Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett har i ein ny dom klargjort grensene for kva tiltak ein forsikra person kan påleggjast for å avgrense forsikringsselskapet sitt ansvar.

HR-2021-1338-A gjaldt utbetaling av erstatning i samsvar med ein avtale om lisensforsikring. Tvistepunktet var om eit forsikringsselskap med heimel i forsikringsavtalelova § 13-12, kunne nekte å utbetale erstatning til ein forsikra flygar som ikkje ville gjennomføre eit kirurgisk inngrep.

Etter forsikringsavtalelova § 13-12 første ledd kan forsikringsselskap pålegge den forsikra å gjennomføre tiltak som «åpenbart vil begrense omfanget av selskapets ansvar». Den forsikra pliktar likevel ikkje å følgje eit pålegg som utgjer «et urimelig inngrep i friheten til å råde over sin person».

Bakgrunnen for saka

Flygaren fekk i oktober 2015 påvist ein omkring 1 cm stor gallestein. Denne førte til sterke magesmerter i form av gallesteinsanfall. Flygaren vart difor samanhengande sjukemeld frå november 2015.

I februar 2017 vart legeattesten som låg til grunn for flysertifikatet, kalla tilbake av flylegen med grunnlag i sjukdommen.

Flygaren søkte då om erstatning gjennom ein såkalla «lisensforsikring» som var teikna av arbeidsgjevaren hans. Forsikringa skulle dekke tilfelle der flygaren mista flysertifikatet fordi legeattesten var «varig tapt».

Forsikringselskapet avslo forsikringsdekning og viste til at flygaren ikkje var ramma av «varig sjukdom». Selskapet meinte at flygaren ville få tilbake legeattesten, og dermed også flysertifikatet, dersom han gjennomførte ein gallesteinsoperasjon. Dette ville igjen medføre at ansvaret deira ville falle bort.

Flygaren på si side ønskte ikkje å gjennomføre ein operasjon, og meinte at eit slikt pålegg var «et urimelig inngrep i friheten» hans til å råde over eigen person. Han hadde motvilje mot å fjerne eit organ frå kroppen, var redd for å bli lagt i narkose og frykta uventa og til dels alvorlege komplikasjonar ved operasjonen. Til sist viste flygaren til at han levde fint med plagene som var relativt få og moderate.

Høgsterett sitt syn på saka

Forsikringsselskapet fekk medhald av Høgsterett i at ansvaret deira ville falle bort dersom flygaren gjennomførte operasjonen. Vidare kom retten til at eit pålegg til flygaren om å gjennomføre operasjonen, ikkje utgjorde eit urimeleg inngrep i fridomen til å råde over eigen person.

Retten meinte at fryktene til flygaren ikkje var tilstrekkeleg sannsynleggjort og ikkje hadde nok styrke til å bli tillagt særleg vekt. Det vart tvert i mot vektlagt av Høgsterett at kroppen ville fungere fint utan galleblære i dei fleste tilfella, og at følgene var moderate dersom den ikkje gjorde det.

Vidare vart det lagt vekt på at inngrepet var ein rutineoperasjon som vart gjennomført med kikholsteknikk. Operasjonen vart ikkje rekna for å vere særleg omfattande, og påførte heller ikkje flygaren særlege belastningar. Det var også sannsynleg at operasjonen vart vellukka, med liten reell risiko for varige komplikasjonar. Flygaren si frykt for operasjonen måtte dermed vore underbygd nærare dersom den skulle kunne vektleggjast.

Samlet sett utsettes A for enkelte belastninger ved å gjennomgå en gallesteinsoperasjon.
Men jeg mener disse ikke er så tyngende for ham i hans situasjon at det i denne
sammenheng vil være urimelig å pålegge ham tiltaket. Operasjonen er ikke spesielt
omfattende og påfører ham ikke særlige belastninger i hans individuelle situasjon.

Paragrafens andre ledd heimlar at dersom den forsikra forsettleg eller grovt aktlaust let vere å følgje eit pålegg han eller ho pliktar å etterkome, «kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort». I denne saka kom Høgsterett til at forsikringsselskapet sitt ansvar skulle bortfalla heilt.

Høgsterett viste til at flygaren forsettleg hadde unnlate å følgje eit pålegg om å gjennomføre operasjon, som han etter lova var forplikta til å følgje. Ifølgje forsikringsavtalelova skulle den forsikra i desse tilfella bli stilt som om han hadde følgt pålegget. Sidan Høgsterett meinte at forsikringsselskapet sitt ansvar hadde falle bort dersom pålegget vart følgt, måtte resultatet bli det same når han ikkje følgde pålegget.

Slik jeg ser det, må utgangspunktet være at forsikrede stilles som om han hadde fulgt det
pålegget han etter § 13-12 første ledd er forpliktet til å følge. I dette tilfellet ville selskapets
ansvar bortfalt helt dersom A hadde fulgt pålegget. Da må resultatet bli det samme når han
ikke har gjort det.

Dommen fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre relativt omfattande inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke. Terskelen for når forsikringsselskapet må utbetale erstatning er dermed lagt forholdsvis høgt i desse tilfella.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]