Historisk BankID-dom i Høyesterett – full seier til offeret

En mann fra Sørlandet som ble et offer for BankID-svindel, og som deretter tapte i både tingretten og lagmannsretten, ble nylig frifunnet av en enstemmig Høyesterett. Høyesterett mener banken burde gjort mer for å forsikre seg om at låntaker virkelig var den han utga seg for å være. Banken bygget utelukkende på at låntakers BankID var benyttet, uten å foreta ytterligere kontroll av om avtalen faktisk ble inngått av ham.

Høyesterettsdommen er historisk fordi det er første gang Høyesterett behandler en sak som omhandler bankkundens erstatningsplikt i de tilfeller hvor bankkunden har vært utsatt for BankID-svindel.

Etter flere år hvor man har sett tilfeller der offer for BankID-svindel ofte har tapt i tingretten og lagmannsretten kommer høyesterettsdommen med flere viktige avklaringer.

Høyesterett slår fast at bevisbyrden vil ligge på den part som fremsetter erstatningskravet. Det er etter dette banken som må føre bevis for at det foreligger ansvarsbetingende forhold i denne type saker.

Etter å ha fastslått hvem som har bevisbyrden behandlet retten spørsmålet om offeret hadde opptrådt uaktsomt. Utgangspunktet for vurderingen var om offeret hadde tatt alle rimelige forhåndsregler for å beskytte sin BankID, herunder også kodebrikken.

Høyesterett uttalte at:

Slik jeg ser det, kan det bare i særlige tilfeller være aktuelt å anse en oppbevaring hjemme som uaktsom. Det vernet som ligger i at en bolig er låst og normalt ikke er tilgjengelig for andre enn husstandsmedlemmer og deres gjester, må vanligvis være tilstrekkelig til å oppfylle aktsomhetskravet.

Offeret hadde imidlertid oppbevart kodebrikken på kontoret. Brikken hadde der ligget i en veske, som var plassert i en skuff i et skap på offerets kontor. Kontoret var tilgjengelig for alle ansatte, og brikken hadde ligget på dette stedet gjennom en lengre periode, også når offeret var på ferie.

Høyesterett mente offeret kunne bebreides for måten han oppbevarte kodebrikken på, og i alle fall i den perioden han var på ferie burde han låst inn brikken eller tatt den med seg. Høyesterett kom likevel til at handlemåten ikke innebar at offeret har utvist en uaktsomhet som kunne gi grunnlag for erstatningskrav i denne saken.

Det ble ansett avgjørende at:

Skadelidte, Easybank, er en profesjonell aktør som har valgt å inngå en avtale om lån med et beløp som for en enkeltperson er betydelig, utelukkende basert på identifikasjon og elektronisk signatur gjennom BankID. [Det] ville [..] vært mulig for banken å foreta ytterligere kontrolltiltak før man ubetalte lånebeløpet. Dersom man hadde gjort dette, er det stor sannsynlighet for at misbruket ville vært unngått. Banken har dermed bevisst valgt en handlemåte som innebar en klar risiko for tap.

Selv om det ikke var nødvendig å ta stilling til om erstatningskravet skulle settes ned, helt eller delvis, når offeret ble frifunnet, bemerker Høyesterett likevel avslutningsvis at:

Der en privatperson etter alminnelige erstatningsrettslige regler blir erstatningsansvarlig overfor en finansinstitusjon for et stort økonomisk tap som er oppstått som følge av misbruk av BankID, vil det, avhengig av de nærmere omstendighetene, kunne være grunnlag for å sette erstatningsbeløpet vesentlig ned etter lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5.2.

Skulle man bli idømt erstatningskrav etter å ha vært utsatt for BankID-svindel, er det altså muligheter for å få satt ned erstatningskravet betraktelig etter en konkret vurdering.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]