Uttaksbeskatning ved generasjonsskifte og gavesalg av næringseiendom til barn
For de fleste medførte fjerningen av arveavgiften både enklere gjennomføring av generasjonsskifter og rene økonomiske besparelser. Det dukker imidlertid opp noen problemstillinger i kjølvannet av opphevelsen av arveavgiftsloven, som ikke har fått en eksplisitt eller uttalt løsning i lov eller forarbeidene til lovendringene. Vi har arbeidet med en problemstilling knyttet til generasjonsskifte. Kort fortalt var situasjonen at mor drev utleievirksomhet med to næringseiendommer gjennom sitt enkeltpersonforetak. Hun ønsket nå i 2015 å overføre eiendommene til sine tre barn, mot et relativt beskjedent vederlag, et såkalt gavesalg. Barna ønsket at eiendommene skulle overføres til deres heleide aksjeselskaper. Spørsmålet mor stilte, var om hun ville bli beskattet dersom eiendommene ble overført fra hennes enkeltpersonforetak til barnas aksjeselskaper.
Når en tar ut gjenstander, varer eller tjenester fra virksomhet, vil det normalt være en skatte- utløsende handling. Regler om slik uttaksbeskatning finner vi i skattelovens § 5-2.
«§ 5-2. Uttak (1) Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formues- gjenstand, vare eller tjeneste. Ved uttak fra enkelt- personforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i § 9-7 fjerde ledd. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av trans- aksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9. (2) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10-33 eller
§ 10-46.»
Svært kort fortalt skal disse reglene sikre at formuesobjekter som tas ut av virksomhet, skal undergis samme beskatning som om objektene var solgt på ordinær måte.
Svært kort fortalt skal disse reglene sikre at formuesobjekter som tas ut av virksomhet, skal undergis samme beskatning som om objektene var solgt på ordinær måte. For uttak fra enkeltpersonforetak er det videre et vilkår for beskatning at kostprisen for det som tas ut, helt eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen. I utgangspunktet er dermed gaver/ arveforskudd å anse som uttak etter skatteloven§ 5-2. I samme bestemmelse er det imidlertid bestemt at dersom det er en gave som omfattes av skatteloven § 9-7 fjerde ledd, kan dette utgangspunktet avvikes:
«Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet, gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om ar v m.m. (ar velova) kapittel 1 og 2, og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.» Videre følger det av samme bestemmelse sjette ledd: «Ved overdragelse av formuesobjekter i næring mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberet- tiget etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2 og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje ledd komme til anvendelse.»
En uttaksbeskatning i vårt tilfelle ville medført en relativt kraftig beskatning. Dette fordi eiendommene både hadde en lav opprinnelig kostpris og det var gjennomført avskrivninger i en årrekke.
Basert på bestemmelsene ovenfor er det klart at det ikke vil bli uttaksbeskatning dersom mor overfører eiendommene som tenkt til barna personlig. Spørsmålet er imidlertid om dette også vil gjelde dersom eiendommene blir over- ført til barnas aksjeselskap.
Vi påpekte i vår anmodning om bindende forhåndsuttalelse (BFU) at rettstilstanden forut for fjerningen av arveavgiften var slik at virksomhet kunne overføres til barns aksje- s-elskaper, uten at det ble utløst uttaksbeskatning. Overføring til barns aksjeselskaper har således vært en praktisk og vanlig måte å gjennomføre generasjonsskifter på.Vi anførte også at dersom det var meningen å endre på denne rettstilstanden, ville det vært naturlig å omtale det i forarbeidene.Vi anførte videre at det fulgte av forarbeidene i Prop. 1 LS (2013-14) at formålet med skatteloven § 9-7 fortsatt er at generasjons- skifter skal kunne gjennomføres uten de likviditetsbelastninger som en uttaksbeskatning vil medføre.
Det forelå ingen eksempler fra praksis, BFU-er eller lignende som direkte tok stilling til spørs- målet.Vi anførte at BFU 26/11, BFU 25/14,
samt til dels også Lignings-ABC synes å ha som rådende oppfatning at en har strukket seg langt for å ivareta hensynet til at generasjonsskifter skal kunne gjennomføres uten uttaksbeskatning.
En av hovedbegrunnelsene for å fjerne arve- avgiften var også at en skulle kunne gjennomføre generasjonsskifter uten å bli belastet med store skatte- og avgiftskrav, som til syvende og sist ville ramme virksomheten selv.
Vi mottok BFU fra Skatt Vest i september i år, hvor det i tråd med vår oppfatning legges til grunn at: «Gavesalg av næringseiendom og tomt til skattyter sine barns aksjeselskaper vil ikke uttaksbeskattes etter skattelovens § 5-2.»
