Ny arvelov 1.1.2021

Ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven) trer i kraft 1. januar 2021 etter over 10 år med utredning og behandling.

For de aller fleste har overgangen til ny arvelov liten eller ingen betydning, men for noen kan den nye loven innebære nye utfordringer og/eller muligheter.

Her følger en oversikt over de mest sentrale endringene:

Livsarvingenes minstearv økes

Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring.

Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en minstearv på kr 1.000.000,-. Dette slik at et dødsbo på kr 4.500.000,-, som skulle fordeles mellom tre arvinger, etter dagens lov kunne fordeles likt mellom de tre arvingene med kr 1.500.000,- til hver. Dagens lov gir imidlertid også anledning til å begrense arvingenes arv til kr 1.000.000,- hver, slik at arvingene fikk kr 1.000.000,- mens resterende kr 1.500.000,- etter testament kunne tilfalle andre enn livsarvingene.

Etter den nye arveloven økes livsarvingenes minstearv fra dagens kr 1.000.000,- til å utgjøre 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet (G) er per 1. mai 2020 kr 101.351.-.

Ved et dødsbo på kr 4.500.000,- vil det etter den nye loven dermed ikke være noe igjen til andre enn livsarvingene.

 

Har man i testament lagt til grunn at barna ikke har rett til mer enn kr 1.000.000,- hver – og dette er en forutsetning for at f. eks en ny ektefelle skal kunne overta boligen ved ens død – vil det være behov for å tegne nytt testament.

Avkortning i arv

Etter dagens arvelov er det tilstrekkelig for avkortning i arv at det kan godtgjøres at giver har ment at gave/forskudd på arv skal komme til avkortning ved senere arveoppgjør. Dette endres i den nye arveloven hvor det nå stilles krav om at mottakeren av gaven har akseptert at gaven skal gå til avkortning.

 

Ved utdeling av gave/forskudd på arv blir det derfor viktig at gaver formaliseres ved et gavebrev hvor det fremkommer at mottaker aksepterer og kvitterer for at gaven vil gå til avkortning ved det senere arveoppgjøret.

 

Større mulighet til å fordele bestemte eiendeler

I dag kan du ikke bestemme i testament at hytta skal tilfalle ett av barna om hyttas verdi er så høy at de andre barna ikke er sikret sin pliktdelsarv. Etter den nye arveloven vil du derimot i testament kunne bestemme hvilke eiendeler hvert av barna skal ha, mot at barnet innbetaler mellomlegget til dødsboet.

I et dødsbo med samlede verdier for kr 12.000.000,- og tre livsarvinger kan da den ene arvingen i henhold til testamentet motta en eiendom med verdi på kr 7.000.000.  Arveandelen er sett hen til pliktdelsarven kr 4.000.000,-. Arvingen må da betale kr 3.000.000,- til boet slik at boet fortsatt fordeles likt mellom de tre arvingene. Tidligere ville en slik løsning ha forutsatt enighet mellom arvingene.

Samboere fortsatt ikke likestilt med ektefeller

Samboeres arverett endres ikke i den nye loven, og samboere er dermed fortsatt ikke likestilt med ektefeller.

Uten testament arver samboer bare om samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Da har samboeren rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Har den ene samboeren barn fra før, kan samboeren etter testament motta inntil fire ganger folketrygdens grunnbeløp uten hensyn til avdødes barns pliktdelsarv.

Andre endringer

I tillegg til ovennevnte endringer, inneholder den nye arveloven noen endringer om gaver fra uskiftebo samt endringer om hvordan testamenter må opprettes.

Arveavgift

Etter at lov om arveavgift ble opphevet har det vært knyttet usikkerhet til om arveavgiften kan komme tilbake, og da gjerne knyttet til usikkerheten ved et eventuelt regjeringsskifte.

Den nye arveloven inneholder ikke bestemmelser om arveavgift, og mest sannsynlig vil heller ikke en eventuell ny regjering vedta at arveavgiften skal gjelde for inntektsåret 2021.