Har du mottatt feilutbetaling fra NAV?

Det er da ikke nødvendigvis slik at du må betale tilbake hele det feilutbetalte beløpet.

I denne korte artikkelen skal vi forsøke å vise til noen av hovedtrekkene i disse sakene.

Det hender fra tid til annen at det skjer feil ved utbetaling av trygdeytelser fra NAV.
Dette kan enten skyldes feil fra NAVs side, eller at du som mottaker ikke har gitt korrekt informasjon til NAV, slik at de betaler ut på uriktig grunnlag. Uansett årsak oppstår spørsmålet om hvorvidt feilen kan korrigeres ved at mottaker må betale tilbake det beløp som feilaktig er utbetalt.

Folketrygdloven § 22-15 åpner for at NAV kan kreve tilbake det som er feilutbetalt, men som vil skal prøve å påpeke i denne artikkelen så skal NAV foreta en grundig og bred vurdering før de evt. krever det feilutbetalte beløp tilbakebetalt fra deg.  Det er altså slik at NAV ikke kan kreve tilbake et feilutbetalt beløp uten at dette er hjemlet i lov, og at lovens vilkår er oppfylt.

Av Folketrygdloven § 22-15 første ledd fremgår det at utbetalinger foretatt til noen som ikke hadde krav på den «kan» kreves tilbake både dersom NAV selv har begått en feil, eller dersom mottakeren har gjort en feil, ved f.eks. å ikke oppdatere NAV om at en har begynt i arbeid igjen eller mottar inntekt fra arbeidsgiver osv. Vilkåret vil i begge tilfeller være om mottaker av utbetalingen fra NAV forsto eller burde forstå at beløpet som ble utbetalt var uriktig. Dersom det er tilfellet at mottaker forstod eller burde ha forstått at utbetalingen var feil så er hovedregelen at beløpet skal kreves tilbake.

MEN, det følger videre av lovens fjerde ledd at dersom «særlige grunner» taler mot tilbakekreving, kan det gjøres unntak. Dette betyr at NAV må foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering, hvor særlig mottakers opptreden vil være av sentral betydning. Er mottaker lite å bedre for feilen, kan det tale for å ikke kreve tilbake, eller i det minste en skylddeling. Andre sentrale momenter vil være størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor det er slik at jo høyere det feilutbetalte beløpet er desto større grunn er det å kreve dette tilbakebetalt. I saker hvor det er gått lang tid siden feilutbetalingen bør en være mer forsiktig med å kreve tilbake, enn om det er gått kort tid. Videre om feilutbetalingen skyldes NAV selv kan det være et moment for å ikke kreve tilbake hele beløpet. Denne opplistingen er imidlertid ikke uttømmende, slik at også andre særskilte omstendigheter kan spille inn i vurderingen fra sak til sak.

Om det foreligger slike «særlige grunner» så er det åpnet for at NAV kan sette tilbakekrevingsbeløpet til en del av det feilutbetalte beløp. Erfaringsmessig er det ofte slik at kravet halveres om NAV selv er skyld i feilutbetalingen, og mottaker er lite å bebreide.

Det er også slik at om du har mottatt beløpet i aktsom god tro, og du har brukt opp pengene du har fått feilutbetalt, så kan ikke NAV kreve dette tilbakebetalt.

Det er også greit å huske på at det er NAV som har bevisbyrden for at vilkårene for tilbakekreving er oppfylt.

Ta gjerne kontakt med advokat Anders Gustavsen, som er vår spesialist på NAV-saker, dersom du ønsker juridisk bistand til å klage på vedtak om tilbakebetaling fra NAV.

Husk at du kan ha krav på fri rettshjelp* om du vil klage på et vedtak om tilbakekreving.

*Fra januar 2022 er inntektsgrensen for å få fri rettshjelp for enslige kr. 320.000,- og for samboere/ektefeller er inntektsgrensen kr. 490.000,-. Formuesgrensen er ikke endret.

Relaterte saker

Publisert: 10. juli 2022

Vestlandsskole ilagt historisk høy tvangsmulkt etter mobbing

En skole i Vestland er nylig ilagt en samlet tvangsmulkt på kr. 300 000 for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre mobbing.

Publisert: 7. juli 2022

Eurojuris informerer – mekling og konfliktløsning

Advokatrollen er mangfoldig, men kjernen er å representere og å ivareta parters rettigheter. Ofte er situasjonen at rettighetene er eller påstås å være i konflikt med andres rettigheter. Den tradisjonelle måten å løse tvister på er at partene ved hjelp av advokater legger saken frem for en domstol eller en voldgiftsrett. Disse prosessene kan eskalere […]

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]