Formålet med loven

Gjennom krisen har faste kostnader som skatter, avgifter, husleie og forsikringer fortsatt å forfalle som vanlig.  Når tiltakene for å hindre spredning lettes, vil nok derfor flere virksomheter ha økt gjeld, samtidig som inntekstutsiktene fremover fortsatt er svekket av etterdønningene etter Corona.  Det er påregnelig at det tar tid før markedene – og inntektsmulighetene – kommer seg igjen.

For å unngå konkurs, vil mange virksomheter ha behov for å redusere gjelden og kostnadsnivået sitt.  Det er disse virksomhetene og denne situasjonen staten nå har kommet i møte ved rekonstruksjonsloven, som har sitt hovedformål å gi hjelpe virksomheter som hadde en sunn drift inntil koronakrisen, men som nå står i fare for å gå konkurs som følge virusutbruddet.  Samtidig er loven generell, slik at også andre virksomheter vil få et bedre verktøy enn de alminnelige gjeldsordningene i konkursloven til å gjenomføre nødvendige endringer for å sikre virksomhetens overlevelse.

Nærmere om loven

Den norske konkursloven har lenge vært ansett som noe utdatert og firkantet. Den har i praksis ikke gitt bedrifter med økonomiske problemer spillerom til å finne løsninger med kreditorene for å sikre videre drift. Dermed har konkurs gjenstått som eneste reelle alternativ.

Våre naboland har de siste årene fornyet sin konkurslovgivning for blant annet å gi virksomheter mulighet for kreditorbeskyttelse gjennom domstolene, kjent som «chapter 11» i amerikansk rett. Formålet med dette er å sikre bedre løsninger for å unngå unødvendige konkurser.

Den nye rekonstruksjonsloven åpner for tilsvarende løsninger også i Norge, for å bidra til å redde arbeidsplasser i ellers levedyktige virksomheter. Lovforslaget er i stor grad basert på en utredning av dommer Leif Villars-Dahl, som har ligget «i skuffen» siden 2016.

Loven har i bunn og grunn samme oppbygging som dagens regler om gjeldsforhandlinger i konkurslovens første del, som den skal erstatte midlertidig.  På en rekke punkter er imidertid bestemmelsene endret for å gjøre regelverket mer anvendelig enn dagens mer eller mindre ubenyttede ordning for gjeldsforhandling.  Rent terminologisk er da også uttrykket «gjeldsforhandling» erstattet med «rekonstruksjon» for å understreke at ordningen handler om mer enn lettelser i gjeldsansvaret. Reglene skal legge til rette for en mer omfattende endring eller reorganisering av driften av virksomheten enn det som var mulig gjennom en ordinær gjeldsforhandling.

Selv om lovforslaget nå blir hastebehandlet – og omtales som en «midlertidig lov» som skal gjelde ut 2021 – uttaler regjerningen at målet er en permanent ordning.  Det er også besluttet at loven gis tilbakevirkende kraft på gjeldsforhandlinger som åpnes før loven trer i kraft – slik at virksomheter som ikke kan vente på dette også kan bli omfattet.

Endringene kort oppsummert

Rekonstruksjonsloven gir nye muligheter for forhandlinger med kreditorene, slik at virksomhetene sikres ro til å arbeide frem en helhetlig løsning på virksomhetens økonomiske problemer.  Derfor er det besluttet forenklet saksbehandling, beskyttelse mot kreditorpågang, m.v.

De viktigste endringene er i korte trekk følgende:

• Det kreves ikke at skyldneren er illikvid (uten evne til å betale sin løpende gjeld ved forfall) for å åpne rekonstruksjonsforhandlinger.  Skyldneren kan selv begjære rekonstruksjon med konkursbeskyttelse dersom den «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer».  Det vil si at forhandlinger om rekonstruksjon kan innledes tidligere enn etter dagens regler om gjeldsforhandling, som er basert på en klassisk insolvenstilnærming.
• Kreditorer kan på nærmere vilkår begjære åpning av rekonstruksjon.
• Det er gitt nærmere regler som sikrer finansieringen av skyldnerens drift i rekonstruksjonsperioden, samt kostnader med rekonstruksjonen.
• Det gis bedre muligheter for konvertering av gjeld til egenkapital i forbindelse med rekonstruksjon (kreditorer blir aksjonærer).
• Det er gitt hjemmel til å gjøre unntak fra offentlige kreditorers fortrinnsrett for krav på skatt og mva. etc. ved særskilt forskrift.
• Gjeldende krav til likebehandling av kreditorer ved frivilling gjeldsordning og minimumsdividende i tvangsakkord oppheves.
• Reglene om vedtakelse av forslag om rekonstruksjon med tvangsakkord er endret.

Les mer i proposisjonen her.

Hvilke praktiske konsekvenser har dette – FAQ ?

• Jeg har en liten bedrift – er dette aktuelt for meg?

