Google tapte «rett til å bli glemt»-sak i UK

En nylig avsagt dom i High Court, UK, åpner muligheten for at de store internettselskapene kan bli pålagt å fjerne uønsket informasjon om enkeltpersoner av personvernhensyn.  Ettersom dommen bygger på EUs databeskyttelsesregler er den høyst aktuell også for oss i Norge.

Ønsker du hjelp til å få slettet uønsket informasjon om deg, kan våre personvernadvokater hjelpe.

 

Den britiske High Court avsa nylig dom mot Google i to saker hvor saksøkerne anklaget søkemotoren for å krenke deres «rett til å bli glemt» for forbrytelser de begikk for mer enn 10 år siden. 

Internettselskapet var saksøkt av to uavhengige forretningsmenn, som begge hevdet at Googles avslag på krav om å fjerne søkeresultater vedrørende deres avsonede straffer representerte et misbruk av deres private informasjon under EUs databeskyttelseslover.

Den ene av forretningsmennene fikk medhold i sitt krav, som gjaldt sletting av publiserte data om en 10 år gammel dom for urettmessig avskjæring av kommunikasjon.  Den andre, som var dømt for medvirkning til en mer alvorlig forbrytelse ad forfalskning, fikk imidlertid avslag på sitt krav om de-indeksering av materiale som var publisert online.

Retten begrunnet distinksjonen med henvisning til at den første saksøkeren hadde «vist seg berettiget» etter å ha sonet seks måneder i fengsel for sin forbrytelse mens den andre, som hadde sonet en straff på fire år, ikke hadde endret sin adferd og fortsatte å «villede publikum». 

Dommene var de første av sitt slag i England og følger opp en EU-domstolsavgjørelse fra 2014 mot Google Spania, ad det samme EU-rettslige prinsippet om «rett til å glemme».  Jim Killock fra kampanjegruppen for digitale rettigheter, Open Rights Group, har i så henseende uttalt om dommen:

Retten til å bli glemt er ment å gjelde for informasjon som ikke lenger er relevant, men uforholdsmessig påvirker en person.  Retten må balansere allmennhetenes rett til å få tilgang til historisk informasjon opp mot den konkrete effekten på personen og den offentlige interesse.

I den spanske saken avveide EU-domstolen hensynet til det individuelle personvern mot offentlighetens interesser og konkluderte med at historisk personlig informasjon, hvis den nå var å anse som «irrelevant», skulle kunne kreves fjernet på individets anmodning.  Google har opplyst at man i etterkant  har fjernet 800.000 sider fra søkeresultatene, og mottatt 2,4 millioner «rett til å bli glemt» forespørsler.  Etter de siste britiske avgjørelsene uttalte en talsmann for Google:
Vi jobber hardt for å overholde retten til å bli glemt, men vi tar godt vare på ikke å fjerne søkeresultater som er av offentlig interesse.  Vi er glade for at retten anerkjente vår innsats på dette området, og vil avgjørelsene som er fattet i denne saken.

Britiske advokater har betegnet avgjørelsen som utslag av «sunn fornuft» og en advokat uttalte at «Internettet bør ikke brukes som en konstant påminnelse om hva du pleide å være, men ikke lenger er. Men hvis du prøver å skjule fortiden din slik at du kan gjenta din lovbrudd, vil ikke retten akseptere det. »

Ettersom nettbasert tilstedeværelse og digital informasjon blir en stadig viktigere del av folks faglige og personlige liv, anerkjenner regler som «rett til å bli glemt» et skifte i retning av større beskyttelse for enkeltpersoners online identiteter.   Professor i privatrett ved Oxford University, Alessandro Mantelero, sier at retten til å bli glemt har utviklet seg til en rettslig håndheving av enkeltpersoners rett til å «bestemme utviklingen av livet på en autonom måte, uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som en konsekvens av en bestemt handling utført i fortiden .»

Relaterte saker

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]

Publisert: 30. oktober 2022

Inger Osvåg Søvre er tilbake hos oss etter endt foreldrepermisjon

Kontakt henne via telefon 479 03 587 eller iosovre@eurojuris.no dersom du har spørsmål, trenger rådgivning eller er i en rettslig prosess.

Publisert: 30. oktober 2022

Christina Winsor er tilbake hos oss etter endt foreldrepermisjon

Kontakt henne via tlf. 900 12 747 eller e-post cwinsor@eurojuris.no for en uforpliktende samtale dersom du har spørsmål, trenger rådgivning eller er i en rettslig prosess.

Publisert: 10. juli 2022

Vestlandsskole ilagt historisk høy tvangsmulkt etter mobbing

En skole i Vestland er nylig ilagt en samlet tvangsmulkt på kr. 300 000 for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre mobbing.