Sakens bakgrunn

Den aktuelle saken har sin bakgrunn i at en elev og hans foresatte hadde varslet om mobbing ved den aktuelle skolen over lang tid, uten at skolen hadde iverksatt adekvate tiltak for å bringe ondet til opphør.  Etter hvert valgte familien å påklage forholdet til Statsforvalteren i Vestland som brudd på opplæringsloven kap. 9A.

Statsforvalteren konkluderte med at skolen ikke hadde oppfylt sine forpliktelser og påla skolen å iverksette fire konkrete tiltak:

• Gjennomføre de undersøkelsene som var nødvendige for å klarlegge hvordan eleven oppfattet sitt skolemiljø, relasjonene mellom vedkommende og andre elever samt avklare hvorfor eleven fortsatt hadde den negative opplevelsen av skolemiljøet.
• Formulere en helhetlig problemskildring ut fra undersøkelsene.
• Vurdere og velge tydelige, konkrete og egnede tiltak som møtte problemskildringen og sikret eleven et trygt og godt skolemiljø, hvor eleven skulle høres i forhold til valg av tiltak.
• Evaluere og revidere aktivitetsplanen systematisk.

Til for romslige frister og tilleggsfrister med tilhørende veiledning fra Statsforvalteren, maktet ikke skolen å levere materielt og tidsriktig på Statsforvalterens pålegg.  I februar ga derfor Statsforvalteren forhåndsvarsel om tvangsmulkt dersom skolen ikke svarte opp som pålagt.  Da heller ikke denne fristen ble overholdt, var tvangsmulkten et faktum.

Det rettslige bakteppet

Opplæringslovens kap. 9A regulerer elevenes skolemiljø og betegnes gjerne som «elevenes arbeidsmiljølov» i dagligtale.

Særlig sentral er den såkalte «generalklausulen» i § 9A-2, som knesetter et krav om at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring».

Elevenes krav til et sikkert og mobbefritt skolemiljø er svært strenge og utfylles ved de øvrige bestemmelsene i kap. 9A, hvor det fremkommer at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.  Skolen plikter å forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene.

Alle som arbeider på skolen, plikter å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig.  Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.  I alvorlige tilfeller plikter rektor å varsle skoleeieren og hvor det er mistanke  om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken.

Når en elev selv sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det same gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.  Skolen skal sørge for at alle involverte elever blir hørt og hva som er best for elevene, skal vær et grunnleggende hensyn i skoles arbeid.

I tråd med Statsforvalterens vedtak ovenfor følger det av loven at skolen skal utarbeide en skriftlig plan når den plikter å iverksette tiltak i en sak. I planen skal det stå

• hvilket problem planen tilsikter å løse,
• hvilke tiltak skolen har planlagt,
• når tiltakene skal gjennomføres,
• hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og
• når tiltakene skal evalueres .Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

Skolen har en streng og absolutt bevisbyrde i f.t. å dokumentere at samtlige av disse lovpålagte kravene er etterfulgt.  Dersom en elev eller dennes foresatte mener at skolen ikke har sikret han/henne et trygt og godt skolemiljø saken meldes til Statsforvalteren etter at saken er tatt opp med rektor.

Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt sine lovbestemte aktivitetsplikter.  Dersom Statsforvalteren finner at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan det vedtas hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det skal settes en frist for gjennomføring av vedtaket.

Vedtaket kan ikke påklages av skolen og dersom det ikke følges opp, kan Statsforvalteren sikre gjennomføring ved å vedta tvangsmulkt for skoleeier etter opplæringsloven § 9 A-13.  Mulkten løper inntil vedtaket er oppfylt og vil ikke ble stanset med mindre det er umulig å rette seg etter og dette ikke er noe som kan lastet skolen (utenfor skolens kontroll).  Som nevnt i ingressen vil det her ikke være tilstrekkelig at vedtaket er kostnads- eller arbeidskrevende. Videre gjelder det bare forhold som oppstår etter at vedtaket er truffet.

Det aktuelle vedtaket

I den aktuelle saken fra Vestland var det på det rene at skolen hadde oversittet en rekke av Statsforvalterens gjentatte frister og i og med at eleven hadde opplevd rettsstridige krenkelser i en årrekke uten at skolen hadde tatt tilstrekkelige grep, så Statsforvalteren svært alvorlig på dette.  Statsforvalteren fant det klart at skolen hadde hatt rimelig tid på seg til å følge opp og rette seg etter de tydelige påleggene den hadde mottatt og fått veiledning på og fremholdt at det ikke forelå noen umulighetssituasjon.

