Sykdom i nær familie – nye regler utvider retten til pleiepenger fra NAV

 

Fra 1. oktober utvider regjeringen (NAV) pleiepengeordningen betydelig, og det betyr at flere foreldre kan være hjemme og pleie sine syke barn.

Flere av våre advokater har omfattende kunnskap om NAV-reglene, som kan fremstå nokså uforståelige.  Ta gjerne kontakt med advokatfullmektig Anders Gustavsen for en uforpliktende prat.

Å oppleve at et barn blir alvorlig sykt er en veldig vanskelig situasjon for hele familien. Derfor utvider regjeringen (NAV) fra 1. oktober pleiepengeordningen betydelig, og det betyr at flere foreldre kan være hjemme og pleie sine syke barn.

Når har man rett til pleiepenger?

Dagens svært strenge sykdomskrav lempes på. Det skal nå være tilstrekkelig at barnet er sykt og med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie (i dag stilles det blant annet krav om at barnet er livstruende eller svært alvorlig sykt).

Før lovendringen ble pleiepenger kun innvilget til de som hadde omsorg for barn under 18 år og som hadde livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Fra og med 1. Oktober får også foreldre med varig syke barn rett til pleie penger om det kan bevises at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

Også foreldre med barn over 12 år, som taper arbeidsinntekt i forbindelse med barnets opphold i helseinstitusjon, vil ha rett til pleiepenger etter den nye regelendringen. Før endringen mistet en retten til pleiepenger når barnet ble eldre enn 12 år.

Hva får man utbetalt?

Pleiepenger skal kunne gis fra første dag. I dagens ordning er det sju karensdager (ventedager) i forbindelse med barns behandling i helseinstitusjon. Karensdagene oppheves.

Grunnlaget for utbetaling av pleiepenger følger samme ordning som når en blir syk og får utbetalt sykepenger i fra NAV. Det vil si at en vanlig arbeidstaker vil få utbetalt 100% av det fastsatte pleiepengegrunnlaget. Men, merk at grunnlaget er begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet, omregnet til årsinntekt utgjør dette for tiden maks 561.792 kroner.

En må også merke seg at en kun får utbetalt 100% av det fastsatte grunnlaget det første året. NAV regner ett år som 260 stønadsdager (mandag til fredag).

Etter dette vil utbetalingen av de resterende 1040 stønadsdagene reduseres til 66% av det fastsatte grunnlaget. (Dette kan forøvrig sammenlignes situasjonen med overgangen fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger.)

Det innføres samtidig en tidsbegrensning på inntil fem år (1300 stønadsdager) dersom en tar ut 100 prosent pleiepenger.

Tar en ut kun 50 prosent pleiepenger og jobber resten så kan pleiepengene forlenges til inntil 10 år (2600 stønadsdager). Det er også mulig å gradere pleiepengene ned til 20 prosent. I dag kan foreldrene bare gradere ned til 50 prosent. Dette vil gjøre det lettere for foreldre å kombinere pleiepenger og delvis arbeid ved at foreldre kan jobbe mer, uten at retten til pleiepenger faller bort.

Begge foreldre skal kunne ta ut pleiepenger samtidig ved behov, men en vil da bruke opp 2 stønadsdager ved fullt uttak. I dag har foreldrene denne muligheten kun ved livstruende eller svært alvorlig sykdom hos barnet.

Når den nye ordningen trer i kraft starter alle på ny telling, som betyr at retten til full dagkonto (1300 stønadsdager) gjelder for alle, uavhengig om familiene tidligere har mottatt pleiepenger.

En rekke av vilkårene som NAV skal vurdere når en søker om pleiepenger er skjønnsbaserte, og det kan oppstå tilfeller hvor en søker ikke er enig i den vurderingen og det resultat som NAV har kommet til.

Hvordan søker jeg?

Vi har solid kompetanse innen de fleste NAV-ytelser. Ta gjerne kontakt om du trenger bistand til å klage på vedtak ifra NAV som du ikke er enig i.

Husk også at enkelte vil kunne ha rett til fri rettshjelp på klage over vedtak ifra NAV.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]