ny forvaltningslov. Denne loven skal avløse den gamle loven som vi har hatt siden 1967. Lovutvalget har arbeidet med forslaget siden 2015 og har lagt fram et gjennomarbeidet forslag til ny lov. Det må regnes med at det vil ta tid før loven blir vedtatt, men allerede nå vil den bli gjenstand for diskusjon og fokus.

Det nye forslaget er basert på tre forutsetninger for en ny forvaltningslov:

  • Det er behov for enkelte endringer i lovverket
  • Teksten må være forståelig for folk flest og sikre rettssikkerheten på en god måte
  • Det må legges til rette for stadig større digitalisering i forvaltningen

Det nye lovforslaget har 15 kapitler og 95 paragrafer. I hovedsak er det en videreføring av innholdet i den loven som gjelder i dag. Reglene for god saksbehandling står fortsatt i fokus for loven. Utkastet gjør det tydeligere hva som er god praksis for forvaltningen og også hvordan de ansatte i forvaltningen skal møte brukere og andre offentlige instanser. Det er tydelig at det er arbeidet mye med språket i lovutkastet som i mye større grad enn tidligere vil være forsåelig også for ikke jurister. Loven er også utarbeidet med en nynorsk parallell versjon.

Et av de mest sentrale elementene i forvaltningsretten er enkeltvedtak. Dette har vært vanskelig for mange å forstå. I den nye loven er dette tydeliggjort på en god måte, slik at det nå er klargjort hva som skal regnes som enkeltvedtak. Det er også innarbeidet noe fleksibilitet i behandlingen av enkeltvedtak, tilpasset ulike forvaltningssituasjoner.

Også på andre områder, som spørsmål omkring inhabilitet, er det gjort endringer. Noen av de skjønnsmessige vurderingene er nå flyttet, slik at det gir automatisk inhabilitet. Dette styrker rettssikkerheten for brukerne og tydeliggjør hva som er rett for de ansatte.

På enkelte områder er også loven utvidet. Det tas nå i større omfang opp spørsmål om delegering, saksbehandling i statlige nemnder, uavhengige organers saksbehandling og innholdet i vedtak. Dette gjør at den nye forvaltningsloven vil være et enda bedre redskap for brukere – både som kunder og ansatte i det offentlige.

På et område gjøres det en innskjerping. Dagens regel om dekning av saksomkostninger som en part kan kreve dekket etter forvaltningslovens § 36 foreslås opphevet. Her foreslås det at dette vil måtte løses som et erstatningskrav og ikke som en del av forvaltningsloven. Her er utvalget delt. Den nye reguleringen av dette punktet vil gjøre at vi i Norge kommer på linje med ordningen i øvrige nordiske land. Dette stiller større krav til forvaltningens veiledning. Spørsmålet er om dette er en fornuftig endring ut fra at forvaltningsretten har vist seg å bli stadig mer komplisert. På enkelte saksområder, som skatterett og barnevern, vil man imidlertid videreføre dagens ordninger i særlovgivningen.