Høyesterett med ny dom om skjeggkre

Den 26. mars avsa Høyesterett en prinsipielt viktig dom om den rettslige betydningen av at en bolig var solgt «as is», med angrep av skjeggkre.  Selgeren ble frifunnet for kjøpers krav om prisavslag idet ingen av de ulike rettsgrunnlagene som ble påberopt førte frem.

Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre.   Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene.  Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og for mulig verdireduksjon på grunn av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen

Høyesterett forkastet begge kravsgrunnlagene.  Det ble fremholdt at vurderingen av om en retting er vellykket «åpenbart ikke» kunne skje på grunnlag av kunnskapen før rettingsforsøket var gjennomført. Etter rettens oppfatning måtte vurderingen bygge på den kunnskapen som forelå på domstidspunktet og det var ikke «godtgjort» noe verdifall som følge av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen.  Tvert imot viste Høyesterett til at nyere underrettspraksis hadde lagt til grunn at de nye og effektive utryddelsesmetodene trakk i retning av at tidligere forekomst av skjeggkre i alminnelighet ikke medfører noen slik verdireduksjon.  Dermed var det ikke grunnlag for prisavslag for noe «restlyte».

Etter min mening skjedde rettingen i henhold til de krav loven stiller

Kjøperne fikk heller ikke medhold i sitt krav om prisavslag for de midlertidige bruksulempene de hadde hatt som følge av selgernes retting.  Bekjempelsen av skjeggkreene hadde skjedd innen rimelig tid og uten urimelig ulempe for kjøperne.  Gjennom rettingen var balansen i kontrakten gjenopprettet, og det var ikke grunnlag for prisavslag for de nevnte ulempene.   Kjøperne fikk heller ikke gjennomslag for sin argumentasjon om erstatning for subjektivt opplevde ulemper.

Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier. Med en slik målestokk representerte ikke rettingen her en urimelig ulempe.

Etter dette klargjør Høyesteretts avgjørelse betydningen av at solgte boliger tidligere har hatt skjeggkre og om kjøpere kan få prisavslag for midlertidige bruksulemper knyttet til retting.

Les hele dommen her.

Ill.:  FHI

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]