NY DOM OM NEDBEMANNING I HØYESTERETT – PLIKT TIL Å TILBY «ANNET PASSENDE ARBEID» GJELDER HELE VIRKSOMHETEN JFR AML. 15-7, 2.LEDD

Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning. Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger

 

 

Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning.

Som følge av sviktende marked og oppdrag, måtte bedriften Linjebygg AS nedbemanne. Bedriften begrenset utvalgskretsen til IMD (Inspection, Modification & Decommissioning) avdelingen. Samtidig ble avdelingen for ISS (Insulation, Scaffolding & Surface Treatment) oppbemannet.

Lagmannsretten hadde kommet til at bedriften kunne nøye seg med å vurdere om det fantes «annet passende arbeid» innenfor den ene avdelingen. Dette var etter Høyesteretts oppfatning ikke riktig rettsanvendelse da det klare utgangspunktet at arbeidsgiveren må se etter annet passende arbeid i hele sin virksomhet.

Høyesterett fastslo innledningsvis at det er sikker rett at den klare hovedregelen er at arbeidstakerrettighetene er knyttet til hele virksomheten. Men at dette kan «fravikes på saklig grunnlag» for så vidt gjelder kretsen for utvalg av arbeidstakere som vurderes oppsagt. Imidlertid uttalte Høyesterett:

«Rettspraksis gir derimot ikke grunnlag for noen tilsvarende innskrenkning av virksomhetsbegrepet når det gjelder plikten etter arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd første punktum. Tvert om er det uttrykkelig slått fast i avsnitt 81 i Posten II at det avgjørende ved vurderingen etter denne bestemmelsen er «hva som måtte finnes av slikt arbeid i virksomheten, ikke i utvalgskretsen».

Høyesterett uttalte at selv om det i en nedbemanningsprosess aksepteres en snevrere utvalgskrets enn hele virksomheten når det gjelder hvem som skal sies opp, vil det, i alle fall som hovedregel, ikke være grunnlag for å begrense plikten til å tilby annet passende arbeid på tilsvarende måte. Vurderingen av om arbeidsgiveren har annet passende arbeid å tilby må derfor i utgangspunktet omfatte hele virksomheten.

Høyesterett slo da fast at det å oppbemanne i en avdeling samtidig som man nedbemannet i annen avdeling uten å vurdere/tilby «annet passende arbeid» for de berørte arbeidstakerne, medførte at oppsigelsene var usaklige. Høyesterett la særlig vekt på at:

«… Linjebygg etter min oppfatning ikke saklig grunn til å behandle de to prosessene atskilt med den konsekvens at A ble henvist til å søke på de nye stillingene uten at bedriften trakk inn i vurderingen av ham at han lå an til å bli sagt opp. Jeg legger her særlig vekt på at bedriften, da den foretok nyansettelsene i ISS, hadde vurdert behovet for nedbemanning i IMD og kommet til at den måtte si opp ansatte i den avdelingen. Om arbeidsgiverens valgte fremgangsmåte aksepteres ville As oppsigelsesvern i realiteten bli betydelig svekket».

Lagmannsrettens dom, som hadde kommet til at virksomheten kunne vurdere annet arbeid med utgangspunkt i utvalgskretsen, ble opphevet

Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]