Statsforvalteren la særlig vekt på at skolestyret som skoleeier hadde vært helt fraværende i saken og mente dermed det stod på manglende vilje, og evne, fra skolens side til å gjennomføre påleggene.  Dette
var forhold Statsforvalteren mente skoleeier måtte bære det fulle ansvar for.

Som følge av dette fant Statsforvalteren at vilkårene for å pålegge tvangsmulkt etter opplæringsloven
§ 9 A-13 var oppfylt.  Ved utmålingen så Statsforvalteren hen til praksis fra barnevernområdet, hvor mulkten ikke være mindre enn kr. 10 000 og ikke større enn 100 000 kr.  Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, ut fra de konkrete forhold og alvorligheten av overtredelsene i saken, kom Statsforvalteren etter dette til at kr. 25 000 per uke var en rimelig og forholdsmessig sats for mulkten.  I denne forbindelse ble det lagt vekt på at tvangsmulkt ble ansett helt nødvendig å sikre at den aktuelle eleven fikk et trygt og godt skolemiljø.

Mulkten tok til å løpe fra tirsdag 15. mars og ville fortsette å løpe frem til alle påleggene i vedtaket om skolens aktivitetsplikt var oppfylt.  Vedtaket var endelig, og kunne ikke påklages, men kan på vanlig måte overprøves av domstolene.   I skrivende stund er det det ikke kjent for oss om skolen har valgt o bringe saken inn for retten, men som nevnt følger det av Bergens Tidende sitt oppslag at mulkten alt i alt akkumulerte seg til hele kr. 300 000,-.

Hva er konsekvensene av vedtaket?

Vedtaket er selvsagt svært alvorlig for den involverte skolen, som ifølge premissene sviktet i sin oppfølgning på tross av atskillige forsøk.  Avgjørelsen føyer seg imidlertid også inn i en utvikling hvor det stilles stadig strengere krav til hva som kreves av skolene og hvor det etter hvert er mer eller mindre utelukket for en skole å anføre at det ikke er praktisk mulig å iverksette avvergende tiltak etter loven.  Det synes i bunn og grunn å være nokså bred enighet om at kravene etter hvert er mer eller mindre objektive.

Selv om skolene heldigvis er langt flinkere enn tidligere på å følge opp i samsvar med lovkravene er det dessverre all grunn til å tro at utviklingen med betydelige tvangsmulkter vil fortsette.  Dette er et effektivt individual- og allmennpreventivt tiltak som tvinger skoler og skoleeiere til å ta skolemiljøet på alvor og som gjør at det kan vise seg svært kostbart å avstå fra regulære tiltak med økonomiske begrunnelser.

Parallelt med denne utviklingen ser vi også en stadig utvikling i retning av at flere elever fremmer krav om erstatning mot skoleeier som følge av at denne ikke etterkommet kravene i kap. 9A.  I en situasjon hvor man beveger seg i retning av en objektivisering av lovens krav til tiltak innebærer dette også at det parallelt utvikler seg en erstatningspraksis hvor kravene etter culpanormen (kravet til uaktsom handling) etter hvert er så strenge at man reelt snakker om et objektivt ansvar (ansvar uten skyld) på en rekke områder.  Dette må etter hvert tas på strengeste alvor av offentlige og private skoleeiere dersom man skal unngå mer eller mindre økonomisk katastrofale erstatningsforpliktelser.

Til siste må det i denne sammenhengen nevnes at de strenge pliktene etter opplæringslova kap. 9A også er sanksjonert med straffansvar, hvor det er presisert at ikke bare skoleeieren men også rektor personlig kan straffes med bøter eller fengsel for handlinger eller unnlatelser etter loven.  Vi har ikke registrert at slike anmeldelser har tiltatt sammen med den øvrige utviklingen, men det er all mulig grunn til å tro at også dette er noe man vil se mer av fremover.  Signalene fra Statsforvalterene tilsier at også påtalemyndigheten vil prioritere slike forhold, slik man ser på arbeidsmiljølovens område.

Vi i Eurojuris Haugesund arbeider jevnlig med saker som dette, så vel som representanter for skoler og skoleeiere som for elever.  Dersom du har en sak som elev eller forelder, eller du som skoleeier ønsker bistand i en konkret sak er det bare å kontakte oss for en uforpliktende samtale via e-post haugesund@eurojuris.no eller via telefon  52 70 10 30.

Vi tilbyr også løpende kursing av skoler/ skoleeiere og ansatte i skoleverket for å styrke bevisstheten omkring hvilke regler som gjelder og hva som kan og må gjøres for å ivareta lovens strenge vilkår.  Ta gjerne kontakt med oss for et uforpliktende tilbud.

• Thor Harald Eike (H)