Svart kjøp av rengjøringstjenester er straffbart og kan bli en kostbar fornøyelse

Mer enn 270.000 norske husstander kjøper renholdstjenester til sitt privathjem.  I en undersøkelse fra 2016 konkluderte forskningsstiftelsen Fafo med at hele 43 prosent av disse kjøpte tjenesten helt eller delvis svart.

Svart omsetning av renholdstjenester representerer et svært alvorlig problem for den seriøse delen av renholdsbransjen og medfører betydelig tapte skatteinntekter for Staten.  Som følge av dette er kampen mot svart omsetning gitt betydelig prioritet hos såvel Skatteetaten som Politiet og overtredelser medfører betydelige straffereaskjoner for kjøperne.

Samtidig har myndighetene gjort det så enkelt å sikre at tjenesten kjøpes lovlig at det i prinsippet ikke finnes noen holdbare begrunnelser for å unngå et betydelig straffansvar om man først blir avslørt som lovbryter.

Betydelig skjerping av reglene for kjøp av renholdstjenester

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener at problemet med svart omsetning er langt større enn det som fremkommer av Fafo sin undersøkelse og har anslått at over 90 prosent av renhold i hjemmene betales svart.  Sommeren 2018 innførte derfor myndighetene en forskriftsendring i godkjenningsordningen for renholdsbedrifter som forhåpentligvis vil føre til at man etter hvert får hånd om den svarte omsetningen.

Hva innebærer disse reglene?

Regelendringen medførte at også privatpersoner som kjøper renholdstjenester er pålagt å undersøke om man kjøper tjenester av såkalt lovlige renholdsbedrifter.  Dette innebærer i all korthet at du som kjøper plikter å:

Det er viktig å være oppmerksom på at reglene utelukkende gjelder for renholdstjenester som tilbys i regi av en skattemessig virksomhet.  Det betyr motsetningsvis at tjenester som ytes privat i utgangspunktet ikke anses som virksomhet, likevel slik at myndighetene her har fastsatt at dersom du trenger hjelp til renhold hjemme kan du maksimalt betale opptil 6 000 kroner i lønn i året per person skattefritt og hvitt.  Dette gjelder også for hagearbeid, snømåking og arbeid på huset.

Hvordan går du frem for å overholde reglene?

a) Sjekke om virksomheten er registrert med organisasjonsnummer og er merverdiavgiftsregistrert

Dette kontrollerer du enkelt ved å søke via Brønnøysundregistrenes base under søkerubrikken «finn foretak / selskap»:  https://www.brreg.no.

Hvis du kjøper vask av et renholdsfirma/selvstendig næringsdrivende skal disse selv betale merverdiavgift (mva) og skatt. Er virksomheten nyoppstartet kan det hende de ikke er passert 50 000 kr i omsetning og derfor ikke i merverdiavgiftsregistrert.

Sørg for at du får en totalpris, inkludert merverdiavgift (mva i kontrakten.

Virksomheten bør fremlegge Attest for skatt og merverdiavgift (tjenesten er elektronisk).

b) Er virksomheten registrert i renholdsregisteret?

Det er også lovpålagt for privatpersoner å sjekke renholdsfirmaet i Arbeidstilsynets renholdsregister.

Ordningen skal sikre at tariffavtaler følges, at det utføres lovpålagt HMS-arbeid og at virksomheten har en ordning som sikrer at arbeidstakerne økonomisk kompensasjon i tilfelle yrkesskade.

Dersom virksomheten er registrert som «Godkjent uten ansatte» kan utelukkende innehaveren personlig utføre renholdstjenester.  Vedkommende har følgeig ikke anledning til å bruke ansatte for å gjøre jobben

c) Be om skriftlig kontrakt

I utgangspunktet gjelder det ikke noen eksplisitte krav til utformingen av den skriftlige avtalen.  For å sikre at tjenesten blir beskrevet tilstrekkelig anbefaler imidlertid Forbrukerrådet. at man bør be om at vaskebyrået kommer på befaring i boligen før det inngås avtale, men dette er ikke noe lovbestemt krav.  Det viktige er at du gir en god beskrivelse av hva som skal utføres, slik at du er sikker på at du får en pris på alt som skal gjøres.  Det er også viktig å sikre at du kan vurdere jobben som er gjort før du utfører betalingen.  Vær påpasselig med at du sjekker alle vilkår og avtaler uttrykkelig hvordan renholderne skal komme seg inn i boligen.

Arbeidstakere som utfører renhold for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester skal ha utbetalt minimum minstelønn.

Alle arbeidstakere i godkjente renholdsvirksomheter skal bære HMS-kort på jobben. Kortet kan valideres her.

