Høyesterett med ny dom om skjeggkre

Den 26. mars avsa Høyesterett en prinsipielt viktig dom om den rettslige betydningen av at en bolig var solgt «as is», med angrep av skjeggkre.  Selgeren ble frifunnet for kjøpers krav om prisavslag idet ingen av de ulike rettsgrunnlagene som ble påberopt førte frem.

Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre.   Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene.  Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og for mulig verdireduksjon på grunn av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen

Høyesterett forkastet begge kravsgrunnlagene.  Det ble fremholdt at vurderingen av om en retting er vellykket «åpenbart ikke» kunne skje på grunnlag av kunnskapen før rettingsforsøket var gjennomført. Etter rettens oppfatning måtte vurderingen bygge på den kunnskapen som forelå på domstidspunktet og det var ikke «godtgjort» noe verdifall som følge av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen.  Tvert imot viste Høyesterett til at nyere underrettspraksis hadde lagt til grunn at de nye og effektive utryddelsesmetodene trakk i retning av at tidligere forekomst av skjeggkre i alminnelighet ikke medfører noen slik verdireduksjon.  Dermed var det ikke grunnlag for prisavslag for noe «restlyte».

Etter min mening skjedde rettingen i henhold til de krav loven stiller

Kjøperne fikk heller ikke medhold i sitt krav om prisavslag for de midlertidige bruksulempene de hadde hatt som følge av selgernes retting.  Bekjempelsen av skjeggkreene hadde skjedd innen rimelig tid og uten urimelig ulempe for kjøperne.  Gjennom rettingen var balansen i kontrakten gjenopprettet, og det var ikke grunnlag for prisavslag for de nevnte ulempene.   Kjøperne fikk heller ikke gjennomslag for sin argumentasjon om erstatning for subjektivt opplevde ulemper.

Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier. Med en slik målestokk representerte ikke rettingen her en urimelig ulempe.

Etter dette klargjør Høyesteretts avgjørelse betydningen av at solgte boliger tidligere har hatt skjeggkre og om kjøpere kan få prisavslag for midlertidige bruksulemper knyttet til retting.

Les hele dommen her.

Ill.:  FHI

Relaterte saker

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.

Publisert: 13. juni 2021

EUs taksonomi for økonomiske aktiviteter

Gjennom sin «Green Deal» skal EU sikre at det foretas omfattende investeringer i grønne prosjekter på vegen mot et utslippsfritt Europa innen 2050.  I denne prosessen må investeringer klassifiseres for å unngå at miljøskadelige aktiviteter «grønnvaskes».  Det er dette klassifiseringssystemet som har fått betegnelsen EUs taksonomi for økonomisk aktivitet. Hva er Eu sin taksonomi? EU […]