Husk å utarbeide fremtidsfullmakt før det er for sent

Sykdom rammer oss alle iblant og for noen blir forløpet eller utfallet så alvorlig at man settes ut av stand til å ivareta sine interesser.  Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt, kan du fastsette at noen du har tillit til skal kunne opptre på dine vegner 0g ivareta dine interesser dersom det skulle være nødvendig.

Vi bistår jevnlig med opprettelse av slike fullmakter til faste priser.  Ta kontakt med oss dersom du ønsker slik bistand, så ordner vi det raskt og enkelt for deg.

Hva er en «fremtidsfullmakt»?

Bestemmelsene om fremtidsfullmakter er inntatt i vergemålsloven, som fastsetter at en fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.  I bunn og grunn er altså fremtidsfullmakten et privat alternativ til det offentlige vergemål som ellers må iverksettes dersom man mister sin handleevne ved sykdm/svikt.

Kan hvem som helst opprette en fullmakt?

Hvem som helst kan (og bør) opprette fremtidsfullmakt dersom man er over 18 år (myndig) og er i stand til å forstå hva dette innebærer.  Personer som har påbegynnende demens eller andre lidelser som utvikler seg gradvis, må altså sørge for å opprette fullmakten før tilstanden er så fremskredet at man mister realitetsforståelsen/evnen til å skjønne hva fullmakten går ut på.  Samtidig er det fritt frem å opprette fullmakten når som helst uten at man er syk.

Kan hvem som helst være fullmektig?

Så lenge fullmektigen har fylt 18 år (myndig) når fremtidsfullmakten kommer til anvendelse, kan hvem som helst gjøres til fullmektig.  Det er selvsagt en forutsetning at ikke vedkommende selv er ute av stand til å ivareta egne interesser eller er under eget vergemål, men dette er jo lite praktisk.

Ellers er det en forutsetning at fullmektigen er en bestemt (fysisk) person. Det er imidlertid ikke noe til hinder for å sette inn flere personer, som enten skal opptre i fellesskap eller som erstatter hverandre i rekkefølge dersom en eller flere ikke er i stand til å påta seg vervet når dette blir aktuelt.

Hva må en fullmakt inneholde – formkrav

Det følger av vergemålsloven at fullmakten må være skriftlig.  Ellers må det fremkomme klart av teksten at fullmakten skal virke i fremtiden og først gjelder dersom fullmaktsgiveren er så svekket at vedkommende er ute av stand til å ivareta sine interesser.

Det er strenge formkrav til fullmakten, herunder særlig at denne må være bevitnet av to vitner dersom den skal være gyldig.  Det er strenge begrensninger i f.t. hvem som kan være vitner.

Ellers kreves at bla.a at fullmaktsgiveren signerer i vitnenes nærvær og at fullmakten er datert.

Innholdet for øvrig

Så lenge formkravene er oppfylt har fullmaktsgiveren for øvrig betydelig frihet til å regulere hva man selv måtte ønske at denne skal omfatte.  Det er imidlertid viktig å være sikker på at formuleringene er så klare og tydelige at disse ikke kan misforstås når fullmakten en gang kommer til anvendelse.

Typiske forhold det kan være aktuelt å regulere er:

  • Økonomiske forhold

Her er det i prinsippet ingen begrensninger, men det typiske vil være at fullmektigen kan disponere bank/nettbank og betale regninger.  Driver man næringsvirksomhet eller utleie av eiendom/boliger er også dette typiske forhold man kan gi fullmektigen adgang til å ivareta.

  • Personlige forhold

Her tenker man gjerne på praktiske – ikke økonomiske – forhold, eksempelvis rett til å opptre i f.t. institusjoner og aldershjem, NAV og andre offentlige instanser.  Hvem som skal regnes som nærmeste pårørende og som da kan ivaret ens rettigheter i h.t. helselovgivningen må eventuelt angis uttrykkelig.

  • Overdragelse av fast eiendom

Det er full anledning til å fastsette at fremtidsfullmakten skal omfatte overdragelse av eiendom.  I så tilfelle vil det være en fordel at det fremkommer klart om dette gjelder eiendommer generelt eller en bestemt eiendom, som i så tilfelle må angis uttrykkelig.

Er det noe som ikke kan delegeres?

Det følger av vergemålsloven § 80 at fullmakten ikke kan omfatte det å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang og kompetanse i andre særlig personlige forhold.

Må fullmakten tinglyses?

Fullmakten må ikke tinglyses eller registreres på andre måter.  Når fullmakten har trådt i kraft (tatt i bruk), er det opp til fullmektigen om vedkommende ønsker å søke om stadfesting hos Fylkesmannen.

Det gjelder heller ingen offentlig oppbevaringsmulighet (som for testamenter).

Når trer fremtidsfullmakten i kraft?

Det følger av vergemålsloven at fullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.

Må fullmakten stadfestes?

En fremtidsfullmakt kan, men må ikke stadfestes av Fylkesmannen.  Stadfesting kan imidlertid gjøre det enklere for fullmektigen å opptre overfor utenforstående.

Dersom fullmektigen skal overdra eiendom for fullmaktsgiveren, bør det søkes stadfesting idet Statens Kartverk krever dette når det kommer til tinglysing.  Ved en slik stadfestelse vil fullmektigen motta en attest fra Fylkesmannen som kan fremlegges for andre.  Fylkesmannen vil tinglyse/registrere fullmakten i aktuelle registre.

Fylkesmannen kan først stadfeste en fremtidsfullmakt når den har trådt i kraft, altså først når fullmaktsgiverens tilstand gjør det nødvendig å benytte fullmakten.

Kan fullmakten trekkes tilbake?

Etter at fullmakten er tådt i kraft, kan den ikke trekkes tilbake av fullmaktsgiver.  Forut for dette står imidlertid fullmaktsgiveren fritt til å trekke tilbake en opprettet fremtidsfullmakt, til å endre fullmakten eller til å skrive en ny.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]