Høyesterett stadfestet viktig prinsipiell dom fra Gulating lagmannsrett

Den 25. januar i år avsa Gulating lagmannsrett en viktig, prinsipiell dom i en sak ad godkjenningskravene i aksjelovens § 3-8.  Dommen ble anket til Høyesterett, som 17. april nektet anken fremmet og dermed stadfestet lagmannsrettens dom.

Eurojuris Haugesund v/advokat (H) Thor Harald Eike prosederte saken for den seirende parten i alle instanser.

Saken gjaldt i korthet krav om tilbakebetaling av leie for firmahytte.

Bakgrunnen var at morselskapet Brendesæter AS i 2010 anskaffet en hytte på Vågslid for utleie som firmahytte til datterselskaper i «Bømlo Hus gruppen» v/Bømlo Hus AS.  Leieforholdet ble enstemmig godkjent i styremøte i Bømlo Hus AS 28/9-2010; samtlige selskapets aksjonærer satt i styret og deltok i møtet.  Senere betalte Brendesæter AS avtalt leie for firmahytten.  Betalingene fremkom på egen hovedbokkonto og var i tillegg omtalt i notene til selskapets regnskap.

I januar 2015 ble aksjemajoriteten i Bømlo Hus AS overtatt av eksterne investorer, som etter hvert gjorde gjeldende at leieavtalen var ugyldig fordi denne ikke var formelt godkjent av generalforsamlingen i Bømlo Hus AS i samsvar med reglene i asl. § 3-8.   Korresponderende krevde man refundert den betalte leie med tillegg av avsavnsrenter.  Brendesæter AS bestred kravet, bl.a. under henvisning til at avtalen de facto var godkjent av generalforsamlingen i styremøtet 28/9-2010 og at det ville være ren formalisme å oppstille som vilkår for gyldighet at de samme personene samlet seg på ny for godkjenning av samme i en påfølgende generalforsamling.

I dommen 25. januar uttalte lagmannsretten:

Lagmannsretten har likevel kommet til at leieavtalen må anses godkjent av selskapets generalforsamling, og at den derved er gyldig i henhold til aksjeloven § 3-8. Selskapets styre bestod på avtaletidspunktet av daglig leder Geirmund Brendesæter, Jostein Mæland, Svein Hoflandsdal, Hans Oskar Vikse og ekstern styreleder Ove Hafsås. Brendesæter, Mæland og Hoflandsdal eide på dette tidspunktet til sammen alle aksjene i selskapet gjennom sine egne heleide aksjeselskaper. Samtlige aksjeeiere, styreleder og daglig leder var til stede på styremøtet i selskapet den 28.09.2010 der leieavtalen ble behandlet. Disse utgjorde derved også i realiteten selskapets generalforsamling, jf aksjeloven § 5-1 følgende. Basert på deres forklaringer er lagmannsretten ikke i tvil om at en eventuell senere foreleggelse av leieavtalen for de samme deltagerne, men da formelt sett som generalforsamling, ville hatt det samme utfall. Det er lagmannsretten vurdering at styrets godkjenning av leieavtalen, i en slik situasjon, også må anses som en implisitt godkjenning av selskapets generalforsamling.

Når Høyesterett nå har nektet anken fremmet, innebærer det at denne viktige premissen fra lagmannsrettens side er å anse som gjeldende rett.  Dermed er det fastslått at styrevedtak etter omstendighetene må aksepteres også som implisitt generalforsamlingsgodkjenning, slik det bl.a. har vært hevdet av  Berge og Røsås i boken «Avtaler med aksjeeiere og selskapets ledelse mv.» side 89-90.

Dersom du ønsker å lese dommen i sin helhet, trykker du her.

Relaterte saker

Publisert: 21. september 2021

I hvor stor grad kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene til de ansatte?

Arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Denne adgangen er imidlertid begrenset ved at en må holde seg innenfor de rammene som gjelder for arbeidsforholdet. Hva mener vi med «arbeidsgivers styringsrett»? Arbeidsavtalen, tariffavtale og lov begrenser etter dette arbeidsgivers styringsrett. Det er disse som setter rammene for hvilke endringer arbeidsgiver ensidig […]

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]