Google tapte «rett til å bli glemt»-sak i UK

En nylig avsagt dom i High Court, UK, åpner muligheten for at de store internettselskapene kan bli pålagt å fjerne uønsket informasjon om enkeltpersoner av personvernhensyn.  Ettersom dommen bygger på EUs databeskyttelsesregler er den høyst aktuell også for oss i Norge.

Ønsker du hjelp til å få slettet uønsket informasjon om deg, kan våre personvernadvokater hjelpe.

 

Den britiske High Court avsa nylig dom mot Google i to saker hvor saksøkerne anklaget søkemotoren for å krenke deres «rett til å bli glemt» for forbrytelser de begikk for mer enn 10 år siden. 

Internettselskapet var saksøkt av to uavhengige forretningsmenn, som begge hevdet at Googles avslag på krav om å fjerne søkeresultater vedrørende deres avsonede straffer representerte et misbruk av deres private informasjon under EUs databeskyttelseslover.

Den ene av forretningsmennene fikk medhold i sitt krav, som gjaldt sletting av publiserte data om en 10 år gammel dom for urettmessig avskjæring av kommunikasjon.  Den andre, som var dømt for medvirkning til en mer alvorlig forbrytelse ad forfalskning, fikk imidlertid avslag på sitt krav om de-indeksering av materiale som var publisert online.

Retten begrunnet distinksjonen med henvisning til at den første saksøkeren hadde «vist seg berettiget» etter å ha sonet seks måneder i fengsel for sin forbrytelse mens den andre, som hadde sonet en straff på fire år, ikke hadde endret sin adferd og fortsatte å «villede publikum». 

Dommene var de første av sitt slag i England og følger opp en EU-domstolsavgjørelse fra 2014 mot Google Spania, ad det samme EU-rettslige prinsippet om «rett til å glemme».  Jim Killock fra kampanjegruppen for digitale rettigheter, Open Rights Group, har i så henseende uttalt om dommen:

Retten til å bli glemt er ment å gjelde for informasjon som ikke lenger er relevant, men uforholdsmessig påvirker en person.  Retten må balansere allmennhetenes rett til å få tilgang til historisk informasjon opp mot den konkrete effekten på personen og den offentlige interesse.

I den spanske saken avveide EU-domstolen hensynet til det individuelle personvern mot offentlighetens interesser og konkluderte med at historisk personlig informasjon, hvis den nå var å anse som «irrelevant», skulle kunne kreves fjernet på individets anmodning.  Google har opplyst at man i etterkant  har fjernet 800.000 sider fra søkeresultatene, og mottatt 2,4 millioner «rett til å bli glemt» forespørsler.  Etter de siste britiske avgjørelsene uttalte en talsmann for Google:
Vi jobber hardt for å overholde retten til å bli glemt, men vi tar godt vare på ikke å fjerne søkeresultater som er av offentlig interesse.  Vi er glade for at retten anerkjente vår innsats på dette området, og vil avgjørelsene som er fattet i denne saken.

Britiske advokater har betegnet avgjørelsen som utslag av «sunn fornuft» og en advokat uttalte at «Internettet bør ikke brukes som en konstant påminnelse om hva du pleide å være, men ikke lenger er. Men hvis du prøver å skjule fortiden din slik at du kan gjenta din lovbrudd, vil ikke retten akseptere det. »

Ettersom nettbasert tilstedeværelse og digital informasjon blir en stadig viktigere del av folks faglige og personlige liv, anerkjenner regler som «rett til å bli glemt» et skifte i retning av større beskyttelse for enkeltpersoners online identiteter.   Professor i privatrett ved Oxford University, Alessandro Mantelero, sier at retten til å bli glemt har utviklet seg til en rettslig håndheving av enkeltpersoners rett til å «bestemme utviklingen av livet på en autonom måte, uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som en konsekvens av en bestemt handling utført i fortiden .»

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]