Hvilke krav til bevis gjelder ved krav om erstatning for pasientskader etter anbefalt vaksinering?
I sin dom 18. juni 2025 (HR-2025-1141-A) behandlet Høyesterett spørsmålet om hvilket beviskrav som gjelder ved krav om pasientskadeerstatning for påståtte skader etter vaksine, når vaksinen tas av offentlig ansatte på grunnlag av en anbefaling fra FHI og kommunal helsetjeneste.
Sakens bakgrunn
Den skadelidte i saken var en kvinne som jobbet som administrativ leder i den kommunale barne- og familietjenesten. Etter et utbrudd av kusma i kommunen, tok hun etter anbefaling fra kommunelegen en oppfriskningsdose av MMR-vaksinen. Anbefalingen skjedde i samråd med Folkehelseinstituttet (FHI).
Noen måneder etter fikk hun diagnosen multippel sklerose. Kvinnen søkte om pasientskadeerstatning og satte sykdommen i sammenheng med MMR-vaksinen. Søknaden ble avslått grunnet manglende årsakssammenheng.
De rettslige spørsmålene – Høyesteretts vurderinger
Kvinnen reiste deretter søksmål mot Staten, og spørsmålet som etter hvert ble behandlet i Høyesterett var om vaksinasjonen skulle anses som anbefalt etter smittevernloven, jf. pasientskadeloven § 3 andre ledd. For slike vaksinasjoner gjelder et lavere beviskrav for årsakssammenheng, noe som ville gi kvinnen grunnlag for erstatning.
Høyesteretts flertall la til grunn at anbefalte vaksinasjoner etter smittevernloven omfatter vaksinasjoner gitt etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Den aktuelle vaksinasjonen ble imidlertid ikke tatt som ledd i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjoner som er anbefalt av kommunale myndigheter, omfattes ikke av regelen om lavere beviskrav, selv om anbefalingen skjer i samråd med FHI og har forankring i FHIs vaksinasjonsveileder.
Vaksinen kvinnen tok, faller derfor utenfor den særlige bevisregelen. Med et slikt resultat var partene enige om at kravet til årsakssammenheng ikke er oppfylt, og at det ikke er grunnlag for erstatning.
Et mindretall på to dommere mente at når kommunelegen og FHI med grunnlag i oppgavene de er pålagt i smittevernloven, anbefaler vaksinering som et smitteverntiltak, foreligger en anbefalt vaksinasjon etter smittevernloven.
Oppsummert
Dommen avklarer hva som utgjør «anbefalte … vaksinasjoner etter [smittevernloven]», i h.t. pasientskadeloven § 3, andre ledd. Forutsetningen for dette er at vaksinasjonen er satt etter et vaksinasjonsprogram; i alle andre tilfeller, herunder hvor helsemyndighetene anbefaler en vaksinering, vil det ordinære kravet til bevisovervekt gjelde.