Regjeringen har sett for seg egne forenklede regler for små bedrifter, men har valgt ikke å innføre disse i første omgang. Disse reglene blir foreslått regulert av en forskriftshjemmel, og blir utarbeidet senere. Grunnen til dette er nok at en har sett for seg svært forenklede regler og prosedyrer for små bedrifter, slik at rekonstruksjon for disse kan gjennomføres raskt og billig. Det er ventet at disse reglene blir fastsatt innen kort tid etter at stortinget i dag har vedtatt lovforslaget. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon om dette så snart Regjeringen fremlegger nye forslag.

• Hvem kan begjære rekonstruksjon?

Som nevnt over, kan virksomheter som «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer» begjære en rekonstruksjon til tingretten. Kreditorer kan også på visse vilkår begjære rekonstruksjon.

Dersom retten åpner rekonstruksjon, vil den oppnevne en «rekonstruktør» som typisk er en advokat med erfaring fra konkurssaker, gjerne blant de faste bostyrerne i rettskretsen.

• Mister jeg kontrollen over selskapet?

Nei, selskapet er beskyttet mot konkurs så lenge rekonstruksjonen varer.

Til forskjell for en konkurs – der styret og ledelsen mister rådigheten over selskapet til et konkursbo – blir det foreslått at styret og ledelsen fortsatt skal ha rådigheten over selskapet under rekonstruksjonen. Dette skjer under tilsyn av «rekonstruktøren» nevnt over, som har fullt innsyn i selskapet.  Det blir også oppnevnt et kreditorutvalg, samt en borevisor (avhengig av størrelsen og kompleksiteten av rekonstruksjonen) som bistår rekonstuktøren.

• Selskapet mitt har jo allerede økonomiske problemer? Hvordan skal jeg ha råd til en rekonstruksjon i tillegg til drift i rekonstruksjonsperioden?

Loven inneholder bestemmelser om finansiering av rekonstruksjonsforhandlingene og drift i rekonstruksjonsperioden. En av disse innebærer at selskapet på nærmere betingelser kan gis mulighet til å ta opp et nytt lån med pant i bl.a. selskapets driftstilbehør, varelager og utestående fordringer som gis såkalt «superprioritet», dvs. prioritet foran alle eksisterende panthavere.  Betingelsen er at det godkjennes av rekonstruktøren og at panthavernes stilling ikke blir vesentlig svekket mv.

Se lovteksten for mer om betingelser og muligheter.

• Hva kan rekonstruksjonen gå ut på? Hva kan jeg tilby kreditorene?

Lovforslaget legger opp til to ulike løp: frivillig gjeldsordning (frivillig rekonstruksjon) eller rekonstruksjon med tvangsakkord. For begge løp blir målet å bedre den økonomiske situasjonen til selskapet med å få til løsninger som betalingsutsettelser, gjeldsreduksjon mv. Det er også lagt opp til at man kan konvertere gjeld til egenkapital (dvs. at kreditorene blir aksjonærer i selskapet).

I «forhandlingsfasen» skal det imidlertid ikke skilles mellom disse alternativene, da alternativene først blir aktuelle når kreditorene skal stemme over forslaget.

Det første alternativet er basert på frivillighet fra de involverte.  I motsetning til tidligere, er det ikke et krav at kreditorer likebehandles, men her er det vesentlig å være oppmerksom på at ordningen er betinget av kreditorenes samtykke; stemmer én imot faller forslaget.  En mislykket,frivillig rekonstruksjon kan bringes over i det andre alternativet; tvangsakkord.

For tvangsakkord blir det lagt opp til at minst 50% av de uprioriterte kreditorene må akseptere ordningen. Ved aksept binder de da et mindretall.  Det er besluttet å fjerne gjeldende krav om minimumsdiviende.

Som nevnt over, er det også gitt forskriftshjemmel for å innvilge unntak fra det offentliges fortrinnsrett for krav på skatt og mva., etc.

• Må retten stadfeste ordningen?

Ja, et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord må stadfestes av retten og retten kan nekte slik stadfestelse hvis det vil virke støtende å stadfeste eller retten finner at forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.  Slik vernes et eventuelt mindretall mot urimelige utfall.

Retten gis også anledning til å nekte stadfestelse i andre tilfeller, f.eks. dersom rekonstruksjonsforslaget – og den dividende som blir tilbudt – er (vesentlig) dårligere enn det som kan forventes ved en konkurs. Det må derfor alltid bli godgjort at rekonstruksjonen er et bedre alternativ enn konkurs.

Har du behov for bistand under rekonstruksjon som debitor eller kreditor ?

Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS har spesialkompetanse innen bobehandling, gjeldsforhandling og omstrukturering,  Våre advokater Thor Harald Eike, Lise M. Østensjø Waage og Hans-Jacob Reinlund Sæther er alle faste, oppnevnte bostyrere for Haugaland tingrett og våre kontaktpersoner for spørsmål om rekonstruksjon.  Ta kontakt med en av dem for en uforpliktende prat dersom du vurderer å be om offentlig rekonstruksjon etter de nye reglene.

• Thor Harald Eike (H)
• Lise M. Østensjø Waage
• Hans Jacob R. Sæther