Historisk BankID-dom i Høyesterett – full seier til offeret

En mann fra Sørlandet som ble et offer for BankID-svindel, og som deretter tapte i både tingretten og lagmannsretten, ble nylig frifunnet av en enstemmig Høyesterett. Høyesterett mener banken burde gjort mer for å forsikre seg om at låntaker virkelig var den han utga seg for å være. Banken bygget utelukkende på at låntakers BankID var benyttet, uten å foreta ytterligere kontroll av om avtalen faktisk ble inngått av ham.

Høyesterettsdommen er historisk fordi det er første gang Høyesterett behandler en sak som omhandler bankkundens erstatningsplikt i de tilfeller hvor bankkunden har vært utsatt for BankID-svindel.

Etter flere år hvor man har sett tilfeller der offer for BankID-svindel ofte har tapt i tingretten og lagmannsretten kommer høyesterettsdommen med flere viktige avklaringer.

Høyesterett slår fast at bevisbyrden vil ligge på den part som fremsetter erstatningskravet. Det er etter dette banken som må føre bevis for at det foreligger ansvarsbetingende forhold i denne type saker.

Etter å ha fastslått hvem som har bevisbyrden behandlet retten spørsmålet om offeret hadde opptrådt uaktsomt. Utgangspunktet for vurderingen var om offeret hadde tatt alle rimelige forhåndsregler for å beskytte sin BankID, herunder også kodebrikken.

Høyesterett uttalte at:

Slik jeg ser det, kan det bare i særlige tilfeller være aktuelt å anse en oppbevaring hjemme som uaktsom. Det vernet som ligger i at en bolig er låst og normalt ikke er tilgjengelig for andre enn husstandsmedlemmer og deres gjester, må vanligvis være tilstrekkelig til å oppfylle aktsomhetskravet.

Offeret hadde imidlertid oppbevart kodebrikken på kontoret. Brikken hadde der ligget i en veske, som var plassert i en skuff i et skap på offerets kontor. Kontoret var tilgjengelig for alle ansatte, og brikken hadde ligget på dette stedet gjennom en lengre periode, også når offeret var på ferie.

Høyesterett mente offeret kunne bebreides for måten han oppbevarte kodebrikken på, og i alle fall i den perioden han var på ferie burde han låst inn brikken eller tatt den med seg. Høyesterett kom likevel til at handlemåten ikke innebar at offeret har utvist en uaktsomhet som kunne gi grunnlag for erstatningskrav i denne saken.

Det ble ansett avgjørende at:

Skadelidte, Easybank, er en profesjonell aktør som har valgt å inngå en avtale om lån med et beløp som for en enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på identifikasjon og elektronisk signatur gjennom BankID. [Det] ville [..] vært mulig for banken å foreta ytterligere kontrolltiltak før man ubetalte lånebeløpet. Dersom man hadde gjort dette, er det stor sannsynlighet for at misbruket ville vært unngått. Banken har dermed bevisst valgt en handlemåte som innebar en klar risiko for tap.

Selv om det ikke var nødvendig å ta stilling til om erstatningskravet skulle settes ned, helt eller delvis, når offeret ble frifunnet, bemerker Høyesterett likevel avslutningsvis at:

Der en privatperson etter alminnelige erstatningsrettslige regler blir erstatningsansvarlig overfor en finansinstitusjon for et stort økonomisk tap som er oppstått som følge av misbruk av BankID, vil det, avhengig av de nærmere omstendighetene, kunne være grunnlag for å sette erstatningsbeløpet vesentlig ned etter lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5.2.

Skulle man bli idømt erstatningskrav etter å ha vært utsatt for BankID-svindel, er det altså muligheter for å få satt ned erstatningskravet betraktelig etter en konkret vurdering.

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]