Det er viktig å være oppmerksom på at fra 1. januar 2018 har HMS-kortene fått nytt design, med nye farger og QR-kode på baksiden av kortet som kan brukes til å sjekke status for HMS-kortet.

d) Få faktura og betal via bank

Betaler du via bank har du en dokumentasjon på betalingen din. Når du betaler over bank sikrer du deg mot å bli gjort medansvarlig for andres skatte- og avgiftsunndragelser. Kjøper du varer og tjenester for over 10 000 kroner, og betaler kontant, kan du bli gjort medansvarlig hvis firmaet eller personen du betaler til unndrar skatter og avgifter.  Les mer via denne linken.

Kan det være så farlig da?

Ja, det er det i aller høyeste grad.  Kjøp av svart renholdsarbeid er et alvorlig straffbart forhold og blir du tatt, vanker det store bøter og reaksjoner fra skattemyndighetene.  Men kjøp av slike tjenester kan også få andre svært alvorlige konsekvenser for deg.

a) I verste fall gjelder ikke forsikringen

Det er ikke nødvendigvis slik at innboforsikringen forkortes dersom en vaskehjelp som jobber svart, har forårsaket skader.  Men dersom det er utført svart arbeid av håndverkere og det blir vannlekkasje eller veggen raser, kan det få konsekvenser for forsikringsdekningen.

Skader må ha oppstått brått og uforutsett for å dekkes. Blir gulvet ødelagt på grunn av feil vasking, dekkes det neppe.

b) Hvem får egentlig nøkler og kode til alarmen?

Husk på at dersom du kjøper vask fra virksomheter som leverer sine tjenester svart risikerer du å slippe kriminelle inn i hjemmet ditt.  Noe spøkefullt kan man gjerne si at kriminelle ikke trenger brekkjern – det holder lente at man priser renholdstjenesten sine lavt nok, så får man nøkler og kode til alarmen.

Politiet opplyser at det dessverre finnes eksempler på tilfeller hvor privatpersoner har gitt nøkler til renholderen og kommet hjem til tomt hus.

c) Bøter på opp til 50.000 kroner

Både bedrifter og privatpersoner kan få bøter for å betale vaskehjelpen svart.  I Oslo ble bøtesatsen økt fra 10.000 kroner til 50.000 kroner ved innføringen av de nye reglene og denne praksisen følges også av de fleste andre politidistriktene.  Boten kan faktisk også bli enda høyere og i de mest alvorlige tilfellene risikererer man at det tas ut tiltale.

Husk at bøter er noe annet enn de forenklede foreleggene man får for å kjøre for fort i trafikken.  Bot er en straffereaksjon som registreres i bøteregisteret og som følgelig kan skaffe deg problemer i andre sammenhenger hvor det kreves plettfri vandel.

d) Bidrag til menneskehandel/hvitvasking

Dessverre kan vaskefirmaet være et skalkeskjul for hvitvasking av penger fra annen ulovlig virksomhet, som narkotikasalg eller menneskehandel. De som vasker, kan også være utsatt for menneskehandel, ifølge Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund.  Hanne Fauske i Oslo politidistrikt sier politiet ikke har grunnlag for å fremheve enkelte virksomheter innenfor servicenæringen, men kan på generelt grunnlag si at det er en utfordring, og også ganske vanlig, at utbytte fra straffbare handlinger hvitvaskes gjennom legale virksomheter.

e) Dårligere kvalitet på vasken?

Når du bruker svart, uregistrert virksomhet har du ingen garanti for skader som måtte skje. For eksempel bruk av feil vaskemidler på vegger og gulv.  Et profesjonelt firma er bevisst på hvilke metoder de bruker på ulike gulvbelegg, tepper og hva slags kjemikalier de skal bruke i ulike rom og skulle det oppstå skader har du noen å rette erstatningskravet ditt mot.

Relaterte saker

Publisert: 9. januar 2023

«Hjalp svigermor med nettbanken – fikk beskjed om at det ikke var greit»

Med en stadig mer digital hverdag er problemstillingen som tas opp i artikkelen til NRK noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.  Behovet for å ha det formelle i orden før man hjelper eldre slektninger eller bekjente via digitale ordninger er viktig. Løsningen på dilemmaet er i de aller fleste tilfeller en […]

Publisert: 3. januar 2023

Regelendring med stor betydning for entreprenørene

  Ved gjennomføringen av større eller mindre byggeprosjekter, kan det ofte oppstå konflikter eller uenighet mellom entreprenør og byggherre. Dette vil ofte være ved fastsettelsen av vederlaget, der det kan oppstå spørsmål om hvem som eventuelt skal lastes for tilleggsarbeid, størrelsen eller justering av kontraktssummen og så videre.  I tilfeller hvor oppdragsgiver ikke vil betale […]

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]