Betalingsproblemer som følge av coronatiltakene? Be om gjeldsforhandling tidligst mulig
De statlige tiltakene for å begrense spredningen av coronasmitte er de mest omfattende vi har opplevd etter 2. verdenskrig. For mange næringsdrivende og privatpersoner får dette også svært alvorlige økonomiske konsekvenser.
Dersom du sliter med å betjene gjelden din og å betale regningene dine som følge av krisetiltakene er rådet vårt enkelt: ta kontakt med kreditorene dine snarest mulig og forhandle frem en gjeldsordning. Får du ikke gjennomslag for frivillige løsninger, er det mulig å søke offentlig gjeldsforhandling.
Hva innebærer gjeldsforhandling?
En skyldner som får betalingsvansker og ikke kan betjene sine løpende økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære offentlig gjeldsforhandling dersom han ikke makter å fremforhandle en privat løsning med sine kreditorer. Gjennom gjeldsforhandlingen vil det kunne oppnås en gjeldsordning som begrenser kreditorenes adgang til å begjære konkurs eller til å få utlegg og/eller begjære tvangssalg hos skyldner. Samtidig blir skyldneren underlagt sterke restriksjoner, med begrensninger i muligheten for å disponere over sine midler.
Forhandlingene kan gjennomføres av debitor på egen hånd eller ved hjelp av /via en fullmektig, eventuelt en offentlig eller privat gjeldsrådgiver for privatpersoner. For næringsdrivende tør vi imidlertid våge den påstand at forhandlinger uten advokatbistand gjennomgående vil være å «spare seg til fant».
Privat – utenrettslig – gjeldsforhandling
Det er viktig å være oppmerksom på at hovedregelen her som ellers er full avtalefrihet. I prinsippet er det altså ingen begrensninger i hvilke avtaler debitor kan gjøre med sine kreditorer, så lenge disse ikke strider mot «lov og ærbarhet».
Vår erfaring er at langt de fleste kreditorer foretrekker en frivillig gjeldsordning fremfor offentlige ordninger. Dersom en debitor skal kunne ha reelle forhåpninger om å komme i mål med en frivillig avtale, er imidlertid forutsetningen gjennomgående at man kontakter kreditorene på et tidligst mulig tidspunkt, med realistiske tilbud som viser at man legger alt man har i potten for en løsning. Skambud fra debitorer med bæreposene fulle av misligholdte regninger fører ikke til annet enn naturlig irritasjon hos kreditorene og vil gjennomgående være «spikeren i kista» for avtaleløsninger.
Offentlig gjeldsforhandling
Tidligere var muligheten for å oppnå offentlig gjeldsordning forbeholdt selskaper og næringsdrivende. I 1992 ble det imidlertid åpnet for at også privatpersoner kan søke og oppnå tvungen gjeldsordning.
Gjeldsforhandling for næringsdrivende
Offentlig gjeldsforhandling for næringsdrivende reguleres av lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) av 8. juni 1984, hvor reglene er inntatt i første og tredje del.
Formålet med forhandlingene vil kunne være få innvilget hel eller delvis gjeldsettergivelse/sletting eller at man får endringer og/eller lettelser i lånebetingelsene som sikrer at det lar seg gjøre å nedbetale restgjelden på ordinært / avtalt vis.
I korte trekk fremsettes begjæringen om gjeldsforhandling for tingretten, hvoretter det opprettes en såkalt «gjeldsnemnd» som utarbeider et forslag til gjeldsordning sammen med debitor. Gjeldsordningen kan enten gå ut på at debitor får betalingsutsettelse (moratorium) eller at gjelden reduseres (akkord).
Dersom samtlige kreditorer aksepterer forslaget, avsluttes forhandlingen med en frivillig gjeldsordning. Selv om ikke alle kreditorene skulle akseptere forslaget, kan likevel et flertall av kreditorene under nærmere angitte vilkår påtvinge mindretallet en gjeldsordning. I så tilfelle sier man at det er oppnådd en tvungen gjeldsordning.
I korte trekk innebærer gjeldsordningen at kreditorenes adgang til å begjære konkurs, etablere utlegg eller begjære tvangssalg er sterkt redusert. Til gjengjeld vil debitor være underlagt gjeldsnemdas oppsyn, med sterkt begrenset anledning til å disponere over egne midler.
Gjeldsforhandling for privatpersoner
For privatpersoner reguleres offentlig gjeldsordning av gjeldsordningslova datert 17.07.1992. Også etter denne loven er formålet å sikre at debitor få kontroll over økonomien sin, men da slik at dette skjer gjennom en avtale om å nedbetale mest mulig i løpet av en avgrenset periode (som hovedregel fem år) mot sletting av restgjelden. Ordningen omfattar alle typer gjeld også til det offentlige.
Søknad om gjeldsordning fremsettes for namsmannen. Dersom det åpnes gjeldsforhandling, bistår namsmannen med utferdigelse av et utkast til betalingsordning som blir sendt kreditorene for vurdering. Dersom forslaget ikke godtas, kan det alternativt fastsettes en ordning via tingretten.
Grunnvilkåret for å kunne oppnå gjeldsordning er at debitor er permanent ute av stand til å betale for seg og at en ordning heller ikke virker urimelig eller støtende på andre. Det vil også bli stilt krav om at debitor må ha gjort forsøk på å løse gjeldsproblemene utenrettslig før det søkes gjeldsordning.
Debitor vil som hovedregel ha rett til å beholde en bolig av rimelig størrelse og standard, men bare den delen av boliggjelden som ligger utenfor takstverdien vil bli slettet som følge av gjeldsordningen. Tanken er at boliggjelden omtrent skal svare til boligverdien når gjeldsordningen er over.
Loven åpner også for at en i enkelte tilfeller kan beholde en privatbil, såfremt denne er av nøktern verdi og nødvendig på grunn av arbeidssituasjonen, sykdom eller funksjonshemming.
Etter gjeldsordningsloven har alle som oppnår gjeldsordning rett til å beholde et rimelig beløp til egen forsørging. I tillegg til dekning av nøkterne boutgifter kan det avsettes midler til nødvendige forbruksutgifter, eller livsopphald, etter satser som fastsatt i en egen forskrift.
