Google tapte «rett til å bli glemt»-sak i UK

En nylig avsagt dom i High Court, UK, åpner muligheten for at de store internettselskapene kan bli pålagt å fjerne uønsket informasjon om enkeltpersoner av personvernhensyn.  Ettersom dommen bygger på EUs databeskyttelsesregler er den høyst aktuell også for oss i Norge.

Ønsker du hjelp til å få slettet uønsket informasjon om deg, kan våre personvernadvokater hjelpe.

 

Den britiske High Court avsa nylig dom mot Google i to saker hvor saksøkerne anklaget søkemotoren for å krenke deres «rett til å bli glemt» for forbrytelser de begikk for mer enn 10 år siden. 

Internettselskapet var saksøkt av to uavhengige forretningsmenn, som begge hevdet at Googles avslag på krav om å fjerne søkeresultater vedrørende deres avsonede straffer representerte et misbruk av deres private informasjon under EUs databeskyttelseslover.

Den ene av forretningsmennene fikk medhold i sitt krav, som gjaldt sletting av publiserte data om en 10 år gammel dom for urettmessig avskjæring av kommunikasjon.  Den andre, som var dømt for medvirkning til en mer alvorlig forbrytelse ad forfalskning, fikk imidlertid avslag på sitt krav om de-indeksering av materiale som var publisert online.

Retten begrunnet distinksjonen med henvisning til at den første saksøkeren hadde «vist seg berettiget» etter å ha sonet seks måneder i fengsel for sin forbrytelse mens den andre, som hadde sonet en straff på fire år, ikke hadde endret sin adferd og fortsatte å «villede publikum». 

Dommene var de første av sitt slag i England og følger opp en EU-domstolsavgjørelse fra 2014 mot Google Spania, ad det samme EU-rettslige prinsippet om «rett til å glemme».  Jim Killock fra kampanjegruppen for digitale rettigheter, Open Rights Group, har i så henseende uttalt om dommen:

Retten til å bli glemt er ment å gjelde for informasjon som ikke lenger er relevant, men uforholdsmessig påvirker en person.  Retten må balansere allmennhetenes rett til å få tilgang til historisk informasjon opp mot den konkrete effekten på personen og den offentlige interesse.

I den spanske saken avveide EU-domstolen hensynet til det individuelle personvern mot offentlighetens interesser og konkluderte med at historisk personlig informasjon, hvis den nå var å anse som «irrelevant», skulle kunne kreves fjernet på individets anmodning.  Google har opplyst at man i etterkant  har fjernet 800.000 sider fra søkeresultatene, og mottatt 2,4 millioner «rett til å bli glemt» forespørsler.  Etter de siste britiske avgjørelsene uttalte en talsmann for Google:
Vi jobber hardt for å overholde retten til å bli glemt, men vi tar godt vare på ikke å fjerne søkeresultater som er av offentlig interesse.  Vi er glade for at retten anerkjente vår innsats på dette området, og vil avgjørelsene som er fattet i denne saken.

Britiske advokater har betegnet avgjørelsen som utslag av «sunn fornuft» og en advokat uttalte at «Internettet bør ikke brukes som en konstant påminnelse om hva du pleide å være, men ikke lenger er. Men hvis du prøver å skjule fortiden din slik at du kan gjenta din lovbrudd, vil ikke retten akseptere det. »

Ettersom nettbasert tilstedeværelse og digital informasjon blir en stadig viktigere del av folks faglige og personlige liv, anerkjenner regler som «rett til å bli glemt» et skifte i retning av større beskyttelse for enkeltpersoners online identiteter.   Professor i privatrett ved Oxford University, Alessandro Mantelero, sier at retten til å bli glemt har utviklet seg til en rettslig håndheving av enkeltpersoners rett til å «bestemme utviklingen av livet på en autonom måte, uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som en konsekvens av en bestemt handling utført i fortiden .»

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]