En tillitsvalgt ved Stavanger Universitetssykehus hadde varslet om problemer med arbeidsmiljøet. I tilknytning til undersøkelsen fikk arbeidsgiver tilbakemeldinger fra andre ansatte at den tillitsvalgte var en av de som bidro til det dårlige arbeidsmiljøet.

Etter at arbeidsmiljøundersøkelsen (faktaundersøkelsen) var gjennomført, ble det avholdt oppfølgingsmøter, hvor arbeidsgiver presenterte hvilke forventninger de hadde til den tillitsvalgte.

I slutten av 2018 sendte kollegaene til den tillitsvalgte et varsel til ledelsen, hvor det ble opplyst om at den tillitsvalgte skal ha satt telefonen på opptak mens hun oppholdt seg i rommet, og deretter latt den ligge på opptak da hun forlot rommet sammen med en pasient. Dermed ble det gjort opptak av samtaler mellom andre kolleger, hvor hun selv ikke deltok.

Arbeidsgiver fant forholdet som alvorlig at de til slutt gikk til oppsigelse. Den tillitsvalgte anførte at hun gjorde opptak for å beskytte seg mot fremtidige anklager om at hun var den som klagde på ulike forhold ved enheten, men at hun hadde glemt telefonen da hun dro. Arbeidstaker tok ut søksmål for Stavanger tingrett med påstand om at oppsigelsen var ugyldig. Stavanger tingrett kom frem til at oppsigelsen var saklig. De uttaler:

For flertallet er det av sentral betydning at opptaket representerer et betydelig overtramp i tre sentrale relasjoner. For det første i forhold til arbeidsgiver ved at det er et klart brudd på arbeidstakers plikt til å følge både helsepersonell lovens bestemmelser om helseopplysninger, og straffelovens forbud mot opptak av samtaler hvor en selv ikke deltar.

Også opptak av samtaler i institusjonen, hvor en selv deltar og senere oppbevaring av slike opptak vil kunne være brudd på helsepersonell loven § 21 a, om å besitte helseopplysninger om pasienter uten at det er begrunnet i behovet for helsehjelp. Partene er enige om at slike opplysninger jevnlig ble omtalt og diskutert på personalrommet. Opptak og senere lagring vil dermed også representerer et vesentlig plikt og tillitsbrudd ovenfor pasientene som vil risikere at svært sensitive opplysninger ble lagret på en lite betryggende måte på As telefon. Endelig representerer opptaket et brudd på tillit og fortrolighet i forhold til As kolleger ved [enhet].

Vi erfarer stadig at flere arbeidstakere er i besittelse av lydopptak i arbeidsrettslige konflikter. Ifølge Straffelovens paragraf 145 a, er det kun forbudt å gjøre hemmelige opptak av samtaler eller forhandlinger som man selv ikke deltar i. Imidlertid viser denne dommen, at andre forhold slik som taushetsplikt, hvorledes opplysningene lagres samt tillit, fortrolighet og lojalitet, vil kunne slå ut i arbeidstakers disfavør.

Arbeidsgiver ble frifunnet og kvinnen ble dømt til å betale kr 481 781,- i sakskostnader.

Les hele dommen her.

• Odd Gunnar Kallevik