Høyesterett skjerper kravene til «særlig uavhengig stilling»

Fleksibel arbeidstid og stort ansvar er ikke nok til å unnta arbeidstakere fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtid. Det slår Høyesterett fast i en ny dom av 14. oktober 2026 (HR-2026-2227-A).

Saken gjaldt en prosjektleder i et entreprenørselskap som krevde overtidsbetaling. Arbeidsgiveren mente at prosjektlederen hadde en særlig uavhengig stilling etter arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd, og derfor ikke hadde krav på overtidsbetaling.

Prosjektlederen hadde betydelig ansvar og stor frihet til å organisere arbeidet. Likevel kom Høyesterett til at stillingen ikke var særlig uavhengig i lovens forstand.

Reell kontroll over arbeidstiden er avgjørende

Høyesterett understreker at unntaket for særlig uavhengige stillinger skal tolkes snevert. Det avgjørende er ikke stillingstittel, ansvar eller muligheten til å bestemme når man møter på jobb.

Arbeidstakeren må ha en reell og betydelig frihet til selv å bestemme både arbeidets omfang og når arbeidet skal utføres.

Også ytre forhold, som kundekrav, prosjektfrister og fremdriftsplaner, skal inngå i vurderingen.

Hva betyr dommen for arbeidsgivere?

Dommen gir grunn til å gjennomgå arbeidsavtaler der ansatte er unntatt fra arbeidstidsreglene som særlig uavhengige.

At en ansatt har høy lønn, leder prosjekter eller disponerer arbeidsdagen sin fleksibelt, er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det er de faktiske arbeidsforholdene som er avgjørende.

Feil klassifisering kan innebære at arbeidstakeren har krav på overtidsbetaling.

Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom. Det endelige erstatningskravet ble dermed ikke avgjort av Høyesterett.

Eurojuris Haugesund bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med spørsmål om arbeidstid, overtidsbetaling og arbeidsavtaler.

Rettskilde: Høyesteretts dom HR-2026-2227-A, 14. oktober 2026.