Rødt kort til Molde fotballklubb?

En fotballspiller i Molde FK ble denne uken frikjent for voldtekt, men dømt til å betale oppreisningserstatning på kr 150 000,- til den fornærmede.

Det har fra flere hold blitt stilt kritiske spørsmål i media  til hvordan Molde FK som arbeidsgiver, har håndtert denne saken.  Mange har tatt til ordet for at spilleren burde vært suspendert inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse i straffesaken. Kritikerne har talt før døve ører.

 

Romsdal tingrett, ved rettens flertall bestående av de to meddommerne, konkluderte med at det forelå rimelig og fornuftig tvil om skyldspørsmålet og frifant spilleren. Mindretallet – representert ved tingrettsdommeren – mente imidlertid at spilleren burde dømmes.

Fotballspilleren ble derfor strafferettslig frifunnet for voldtekt, men samtidig ble han enstemmig dømt til å betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning til den fornærmede kvinnen. Saken ble av statsadvokaten umiddelbart anket og således er den enda ikke rettskraftig.

Molde FK har på tross av at tingretten under dissens frifant spilleren for voldtekt men enstemmig idømte oppreisningserstatning valgt å fortsatt avstå fra suspensjon og å bruke den voldtektstiltalte spilleren. Molde FK uttaler på sin hjemmeside[i]:

«Molde FK tar dommen til etterretning. Administrasjonen og styret i klubben har i sin behandling og nøye vurdering av saken lagt vekt på at tingrettens flertall frikjente spilleren. Han vil derfor fortsatt være tilgjengelig for spill i Molde FK»,

Molde FK har således fortsatt tillit til sin spiller og legger avgjørende vekt på at han under dissens ble frikjent for voldtekt. Imidlertid synes ikke Molde FK å legge noe som helst vekt på at spilleren enstemmig ble dømt til å betale oppreisningserstatning etter skadeerstatningsloven (skl) § 3-5.  Det fremgår b.la av skl. § 3-5 bokstav b) at:

«Den som forsettlig eller grovt aktløst har tilføyd krenking eller utvist misleg atferd som nevnt i 3-3…kan – […] pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for anne krenking eller skade av ikke-økonomisk art»

For å kunne bli dømt til å betale oppreisningserstatning kreves det strenge bevis og det må ifølge rettspraksis foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for ansvar. Dette kommer bl.a. til uttrykk i Rt 2005 side 1322 hvor det fremgår:

«Det er altså hvor det sivilrettslige kravet må baseres på et særlig belastende faktum, at beviskravet skjerpes”.

Romsdal tingrett har således konkludert sivilrettslig med at fotballspilleren med «klar sannsynlighetsovervekt» har voldtatt en kvinne.

Det foregår nå en diskusjon i media om hvorvidt Molde FK burde/kunne suspendert den tiltalte fotballspilleren. Professor ved juridisk fakultet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, uttalte til Romsdals Budstikke[ii]:

Suspensjon bør man bare bruke der det er helt nødvendig. Hvis det er en sykepleier som ruser seg og skader pasienter, er det helt nødvendig. Da må man gripe inn for ikke å skade noen. I Molde-saken gjør det veldig liten skade å la han spille fotball. Derfor mener jeg det var helt riktig av Molde ikke å gi etter og suspendere spilleren.

Etter min vurdering anlegger Marthinussen her et altfor snevert syn i vurderingen om suspensjon ville vært riktig.  Riktignok vil ikke spilleren forårsake skade på med- og motspillere på samme måte som en ruset sykepleier potensielt vil kunne påføre pasienter, men det er et paradoks at en idrettsutøver som er mistenkt for doping og avlegger en positiv A prøve, blir suspendert umiddelbart fra all deltakelse i idretten mens en venter på analysen av B-prøven. I denne saken har vi en idrettsutøver som er dømt til å betale oppreisningserstatning for voldtekt, som fortsatt får representere Molde FK i eliteserien. Dommen er ikke rettskraftig, men etter min vurdering har spilleren avlagt en «positiv A-prøve».

En manglende arbeidsrettslig sanksjon overfor fotballspilleren i denne saken, sender ut et svært dårlig signal til utenforstående. Det er åpenbart at denne saken vil påvirke med- og motspillere, supportere, offeret selv og andre som har vært utsatt for seksuallovbrudd. I tillegg kan han ha opptrådt i strid med fotballens kjerneverdier.

Det følger av aml. 15-13, 1.ledd at en arbeidstaker kan suspenderes mens saken undersøkes «Dersom det er grunn til å anta at en arbeidstaker har gjort seg skyldig i forhold som kan medføre avskjed etter § 15-14 og virksomhetens behov tilsier det …».   En suspensjon er midlertidig og har som formål å avklare om den arbeidstakers forgåelse kan begrunne en oppsigelse eller  avskjed. Konsekvensene for arbeidstaker er i utgangspunktet mindre alvorlige i saker om suspensjon enn i oppsigelse og avskjedssaker. Arbeidstaker oppebærer lønn i suspensjonsperioden og vil således ei heller bli skadelidende økonomisk.

Når suspensjonsbestemmelsen i aml. § 15-13 viser  til avskjed etter  § 15-14, må den aktuelle fotballspilleren ha «… gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen».  Skulle Eidsivating lagmannsrett, som skal behandle anken, komme til at det er grunnlag for å dømme tiltalte for voldtekt samt betale oppreisningserstatning eller opprettholde Romsdal tingrett sin dom, er det åpenbart at vilkårene for avskjed er oppfylt.  Videre er Molde FK sitt omdømme blitt betydelig svekket som følge av klubbens håndtering  av denne personalsaken.

Molde FK bør kreve at fotballspilleren fratrer umiddelbart.  Vilkårene for suspensjon er etter min vurdering oppfylt da det forhold som fotballspilleren er dømt til å betale oppreisningserstatning for er et «forhold som kan medføre avskjed … og at.. virksomhetens behov tilsier det».

Det er Molde FK som arbeidsgiver som selv bestemmer om de vil suspendere fotballspilleren. Imidlertid velger Molde FK kun å forholde seg til Romsdals tingsrett frifinnende dissen dom for voldtekt.  Molde FK tar imidlertid ikke innover seg at tingretten med klar sannsynlighetsovervekt enstemmig har konkludert sivilrettslig med at fotballspilleren begikk en såkalt «sovevoldtekt».  Det kan nok i noens øyne fremstå som beundringsverdig at arbeidsgiver står lojalt opp sin arbeidstaker, men jeg vil tvert imot betegne Molde FK sin håndtering av denne saken som et svik mot sine egne supportere, klubb, sponsorer, Idretts-Norge, ofre for seksuallovbrudd og fornærmede i denne saken.

 

 

[i] http://www.moldefk.no/nyheter/molde-fk-tar-dommen-til-etterretning

[ii] https://www.rbnett.no/100Sport/fotball/Spilleren-ble-frifunnet_-men-Molde-sitter-igjen-med-et-dilemma-260241b.html