Google tapte «rett til å bli glemt»-sak i UK

En nylig avsagt dom i High Court, UK, åpner muligheten for at de store internettselskapene kan bli pålagt å fjerne uønsket informasjon om enkeltpersoner av personvernhensyn.  Ettersom dommen bygger på EUs databeskyttelsesregler er den høyst aktuell også for oss i Norge.

Ønsker du hjelp til å få slettet uønsket informasjon om deg, kan våre personvernadvokater hjelpe.

 

Den britiske High Court avsa nylig dom mot Google i to saker hvor saksøkerne anklaget søkemotoren for å krenke deres «rett til å bli glemt» for forbrytelser de begikk for mer enn 10 år siden. 

Internettselskapet var saksøkt av to uavhengige forretningsmenn, som begge hevdet at Googles avslag på krav om å fjerne søkeresultater vedrørende deres avsonede straffer representerte et misbruk av deres private informasjon under EUs databeskyttelseslover.

Den ene av forretningsmennene fikk medhold i sitt krav, som gjaldt sletting av publiserte data om en 10 år gammel dom for urettmessig avskjæring av kommunikasjon.  Den andre, som var dømt for medvirkning til en mer alvorlig forbrytelse ad forfalskning, fikk imidlertid avslag på sitt krav om de-indeksering av materiale som var publisert online.

Retten begrunnet distinksjonen med henvisning til at den første saksøkeren hadde «vist seg berettiget» etter å ha sonet seks måneder i fengsel for sin forbrytelse mens den andre, som hadde sonet en straff på fire år, ikke hadde endret sin adferd og fortsatte å «villede publikum». 

Dommene var de første av sitt slag i England og følger opp en EU-domstolsavgjørelse fra 2014 mot Google Spania, ad det samme EU-rettslige prinsippet om «rett til å glemme».  Jim Killock fra kampanjegruppen for digitale rettigheter, Open Rights Group, har i så henseende uttalt om dommen:

Retten til å bli glemt er ment å gjelde for informasjon som ikke lenger er relevant, men uforholdsmessig påvirker en person.  Retten må balansere allmennhetenes rett til å få tilgang til historisk informasjon opp mot den konkrete effekten på personen og den offentlige interesse.

I den spanske saken avveide EU-domstolen hensynet til det individuelle personvern mot offentlighetens interesser og konkluderte med at historisk personlig informasjon, hvis den nå var å anse som «irrelevant», skulle kunne kreves fjernet på individets anmodning.  Google har opplyst at man i etterkant  har fjernet 800.000 sider fra søkeresultatene, og mottatt 2,4 millioner «rett til å bli glemt» forespørsler.  Etter de siste britiske avgjørelsene uttalte en talsmann for Google:
Vi jobber hardt for å overholde retten til å bli glemt, men vi tar godt vare på ikke å fjerne søkeresultater som er av offentlig interesse.  Vi er glade for at retten anerkjente vår innsats på dette området, og vil avgjørelsene som er fattet i denne saken.

Britiske advokater har betegnet avgjørelsen som utslag av «sunn fornuft» og en advokat uttalte at «Internettet bør ikke brukes som en konstant påminnelse om hva du pleide å være, men ikke lenger er. Men hvis du prøver å skjule fortiden din slik at du kan gjenta din lovbrudd, vil ikke retten akseptere det. »

Ettersom nettbasert tilstedeværelse og digital informasjon blir en stadig viktigere del av folks faglige og personlige liv, anerkjenner regler som «rett til å bli glemt» et skifte i retning av større beskyttelse for enkeltpersoners online identiteter.   Professor i privatrett ved Oxford University, Alessandro Mantelero, sier at retten til å bli glemt har utviklet seg til en rettslig håndheving av enkeltpersoners rett til å «bestemme utviklingen av livet på en autonom måte, uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som en konsekvens av en bestemt handling utført i fortiden .»

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]