Husk å utarbeide fremtidsfullmakt før det er for sent

Sykdom rammer oss alle iblant og for noen blir forløpet eller utfallet så alvorlig at man settes ut av stand til å ivareta sine interesser.  Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt, kan du fastsette at noen du har tillit til skal kunne opptre på dine vegner 0g ivareta dine interesser dersom det skulle være nødvendig.

Vi bistår jevnlig med opprettelse av slike fullmakter til faste priser.  Ta kontakt med oss dersom du ønsker slik bistand, så ordner vi det raskt og enkelt for deg.

Hva er en «fremtidsfullmakt»?

Bestemmelsene om fremtidsfullmakter er inntatt i vergemålsloven, som fastsetter at en fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.  I bunn og grunn er altså fremtidsfullmakten et privat alternativ til det offentlige vergemål som ellers må iverksettes dersom man mister sin handleevne ved sykdm/svikt.

Kan hvem som helst opprette en fullmakt?

Hvem som helst kan (og bør) opprette fremtidsfullmakt dersom man er over 18 år (myndig) og er i stand til å forstå hva dette innebærer.  Personer som har påbegynnende demens eller andre lidelser som utvikler seg gradvis, må altså sørge for å opprette fullmakten før tilstanden er så fremskredet at man mister realitetsforståelsen/evnen til å skjønne hva fullmakten går ut på.  Samtidig er det fritt frem å opprette fullmakten når som helst uten at man er syk.

Kan hvem som helst være fullmektig?

Så lenge fullmektigen har fylt 18 år (myndig) når fremtidsfullmakten kommer til anvendelse, kan hvem som helst gjøres til fullmektig.  Det er selvsagt en forutsetning at ikke vedkommende selv er ute av stand til å ivareta egne interesser eller er under eget vergemål, men dette er jo lite praktisk.

Ellers er det en forutsetning at fullmektigen er en bestemt (fysisk) person. Det er imidlertid ikke noe til hinder for å sette inn flere personer, som enten skal opptre i fellesskap eller som erstatter hverandre i rekkefølge dersom en eller flere ikke er i stand til å påta seg vervet når dette blir aktuelt.

Hva må en fullmakt inneholde – formkrav

Det følger av vergemålsloven at fullmakten må være skriftlig.  Ellers må det fremkomme klart av teksten at fullmakten skal virke i fremtiden og først gjelder dersom fullmaktsgiveren er så svekket at vedkommende er ute av stand til å ivareta sine interesser.

Det er strenge formkrav til fullmakten, herunder særlig at denne må være bevitnet av to vitner dersom den skal være gyldig.  Det er strenge begrensninger i f.t. hvem som kan være vitner.

Ellers kreves at bla.a at fullmaktsgiveren signerer i vitnenes nærvær og at fullmakten er datert.

Innholdet for øvrig

Så lenge formkravene er oppfylt har fullmaktsgiveren for øvrig betydelig frihet til å regulere hva man selv måtte ønske at denne skal omfatte.  Det er imidlertid viktig å være sikker på at formuleringene er så klare og tydelige at disse ikke kan misforstås når fullmakten en gang kommer til anvendelse.

Typiske forhold det kan være aktuelt å regulere er:

  • Økonomiske forhold

Her er det i prinsippet ingen begrensninger, men det typiske vil være at fullmektigen kan disponere bank/nettbank og betale regninger.  Driver man næringsvirksomhet eller utleie av eiendom/boliger er også dette typiske forhold man kan gi fullmektigen adgang til å ivareta.

  • Personlige forhold

Her tenker man gjerne på praktiske – ikke økonomiske – forhold, eksempelvis rett til å opptre i f.t. institusjoner og aldershjem, NAV og andre offentlige instanser.  Hvem som skal regnes som nærmeste pårørende og som da kan ivaret ens rettigheter i h.t. helselovgivningen må eventuelt angis uttrykkelig.

  • Overdragelse av fast eiendom

Det er full anledning til å fastsette at fremtidsfullmakten skal omfatte overdragelse av eiendom.  I så tilfelle vil det være en fordel at det fremkommer klart om dette gjelder eiendommer generelt eller en bestemt eiendom, som i så tilfelle må angis uttrykkelig.

Er det noe som ikke kan delegeres?

Det følger av vergemålsloven § 80 at fullmakten ikke kan omfatte det å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetanse i andre særlig personlige forhold.

Må fullmakten tinglyses?

Fullmakten må ikke tinglyses eller registreres på andre måter.  Når fullmakten har trådt i kraft (tatt i bruk), er det opp til fullmektigen om vedkommende ønsker å søke om stadfesting hos Fylkesmannen.

Det gjelder heller ingen offentlig oppbevaringsmulighet (som for testamenter).

Når trer fremtidsfullmakten i kraft?

Det følger av vergemålsloven at fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Må fullmakten stadfestes?

En fremtidsfullmakt kan, men må ikke stadfestes av Fylkesmannen.  Stadfesting kan imidlertid gjøre det enklere for fullmektigen å opptre overfor utenforstående.

Dersom fullmektigen skal overdra eiendom for fullmaktsgiveren, bør det søkes stadfesting idet Statens Kartverk krever dette når det kommer til tinglysing.  Ved en slik stadfestelse vil fullmektigen motta en attest fra Fylkesmannen som kan fremlegges for andre.  Fylkesmannen vil tinglyse/registrere fullmakten i aktuelle registre.

Fylkesmannen kan først stadfeste en fremtidsfullmakt når den har trådt i kraft, altså først når fullmaktsgiverens tilstand gjør det nødvendig å benytte fullmakten.

Kan fullmakten trekkes tilbake?

Etter at fullmakten er tådt i kraft, kan den ikke trekkes tilbake av fullmaktsgiver.  Forut for dette står imidlertid fullmaktsgiveren fritt til å trekke tilbake en opprettet fremtidsfullmakt, til å endre fullmakten eller til å skrive en ny.

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]