Høyesterett med ny dom om skjeggkre

Den 26. mars avsa Høyesterett en prinsipielt viktig dom om den rettslige betydningen av at en bolig var solgt «as is», med angrep av skjeggkre.  Selgeren ble frifunnet for kjøpers krav om prisavslag idet ingen av de ulike rettsgrunnlagene som ble påberopt førte frem.

Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre.   Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene.  Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og for mulig verdireduksjon på grunn av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen

Høyesterett forkastet begge kravsgrunnlagene.  Det ble fremholdt at vurderingen av om en retting er vellykket «åpenbart ikke» kunne skje på grunnlag av kunnskapen før rettingsforsøket var gjennomført. Etter rettens oppfatning måtte vurderingen bygge på den kunnskapen som forelå på domstidspunktet og det var ikke «godtgjort» noe verdifall som følge av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen.  Tvert imot viste Høyesterett til at nyere underrettspraksis hadde lagt til grunn at de nye og effektive utryddelsesmetodene trakk i retning av at tidligere forekomst av skjeggkre i alminnelighet ikke medfører noen slik verdireduksjon.  Dermed var det ikke grunnlag for prisavslag for noe «restlyte».

Etter min mening skjedde rettingen i henhold til de krav loven stiller

Kjøperne fikk heller ikke medhold i sitt krav om prisavslag for de midlertidige bruksulempene de hadde hatt som følge av selgernes retting.  Bekjempelsen av skjeggkreene hadde skjedd innen rimelig tid og uten urimelig ulempe for kjøperne.  Gjennom rettingen var balansen i kontrakten gjenopprettet, og det var ikke grunnlag for prisavslag for de nevnte ulempene.   Kjøperne fikk heller ikke gjennomslag for sin argumentasjon om erstatning for subjektivt opplevde ulemper.

Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier. Med en slik målestokk representerte ikke rettingen her en urimelig ulempe.

Etter dette klargjør Høyesteretts avgjørelse betydningen av at solgte boliger tidligere har hatt skjeggkre og om kjøpere kan få prisavslag for midlertidige bruksulemper knyttet til retting.

Les hele dommen her.

Ill.:  FHI

Relaterte saker

Publisert: 12. juni 2021

Kjøper av leilighet i tomannsbolig gitt medhold i at selger må dekke 100 % av utbedringskostnadene ved mangler i felles vegg

Selger hadde tegnet boligselgerforsikring og den ulykkelige kjøperen kontaktet vår advokat Werner Dagsland for bistand til å fremme kravet mot selskapet. I slike saker vil kjøper ofte erfare at et krav om prisavslag blir avvist av selskapet helt eller delvis. Det skjedde også i denne saken. Begrunnelsen som forsikringsselskapet kom opp med var imidlertid uvanlig. […]

Publisert: 29. mars 2021

Høyesterett slår fast at arbeidssøkere bare plikter å opplyse om tidligere arbeidskonflikter dersom det blir stilt spørsmål om dette

I en nylig avsagt dom fra Høyesterett var forholdet at en servitør som var ansatt på prøve, ble oppsagt i prøvetiden.  Arbeidsgiver begrunnet oppsigelsen med begrunnelse i manglende pålitelighet ved at han ved ansettelsen ikke hadde opplyst at han var blitt avskjediget av sin forrige arbeidsgiver på grunn av trusler og samarbeidsproblemer. Arbeidstaker aksepterte ikke […]

Publisert: 29. mars 2021

Høyesterett med ny dom om skjeggkre

Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre.   Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene.  Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og […]

Publisert: 25. mars 2021

Datatilsynet ilegger overtredelsesgebyr for ulovlig videresendelse av ansattes e-post

Bakgrunnen for gebyret var at en arbeidsgiver av hensyn til driften hadde bedt en av sine ansatte om å aktivere automatisk videreforsendelse fra sin e-postkasse til en felles e-postkasse tilhørende arbeidsgiver.  Arbeidstakeren var ukomfortabel med dette og klaget forholdet inn for Datatilsynet som en krenkelse av vedkommendes lovbeskyttede personvern. I vedtaket konkluderer Datatilsynet med at […]