Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning. Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger
Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning.
Som følge av sviktende marked og oppdrag, måtte bedriften Linjebygg AS nedbemanne. Bedriften begrenset utvalgskretsen til IMD (Inspection, Modification & Decommissioning) avdelingen. Samtidig ble avdelingen for ISS (Insulation, Scaffolding & Surface Treatment) oppbemannet.
Lagmannsretten hadde kommet til at bedriften kunne nøye seg med å vurdere om det fantes «annet passende arbeid» innenfor den ene avdelingen. Dette var etter Høyesteretts oppfatning ikke riktig rettsanvendelse da det klare utgangspunktet at arbeidsgiveren må se etter annet passende arbeid i hele sin virksomhet.
Høyesterett fastslo innledningsvis at det er sikker rett at den klare hovedregelen er at arbeidstakerrettighetene er knyttet til hele virksomheten. Men at dette kan «fravikes på saklig grunnlag» for så vidt gjelder kretsen for utvalg av arbeidstakere som vurderes oppsagt. Imidlertid uttalte Høyesterett:
«Rettspraksis gir derimot ikke grunnlag for noen tilsvarende innskrenkning av virksomhetsbegrepet når det gjelder plikten etter arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd første punktum. Tvert om er det uttrykkelig slått fast i avsnitt 81 i Posten II at det avgjørende ved vurderingen etter denne bestemmelsen er «hva som måtte finnes av slikt arbeid i virksomheten, ikke i utvalgskretsen».
Høyesterett uttalte at selv om det i en nedbemanningsprosess aksepteres en snevrere utvalgskrets enn hele virksomheten når det gjelder hvem som skal sies opp, vil det, i alle fall som hovedregel, ikke være grunnlag for å begrense plikten til å tilby annet passende arbeid på tilsvarende måte. Vurderingen av om arbeidsgiveren har annet passende arbeid å tilby må derfor i utgangspunktet omfatte hele virksomheten.
Høyesterett slo da fast at det å oppbemanne i en avdeling samtidig som man nedbemannet i annen avdeling uten å vurdere/tilby «annet passende arbeid» for de berørte arbeidstakerne, medførte at oppsigelsene var usaklige. Høyesterett la særlig vekt på at:
«… Linjebygg etter min oppfatning ikke saklig grunn til å behandle de to prosessene atskilt med den konsekvens at A ble henvist til å søke på de nye stillingene uten at bedriften trakk inn i vurderingen av ham at han lå an til å bli sagt opp. Jeg legger her særlig vekt på at bedriften, da den foretok nyansettelsene i ISS, hadde vurdert behovet for nedbemanning i IMD og kommet til at den måtte si opp ansatte i den avdelingen. Om arbeidsgiverens valgte fremgangsmåte aksepteres ville As oppsigelsesvern i realiteten bli betydelig svekket».
Lagmannsrettens dom, som hadde kommet til at virksomheten kunne vurdere annet arbeid med utgangspunkt i utvalgskretsen, ble opphevet
Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger
