Høyesterett stadfestet viktig prinsipiell dom fra Gulating lagmannsrett

Den 25. januar i år avsa Gulating lagmannsrett en viktig, prinsipiell dom i en sak ad godkjenningskravene i aksjelovens § 3-8.  Dommen ble anket til Høyesterett, som 17. april nektet anken fremmet og dermed stadfestet lagmannsrettens dom.

Eurojuris Haugesund v/advokat (H) Thor Harald Eike prosederte saken for den seirende parten i alle instanser.

Saken gjaldt i korthet krav om tilbakebetaling av leie for firmahytte.

Bakgrunnen var at morselskapet Brendesæter AS i 2010 anskaffet en hytte på Vågslid for utleie som firmahytte til datterselskaper i «Bømlo Hus gruppen» v/Bømlo Hus AS.  Leieforholdet ble enstemmig godkjent i styremøte i Bømlo Hus AS 28/9-2010; samtlige selskapets aksjonærer satt i styret og deltok i møtet.  Senere betalte Brendesæter AS avtalt leie for firmahytten.  Betalingene fremkom på egen hovedbokkonto og var i tillegg omtalt i notene til selskapets regnskap.

I januar 2015 ble aksjemajoriteten i Bømlo Hus AS overtatt av eksterne investorer, som etter hvert gjorde gjeldende at leieavtalen var ugyldig fordi denne ikke var formelt godkjent av generalforsamlingen i Bømlo Hus AS i samsvar med reglene i asl. § 3-8.   Korresponderende krevde man refundert den betalte leie med tillegg av avsavnsrenter.  Brendesæter AS bestred kravet, bl.a. under henvisning til at avtalen de facto var godkjent av generalforsamlingen i styremøtet 28/9-2010 og at det ville være ren formalisme å oppstille som vilkår for gyldighet at de samme personene samlet seg på ny for godkjenning av samme i en påfølgende generalforsamling.

I dommen 25. januar uttalte lagmannsretten:

Lagmannsretten har likevel kommet til at leieavtalen må anses godkjent av selskapets generalforsamling, og at den derved er gyldig i henhold til aksjeloven § 3-8. Selskapets styre bestod på avtaletidspunktet av daglig leder Geirmund Brendesæter, Jostein Mæland, Svein Hoflandsdal, Hans Oskar Vikse og ekstern styreleder Ove Hafsås. Brendesæter, Mæland og Hoflandsdal eide på dette tidspunktet til sammen alle aksjene i selskapet gjennom sine egne heleide aksjeselskaper. Samtlige aksjeeiere, styreleder og daglig leder var til stede på styremøtet i selskapet den 28.09.2010 der leieavtalen ble behandlet. Disse utgjorde derved også i realiteten selskapets generalforsamling, jf aksjeloven § 5-1 følgende. Basert på deres forklaringer er lagmannsretten ikke i tvil om at en eventuell senere foreleggelse av leieavtalen for de samme deltagerne, men da formelt sett som generalforsamling, ville hatt det samme utfall. Det er lagmannsretten vurdering at styrets godkjenning av leieavtalen, i en slik situasjon, også må anses som en implisitt godkjenning av selskapets generalforsamling.

Når Høyesterett nå har nektet anken fremmet, innebærer det at denne viktige premissen fra lagmannsrettens side er å anse som gjeldende rett.  Dermed er det fastslått at styrevedtak etter omstendighetene må aksepteres også som implisitt generalforsamlingsgodkjenning, slik det bl.a. har vært hevdet av  Berge og Røsås i boken «Avtaler med aksjeeiere og selskapets ledelse mv.» side 89-90.

Dersom du ønsker å lese dommen i sin helhet, trykker du her.

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]