Den 26. mars avsa Høyesterett en prinsipielt viktig dom om den rettslige betydningen av at en bolig var solgt «as is», med angrep av skjeggkre. Selgeren ble frifunnet for kjøpers krav om prisavslag idet ingen av de ulike rettsgrunnlagene som ble påberopt førte frem.
Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre. Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene. Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og for mulig verdireduksjon på grunn av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen
Høyesterett forkastet begge kravsgrunnlagene. Det ble fremholdt at vurderingen av om en retting er vellykket «åpenbart ikke» kunne skje på grunnlag av kunnskapen før rettingsforsøket var gjennomført. Etter rettens oppfatning måtte vurderingen bygge på den kunnskapen som forelå på domstidspunktet og det var ikke «godtgjort» noe verdifall som følge av risikoen for at bestanden tok seg opp igjen. Tvert imot viste Høyesterett til at nyere underrettspraksis hadde lagt til grunn at de nye og effektive utryddelsesmetodene trakk i retning av at tidligere forekomst av skjeggkre i alminnelighet ikke medfører noen slik verdireduksjon. Dermed var det ikke grunnlag for prisavslag for noe «restlyte».
Etter min mening skjedde rettingen i henhold til de krav loven stiller
Kjøperne fikk heller ikke medhold i sitt krav om prisavslag for de midlertidige bruksulempene de hadde hatt som følge av selgernes retting. Bekjempelsen av skjeggkreene hadde skjedd innen rimelig tid og uten urimelig ulempe for kjøperne. Gjennom rettingen var balansen i kontrakten gjenopprettet, og det var ikke grunnlag for prisavslag for de nevnte ulempene. Kjøperne fikk heller ikke gjennomslag for sin argumentasjon om erstatning for subjektivt opplevde ulemper.
Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier. Med en slik målestokk representerte ikke rettingen her en urimelig ulempe.
Etter dette klargjør Høyesteretts avgjørelse betydningen av at solgte boliger tidligere har hatt skjeggkre og om kjøpere kan få prisavslag for midlertidige bruksulemper knyttet til retting.
Les hele dommen her.
Ill.: FHI
