Brexit – hva nå Norge?

Etter lange og harde forhandlinger kom EU og UK omsider i mål med en Brexit-avtale like før jul.  Avtalen ble godkjent av det britiske parlamentet 23 timer før fristen løp ut og sikrer at Storbritannia forlater EU uten dramatikk ved årsskiftet.

Selv om konsekvensene for norske virksomheter er vesensforskjellige fra «hard Brexit»-alternativet er det åpenbart at det med dette blir en ny hverdag for alle fra 1. januar 2021 av.  Norske myndigheter søker å bistå med løpende informasjon via sine Brexit-sider på nettet og vi har samlet noe av det nyeste i så måte i denne artikkelen.

Vil du vite mer om konsekvensene av Brexit for din virksomhet eller deg personlig, finner du omfatende og god informasjon på regjerningens samleside om Brexit.  Du finner også løpende oppdateringer på britiske myndigheters nettsider.  NHO har utarbeidet en solid huskeliste hvor de viktigste næringsmesige konsekvensene av Brexit er omtalt.

Trenger du konkret bistand for å avklare reglene for din virksomhet, kan du kontakte oss.  Gjennom vår tilslutning til Eurojuris International har vi løpende tilgang til våre kollegaer i den britiske Eurojuris-grenen LawNet og vi vil dermed kunne sikre deg rask, effektiv og prisgunstig avklaring av de fleste problemstillinger som dukker opp etter at Brexit er en realitet for oss alle.

Forhandlinger om en frihandelsavtale

Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det ikke var mulig å rekke denne fristen ble det i november 2020 fremforhandlet en midlertidig vareavtale mellom partene.

Den midlertidige avtalen er basert på «no deal»-vareavtalen som ble inngått mellom Norge/Island og UK 2. april 2019 for det tilfelle at UK ville forlate EU ved en «hard Brexit» (uten en utmeldingsavtale mellom UK og EU).  Sentralt for Norge i så måte var å unngå toll på industrivarer etter 31.12.2020, samtidig som partene kunne fortsette å forhandle om en permanent frihandelsavtale.

Midlertidig vareavtale – oversikt

Ved interimavtalen er altså den midlertidige markedsadgangen for varehandel videreført fra 1. januar 2021, slik at det ikke blir innført noen ny toll på industrivarer når Storbritannia forlater EU ved årsskiftet.  Samtidig er partene enige om å videreføre forhandlingene om en permanent frihandelsavtale, med sikte på en snarest mulig avklaring.

På sine hjemmesider nevner Regjeringen enkelte eksempler på fremtiden under den midlertidige vareavtalen:

Britiske borgere som flytter til Norge etter 1. januar må søke om oppholdstillatelse som tredjelandsborgere.

Prisene for mobilbruk i utlandet blir i utgangspunktet fastsatt av mobiloperatørene. Det er ingen indikasjoner på om at prisene vil stige etter Brexit.

Veterinær grensekontroll for blant annet sjømat innføres stegvis i løpet av første halvår. Norge vil imidlertid innføre veterinær grensekontroll på varer fra Storbritannia fra årsskiftet.

Britiske myndigheter har gitt uttrykk for at det kan bli forsinkelser for vareflyten ved britiske grenser.

Bedrifter vil ikke ha en automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.

Aksjeloven og allmennaksjeloven stiller krav om tilknytning til Norge eller EØS for daglig leder og minst halvparten av styret. Dette fører til at 800 norske selskaper må bytte ut daglig leder og/eller styremedlemmer fra 1. januar 2021. NFD har mulighet til å gi dispensasjon fra kravet.

I denne artikkelen skal vi peke på noen mer generelle konsekvenser av avtalen, med bagrunn i regjeringens informasjon.

Nærmere om de midlertidige reglene

Den direkte konsekvensen av Brexit er at norske virksomheter taper de forutsigbare reglene for fri bevegelse av varer og tjenester innenfor EØS-området, med den rettssikkerheten vi har vendt oss til under EØS-avtalen.  Målsettingen er som nevnt å fremforhandle en frihandelsavtale som kan ivareta disse forholdene, men det er åpenbart at en slik avtale aldri kan erstatte det integrerte samarbeidet som er etablert ved EØS-avtalen.  Norske virksomheter må derfor innstille seg på at handelen med UK ikke vil foregå så sømløst som tidligere og belage se på nye hindre når Storbritannia nå ikke lenger er en del av EU sitt indre marked.

Hovedinnhold

Inntil den nye frihandelsavtalen er på plass sikrer den midlertidige avtalen norske virksomheter på en rekke områder:

  • Alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer, videreføres.
  • Tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres der handel har funnet sted.
  • Opprinnelsesreglene i EØS-avtalen videreføres.
  • For øvrige områder vil handel foregå på WTO-vilkår. Det gjelder blant annet for handelen med tjenester og investeringer.

Toll

Positivt vil vilkårene for å kreve lavere toll under vareavtalen videreføres som i dag.  Frykten for kaos og køer på grenseovergangene er eliminert ved at norske virksomheter kan fortsette å bruke eksisterende felles transitteringsprosedyre (og NCTS), og det vil fortsatt være godt samarbeid mellom tollmyndighetene.

