Norge dømt for brudd på EMK art. 8 i tvangsadopsjonssak

Norsk barnevern er under hardt press etter at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg så sent som i sommer kommuniserte i alt 16 nye barnevernsaker mot Norge i tillegg til de 10 sakene som allerede var kommunisert tidligere.   Inntil nylig var 10 av de opprinnelige sakene rettskraftig avgjort, hvorav én endte med fellelse.  Forrige uke ble Norge igjen dømt for brudd på EMK i den såkalte Strand Lobben – saken.

Den 10. september 2019 avsa Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) dom i den såkalte Strand Lobben saken.  Under dissens 13–4 kom flertallet til at norske myndigheter hadde krenket morens rett til familieliv i h.t. EMK art. 8 i en sak om tvangsadopsjon av en 3,5 år gammel gutt, som hadde vært plassert utenfor hjemmet siden han var tre uker gammel.

Bakgrunnen i det norske rettssystemet var at tingretten hadde gitt barneverntjenesten samtykke til adopsjon.  Saken var anket til Borgarting lagmannsrett, som nektet anken fremmet og Høyesterett stadfestet nektelsen.  Deretter ble saken klaget inn til EMD, som i november 2017 kom til at retten til familieliv ikke var krenket.  Saken ble imidlertid brakt videre inn for EMD i såkalt «storkammer», som i dommen 10. september likevel kom til at retten til familieliv var krenket.

Dersom du ønsker å lese dommen i pdf-format, kan du laste den ned via denne lenken.

Hva var det rettslige spørsmålet i saken ?

Det sentrale rettslige spørsmålet i saken var i hvilken utstrekning barnevernmyndighetene pliktet å vektlegge det såkalte «biologiske prinsippet» i barnets beste-vurderingen.  EMD konkluderte med at norske domstoler begikk en saksbehandlingsfeil ved ikke å foreta en tilstrekkelig vurdering da de innvilget samtykke til adopsjon i 2012.

Hvilke saksbehandlingsfeil hadde barneverntjenesten begått?

EMD kom til at verken morens interesser og utvikling eller muligheten til gjenforening av mor og sønnen var vurdert i tilstrekkelig utstrekning. Det ble også lagt vekt på at det ikke var innhentet noen  oppdatert sakkyndigrapport etter den opprinnelige omsorgsovertakelsen.

Hvilken betydning får dommen?

Selv om dommen har fastsatt med endelig virkning at familiens menneskerettigheter var krenket ved tvangsadopsjonen, innebærer dette verken at adopsjonsvedtaket oppheves eller at gutten skal tilbakeføres til sin biologiske mor.  EMD har konkludert med at EMK art. 8 var overtrådt og moren ble tilkjent erstatning, men ut over dette har ikke dommen som sådan materielle rettvirkninger.  Det er imidlertid ingen tvil om at dommen vil få konsekvenser for hvordan barneverntjenesten og domstolene vil håndtere fremtidige saker om tvangsadopsjon.

Vi bistår jevnlig i barnevernsaker, herunder tvangsadopsjonssaker.  Ta kontakt med vår advokat Ingrid Lauvås for en uforpliktende samtale dersom du lurer på om dine rettigheter kan være krenket i en barnevernsak.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]