Google tapte «rett til å bli glemt»-sak i UK

En nylig avsagt dom i High Court, UK, åpner muligheten for at de store internettselskapene kan bli pålagt å fjerne uønsket informasjon om enkeltpersoner av personvernhensyn.  Ettersom dommen bygger på EUs databeskyttelsesregler er den høyst aktuell også for oss i Norge.

Ønsker du hjelp til å få slettet uønsket informasjon om deg, kan våre personvernadvokater hjelpe.

 

Den britiske High Court avsa nylig dom mot Google i to saker hvor saksøkerne anklaget søkemotoren for å krenke deres «rett til å bli glemt» for forbrytelser de begikk for mer enn 10 år siden. 

Internettselskapet var saksøkt av to uavhengige forretningsmenn, som begge hevdet at Googles avslag på krav om å fjerne søkeresultater vedrørende deres avsonede straffer representerte et misbruk av deres private informasjon under EUs databeskyttelseslover.

Den ene av forretningsmennene fikk medhold i sitt krav, som gjaldt sletting av publiserte data om en 10 år gammel dom for urettmessig avskjæring av kommunikasjon.  Den andre, som var dømt for medvirkning til en mer alvorlig forbrytelse ad forfalskning, fikk imidlertid avslag på sitt krav om de-indeksering av materiale som var publisert online.

Retten begrunnet distinksjonen med henvisning til at den første saksøkeren hadde «vist seg berettiget» etter å ha sonet seks måneder i fengsel for sin forbrytelse mens den andre, som hadde sonet en straff på fire år, ikke hadde endret sin adferd og fortsatte å «villede publikum». 

Dommene var de første av sitt slag i England og følger opp en EU-domstolsavgjørelse fra 2014 mot Google Spania, ad det samme EU-rettslige prinsippet om «rett til å glemme».  Jim Killock fra kampanjegruppen for digitale rettigheter, Open Rights Group, har i så henseende uttalt om dommen:

Retten til å bli glemt er ment å gjelde for informasjon som ikke lenger er relevant, men uforholdsmessig påvirker en person.  Retten må balansere allmennhetenes rett til å få tilgang til historisk informasjon opp mot den konkrete effekten på personen og den offentlige interesse.

I den spanske saken avveide EU-domstolen hensynet til det individuelle personvern mot offentlighetens interesser og konkluderte med at historisk personlig informasjon, hvis den nå var å anse som «irrelevant», skulle kunne kreves fjernet på individets anmodning.  Google har opplyst at man i etterkant  har fjernet 800.000 sider fra søkeresultatene, og mottatt 2,4 millioner «rett til å bli glemt» forespørsler.  Etter de siste britiske avgjørelsene uttalte en talsmann for Google:
Vi jobber hardt for å overholde retten til å bli glemt, men vi tar godt vare på ikke å fjerne søkeresultater som er av offentlig interesse.  Vi er glade for at retten anerkjente vår innsats på dette området, og vil avgjørelsene som er fattet i denne saken.

Britiske advokater har betegnet avgjørelsen som utslag av «sunn fornuft» og en advokat uttalte at «Internettet bør ikke brukes som en konstant påminnelse om hva du pleide å være, men ikke lenger er. Men hvis du prøver å skjule fortiden din slik at du kan gjenta din lovbrudd, vil ikke retten akseptere det. »

Ettersom nettbasert tilstedeværelse og digital informasjon blir en stadig viktigere del av folks faglige og personlige liv, anerkjenner regler som «rett til å bli glemt» et skifte i retning av større beskyttelse for enkeltpersoners online identiteter.   Professor i privatrett ved Oxford University, Alessandro Mantelero, sier at retten til å bli glemt har utviklet seg til en rettslig håndheving av enkeltpersoners rett til å «bestemme utviklingen av livet på en autonom måte, uten å bli permanent eller periodisk stigmatisert som en konsekvens av en bestemt handling utført i fortiden .»

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.