EUs taksonomi for økonomiske aktiviteter
Hører du til blant dem som tror at taksonomi er en sykdom og som fortsatt får lange, engstelige blikk når temaet bringes på banen? Da er det på høy tid at du setter deg inn i hva betegnelsen innebærer, for dette er et økonomisk system som kommer til å berøre oss alle de neste tiårene.
Gjennom sin «Green Deal» skal EU sikre at det foretas omfattende investeringer i grønne prosjekter på vegen mot et utslippsfritt Europa innen 2050. I denne prosessen må investeringer klassifiseres for å unngå at miljøskadelige aktiviteter «grønnvaskes». Det er dette klassifiseringssystemet som har fått betegnelsen EUs taksonomi for økonomisk aktivitet.
Hva er Eu sin taksonomi?
EU sin taksonomi (EU taxonomy for sustainable activities) for økonomisk aktivitet er i korte trekk et system for klassifisering av økonomiske aktiviteter som bærekraftige i h.t. nærmere angitte miljømål og krav for økonomiske sektorer med aktiviteter.
Systemet står sentralt i «EU Green Deal» (EU sin strategi for grønn vekst) og ble lansert så sent som i 2020. Gjennom taksonomimodellen ønsker EU å legge til rette for en grønn omstilling via et fremtidig, bærekraftig finanssystem som er tydelig innrettet mot investeringer. Ved hjelp av klart definerte miljømål er den bærende tanken at man skal bidra aktivt til å flytte investeringer og kapital fra forurensende, ikke-fornybare, virksomheter til mest mulig «grønne» virksomheter med bærekraftige aktiviteter.
Hvorfor er taksonomien relevant for deg?
Direkte retter taksonomisystemet seg først og fremst mot banker og andre finansieringsinstitusjoner som yter lån til virksomheter innenfor EU/EØS-området. I og med at systemet oppstiller klare bærekraft-betingelser som vil gjelde i enhver finansieringssammenheng, vil imidlertid dette naturlig nok være vel så viktig for lånekundene. Kort sagt vil låntakerne bli målt etter taksonomisystemet for å avklare hvor bærekraftig deres virksomhet er; med grunnlag i disse analysene vil man deretter oppnå gunstigere betingelser jo «grønnere» man er.
Det er antatt at taksonomien vil få stor betydning for en rekke virksomheter som i dag er svært sentrale for så vel norsk som annen europeisk økonomi. Derfor pågår det også en politisk kamp om definering av rammer og premisser for taksonomien innenfor EU/EØS. At systemet kommer for fullt og får betydning for de fleste store næringsvirksomheter med løpende kapitalbehov er det imidlertid ingen tvil om.
Hva går taksonomien ut på?
EUs Green Deal for bærekraftig økonomisk aktivitet, baseres på tre pilarer:
- Foretak innenfor finans- og banksektoren, samt større foretak, vil bli pålagt å rapportere hvilke deler av sin omsetning som stammer fra bærekraftige aktiviteter.
- Det vil bli innført nye regler, hvor bærekraft blir en del av regelverket for bank og finans. Bl.a. vil man måtte rapportere på forvaltning og risikostyring i tilknytning til bærekraftige investeringer.
- Det innføres et nytt system for klassifisering av bærekraft, EU sin taksonomi, som skal gi grunnlag for bærekraftstiltak.
I utgangspunktet bygger taksonomien på seks klart definerte mål for bærekraftige virksomheter:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensning
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Dersom en virksomhet skal kunne klassifiseres som økonomisk bærekraftig og dermed oppnå de beste finansieringsbetingelsene, fastsetter taksonomisystemet at den må bidra til minimum ett av disse seks miljømålene. Samtidig kreves at virksomheten ikke må være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene. Endelig må virksomhetene oppfylle nærmere bestemte minimumsvilkår for sosiale rettigheter.
Arbeidet og den aktive, politiske kampen innenfor EU/EØS er knyttet til den nærmere definisjonen av premissene for og innholdet i de seks miljømålene, samt til terskelverdier for hvilke virksomheter som omfattes. Det er allerede utarbeidet tekniske kriterier for de første to målene på listen ovenfor og EU sin ambisiøse målsetting er at kriteriene for de øvrige skal være på plass allerede innen 1. januar 2023.
Da taksonomien ble lansert 1. januar 2021 hadde EU utarbeidet tekniske kriterier for syv økonomiske sektorer. Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke er virksomheten i sin helhet som vurderes, men de ulike aktiviteter denne utøver. Det vil si at et selskap kan ha ulike deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike kriterier.
I skrivende stund er følgende sektorer klassifisert som bærekraftige:
- Landbruk og skogbruk
- Eiendom, bygg og anlegg
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
- Transport og lagring
- Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
- Industri
- Vannforsyning, avløp og renovasjon
Planen og målet er at andre økonomiske sektorer vil få tilsvarende, spesifiserte kriterier i løpet av et par år.
Taksonomiens betydning for norske virksomheter
En utfordring for mange av dagens virksomheter er at de opererer innenfor sektorer som er umulige å omstille til «grønne» og bærekraftige etter ovennevnte mål. De vil da naturlig nok ikke få sektorspesifikke krav og dermed falle innenfor kategorier av næringsvirksomhet som er vanskeligst, dyrest og minst lønnsomt å finansiere. Her blir det særlig spennende for oss i Norge hvor olje- og gassindustrien med tilhørende leverandørindustri innplasseres og hvilke terskler og unntak som impliseres i rammevilkårene.
Foreløpig omfatter regelverket bare store selskaper. Per i dag omfatter informasjonsplikten virksomheter som er notert på regulerte markeder (børsen), som overstiger to av tre terskler:
- Omsetning større enn 20 mill. Euro
- Balansesum større enn 40 mill. Euro
- 500 ansatte
Tersklene regnes per selskap og per konsern og selskaper notert på Oslo Børs sin markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er foreløpig ikke omfattet. Reglene for hvem som omfattes er imidlertid under revisjon og det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021.
Det er allerede på det rene at virksomheter innenfor olje- og gassindustrien gjennomgående ikke vil defineres som bærekraftige uten karbonfangst og -lagring, noe som har medført at industrien satser stort på såkalt CCS (Carbon Capture and Storage). Samtidig har vi sett at heller ikke den grønneste delen av vår energiproduksjon – vannkraften – uten videre vil kunne defineres som bærekraftig med mindre det iverksettes tiltak for miljøsikring for å begrense skadevirkningene av utbyggingen.
Vil du vite mer om taksonomi?
EU sitt taksonomisystem er spennende og heldigvis lettere tilgjengelig enn mye av det andre regelverket som pumpes ut fra Brüssel fordi det skrives så mye om dette nasjonalt og internasjonalt.
Dersom du vil ha en lett tilgang til gode kildehenvisninger, anbefales Heidi Rapp Nilsen og Jo Halvard Hallerakers artikkel «EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet» i SNL. NHO oppdaterer også løpende om innhold og utvikling på sine hjemmesider.