For import til Norge fra UK, vil tollsatsene i hovedsak forbli uendret. Under den midlertidige avtalen vil norske virksomheter være berettiget til å kreve preferansetoll for opprinnelsesvarer fra Storbritannia og norske og britiske eksportører vil fortsatt kunne benytte materialer fra hele EØS-området i sin produksjon (vel og merke slik at «EØS-opprinnelse» ikke kan benyttes mellom Norge og UK).  Videre opprettholdes adgangen til kumulasjon av opprinnelsesmaterialer fra EU og PEM-området under nærmere bestemte regler.

Reglene for toll ved eksport til UK finner du på britiske myndigheters hjemmesider.   Den midlertidige avtalen sikrer imidlertid at gjeldende tollsatser (preferansetoll) videreføres også for norsk eksport til Storbritannia.

Vær oppmerksom på at det vil kunne bli gjort endringer i regelverk for varer med restriksjoner ved imort/eksport til/fra Norge og UK.

Negativt vil det bli gjort endringer innenfor områdene hvor UK ikke lenger vil samarbeide integrert med EU. Dette innebærer bl.a. at det innføres en ny plikt til elektronisk forhåndsvarsling for all frakt av varer direkte til og fra UK, endringer for varer som er underlagt EU/EØS-regelverk (eksempelvis dyr, mat og legemidler) og at tollsamarbeidet under GSP-ordningen for utviklingsland opphører.  Erstatnings- opprinnelsesbevis for GSP-varer utstedt i UK vil følgelig ikke lenger kunne aksepteres og materialer fra UK som inngår i et eksportert GSP-produkt til Norge, vil bli ansett som tredjelandsmaterialer.

Det er per i dag uklart hvilke regler som vil gjelde for frakt av varer til og fra Nord-Irland.

Les mer om de nye reglene på Tolletatens sider.

Skatt

EØS-avtalen innebærer at norsk skattelovgivning inneholder bestemmelser som sikrer handel mellom Norge og EØS-stater en gunstigere skattemessig behandling enn det som er tilfellet for tredjestater.  Etter Brexit omfattes ikke lenger Storbritannia av disse særordningene, hvoretter UK i utgangspunktet blir å regne som tredjestat.

Omfanget av skattemessige konsekvenser begrenses til en viss grad av at Norge og UK allerede har en skatteavtale med UK, som gjelder uavhengig av Brexit og som bl.a. avverger dobbeltbeskatning av skattytere.  Les mer om dette og annet på Skatteetatens hjemmeside.

Selskapsrettslige konsekvenser

I h.t. EØS-reglene plikter daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak å enten være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat, jfr. aksjeloven § 6-11, allmennaksjeloven § 6-11 og samvirkelova § 75.   Tilsvarende gjelder for medlemmer av bedriftsforsamlingen, jfr. allmennaksjeloven § 6-36.  I stiftelsesloven § 27 er det fastsatt at halvparten av styrets medlemmer være bosatt i Norge, eller være både statsborgere av og bosatt i en EØS-stat.

For å avjhjepe følgene av disse endringene ble britiske borgere likestilt med EU-borgere i forsrift 10.04.2019 nr. 477, men disse reglene opphørte 1. januar 2021.  Tanken bak dette var at forskriften da skulle avløses av nye regler i frihandelsavtalen partene forhandlet om, men når vi nå fortsatt står uten en slik avtale er vi dermed også igjen uten harmonisrringsregler.

Inntil vi får en frihandelsavtale vil altså ikke lenger britiske statsborgere bosatt i EØS eller UK og/eller EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia oppfylle ovennevnte krav.   Ifølge Regjeringen arbeides det med en lovendring som igjen likestiller UK-borgere med EØS-borgere, men på grunn av begrensningene i WTO-regelverket er lovendringen betinget av at det også inngås en frihandelsavtale.

Det vil være mulig å søke dispensasjon for «venteperioden», via departementets skjema for søknad om dispensasjon (finnes også på engelsk ).  Hvor enkelt det vil være å få slike søknader innvilget etter 31. desember 2020 er imidlertid noe uklart p.t.

Les mer om de selskapsrettslige konsekvensene her.

Tekniske kvalitetskrav 

UK besluttet å akseptere CE-merkede varer som oppfyller kravene i EØS-reglene som tilfredsstillende inntil 1. januar 2022, forutsatt at CE-reglene samsvarer med de tilsvarende britiske reglene.  UK vil også akseptere samsvarsvurderinger fra tekniske EØS-kontrollorgan i denn eperioden.  For mer informasjon i så måte kan du lese denne veiledningen fra britiske myndigheter.

Motsatt vil ikke EØS-land (herunder Norge) uten videre akseptere produkter godkjent av britiske kontrollorgan.  EØS-regelverket forutsetter at det tekniske kontrollorganet er utpekt i/av et EØS-land, selv om varen allerede er godkjent av et teknisk kontrollorgan i UK.  Her vil det være anledning til å inngå avtaler mellom produsentene, britiske kontrollorganer og tekniske kontrollorganer i EØS-land om ansvaret for samsvarsvurderingssertifikater.

GDPR

EØS-reglene oppstiller krav om at personopplysninger sikres en tilfredsstillende beskyttelse når de overføres til land utenfor EØS-området.  Overføring av opplysninger fra Norge til UK skal følge de samme reglene som overføring fra andre EØS-land til UK og dersom ingen annen ordning kommer i stand mellom EU og UK, må overføring av personopplysninger baseres på EUs standardavtaler eller andre gjeldende regler.