NY DOM OM NEDBEMANNING I HØYESTERETT – PLIKT TIL Å TILBY «ANNET PASSENDE ARBEID» GJELDER HELE VIRKSOMHETEN JFR AML. 15-7, 2.LEDD

Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning. Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger

 

 

Den 9 mai d.å avsa Høyesterett som omhandlet arbeidsgivers plikt til å tilby «annet passende arbeid» ved nedbemanning.

Som følge av sviktende marked og oppdrag, måtte bedriften Linjebygg AS nedbemanne. Bedriften begrenset utvalgskretsen til IMD (Inspection, Modification & Decommissioning) avdelingen. Samtidig ble avdelingen for ISS (Insulation, Scaffolding & Surface Treatment) oppbemannet.

Lagmannsretten hadde kommet til at bedriften kunne nøye seg med å vurdere om det fantes «annet passende arbeid» innenfor den ene avdelingen. Dette var etter Høyesteretts oppfatning ikke riktig rettsanvendelse da det klare utgangspunktet at arbeidsgiveren må se etter annet passende arbeid i hele sin virksomhet.

Høyesterett fastslo innledningsvis at det er sikker rett at den klare hovedregelen er at arbeidstakerrettighetene er knyttet til hele virksomheten. Men at dette kan «fravikes på saklig grunnlag» for så vidt gjelder kretsen for utvalg av arbeidstakere som vurderes oppsagt. Imidlertid uttalte Høyesterett:

«Rettspraksis gir derimot ikke grunnlag for noen tilsvarende innskrenkning av virksomhetsbegrepet når det gjelder plikten etter arbeidsmiljøloven § 15-7 andre ledd første punktum. Tvert om er det uttrykkelig slått fast i avsnitt 81 i Posten II at det avgjørende ved vurderingen etter denne bestemmelsen er «hva som måtte finnes av slikt arbeid i virksomheten, ikke i utvalgskretsen».

Høyesterett uttalte at selv om det i en nedbemanningsprosess aksepteres en snevrere utvalgskrets enn hele virksomheten når det gjelder hvem som skal sies opp, vil det, i alle fall som hovedregel, ikke være grunnlag for å begrense plikten til å tilby annet passende arbeid på tilsvarende måte. Vurderingen av om arbeidsgiveren har annet passende arbeid å tilby må derfor i utgangspunktet omfatte hele virksomheten.

Høyesterett slo da fast at det å oppbemanne i en avdeling samtidig som man nedbemannet i annen avdeling uten å vurdere/tilby «annet passende arbeid» for de berørte arbeidstakerne, medførte at oppsigelsene var usaklige. Høyesterett la særlig vekt på at:

«… Linjebygg etter min oppfatning ikke saklig grunn til å behandle de to prosessene atskilt med den konsekvens at A ble henvist til å søke på de nye stillingene uten at bedriften trakk inn i vurderingen av ham at han lå an til å bli sagt opp. Jeg legger her særlig vekt på at bedriften, da den foretok nyansettelsene i ISS, hadde vurdert behovet for nedbemanning i IMD og kommet til at den måtte si opp ansatte i den avdelingen. Om arbeidsgiverens valgte fremgangsmåte aksepteres ville As oppsigelsesvern i realiteten bli betydelig svekket».

Lagmannsrettens dom, som hadde kommet til at virksomheten kunne vurdere annet arbeid med utgangspunkt i utvalgskretsen, ble opphevet

Avgjørelsen gir veiledning for omfanget av arbeidsgiverens plikt til å tilby annet passende arbeid ved større opp- og nedbemanninger

Relaterte saker

Publisert: 24. januar 2020

Lydopptak av samtale førte til oppsigelse

En tillitsvalgt ved Stavanger Universitetssykehus hadde varslet om problemer med arbeidsmiljøet. I tilknytning til undersøkelsen fikk arbeidsgiver tilbakemeldinger fra andre ansatte at den tillitsvalgte var en av de som bidro til det dårlige arbeidsmiljøet. Etter at arbeidsmiljøundersøkelsen (faktaundersøkelsen) var gjennomført, ble det avholdt oppfølgingsmøter, hvor arbeidsgiver presenterte hvilke forventninger de hadde til den tillitsvalgte. I […]

Publisert: 16. januar 2020

Sykemelding betyr ikke nødvendigvis rett til sykepenger

«Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som sykmelder, så er altså legens sykmelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger», uttaler Høyesterett. I denne saken vurderte Nav at selv om de var enig i sykdomsbeskrivelsen, var de ikke enig i legeerklæringen som sa at plagene medførte at […]

Publisert: 20. desember 2019

Svart kjøp av rengjøringstjenester er straffbart og kan bli en kostbar fornøyelse

Betydelig skjerping av reglene for kjøp av renholdstjenester Arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener at problemet med svart omsetning er langt større enn det som fremkommer av Fafo sin undersøkelse og har anslått at over 90 prosent av renhold i hjemmene betales svart.  Sommeren 2018 innførte derfor myndighetene en forskriftsendring i godkjenningsordningen for renholdsbedrifter som forhåpentligvis vil føre […]

Publisert: 20. desember 2019

EU-domstolen fastslår at Airbnb ikke må ha konsesjon som eiendomsmegler

EU-domstolen slår fast at Airbnb ikke er plikter å søke konsesjon som eiendomsmegler for å drive sin virksomhet lovlig

Publisert: 4. desember 2019

Handleplikt mot mishandling av barn – ny dom fra Høyesterett

Saken gjaldt spørsmålet om en stefar kan straffes for medvirkning til en mors mishandling av sine tre barn. Stefaren hadde enkelte ganger forsøkt å skjerme barna, men da moren kastet datteren så hardt i gulvet at hun ble påført alvorlige hjerneskader, ventet han i tre dager før han ringte etter ambulanse. Jenten døde etter to […]

Publisert: 30. oktober 2019

NAV-skandalen! EØS/utenlandsopphold

Vi har på vegne av flere klienter påklaget vedtak i slike saker, og vi har måttet tatt saken videre til Trygderetten. Ved å påpeke motstriden mellom trygdeforordningen og NAVs praksis har vi i flere saker fått medhold etter å ha anket saken inn for Trygderetten. Av erfaring vet vi derimot at mange aldri benytter seg […]