Store tanker finnes også i små byer

For å markere at advokater ikke lenger bare er menn i femti-årene, rykket Advokatfirmaet Eurojuris i Haugesund inn en helsides avisannonse på kvinnedagen 8.mars.

«Advokatbransjen er fremdeles mannsdominert. Heldigvis er fremtiden mer fargerik», lød annonseteksten. På det øverste bildet i annonsen ser man bare menn, mens kjønnsbalansen er mer tidsriktig på det nederste bildet.

– De fleste jusstudentene er kvinner, og kvinnene får best karakterer på studiet. Advokatbransjen går fremover, men fortsatt er det ubalanse. Med annonsen ønsket vi å vise at yrket har rom for mangfold, og at advokatyrket er et yrke som både kvinner og menn trives i, konstaterer Silje Christine Hellesen (36).

Hellesen ble i fjor valgt til leder i Haugesund krets av Advokatforeningen, hun er engasjert i arbeid for å fremme menneskerettighetene, hun var nylig med å dra i gang Gatejuristen som et nytt tilbud i byen, og markerte seg altså på Kvinnedagen. I fjor holdt hun appellen «feminist fatale», og sitter i hjembyens 8.mars-komité.

– Vi må påvirke

– Jeg er glad for at Advokatforeningen har fått en rettspolitisk plattform. Vi som advokater har en rolle i å påpeke urett, og i å bruke kunnskapen vår til å påvirke samfunnet, sier Hellesen.

Til daglig er hun altså å finne i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund. Men engasjementet hennes går langt ut over de daglige arbeidsoppgavene.

– Jeg er spesielt opptatt av menneskeverd og enkeltindividets rettssikkerhet. Vi lever i en tid hvor disse verdiene er satt på prøve. Vi advokater har et daglig ansvar for å stå opp mot urett, sier hun.

Hun viser til utviklingen med høyrepopulisme og flyktningkrise, og til en økende tendens til å omtale andre med ukvemsord. Men hvor kommer hennes engasjement fra?

– Det er et godt spørsmål, mener hun selv, og tygger litt på det.

 

Menings-mormor

– Jeg har vokst opp i en familie der alle har vist omsorg for andre. Når vi har snakket om utviklingstrekk i samfunnet eller hos enkeltmennesker, har fokuset vært på årsakene som kan ligge til grunn, sier hun.

– Selv har jeg vært veldig forskånet, og vokst opp i et ressurssterkt og godt hjem med trygghet. Men vi har vært oppmerksomme på at ikke alle er like heldige. Det finnes årsaker til at folk gjør feil handlinger eller havner på steder i samfunnet som ikke er bra. Jeg har aldri hørt foreldrene mine snakke negativt om noen, sier hun.

For bare et par måneder siden mistet hun mormoren sin. Hun ble nitti år gammel.

– Hun var ikke en mormor som bakte boller – hun var en foregangskvinne. Hun brant for sine meningers mot og var aktiv i politikken i Stavanger, forteller hun.

Da hun forberedte talen i kapellet, innså hun at mormor-arven har hatt mer å si enn hun tidligere hadde reflektert over.

 

Danset seg til Bergen

Hennes barndomsdrøm var ikke å bli advokat. Faren var revisor og moren administrator før de pensjonerte seg, storebrødrene er lege og ingeniør. Selv tok hun et år på folkehøyskole etter videregående, med musikk og drama. Da hun kom inn på andre avdeling på jusstudiet i Bergen, sluttet hun og dro til Oslo for å studere dansevitenskap i stedet.

Så kom den nye studiemodellen. Jussen fristet igjen, og hun kunne velge om hun ville gå for master eller cand.jur. Det ble moderne master – og samtidig tok hun mellomfag i dansevitenskap og pendlet til Trondheim på helgesamlinger.

– Jeg bestemte meg for å gjøre meg ferdig med jussen. Den nye modellen passet meg mye bedre, og UiBs mastermodell synes jeg er veldig bra, sier hun, og snakker gjerne pent om veilederen sin, Terje Einarsen.

 

Rettspedagog

I tillegg begynte hun på praktisk pedagogisk utdanning, som hun fikk anledning til å fullføre da hun begynte som politiadvokat. Pedagogikk og ryddig presentasjon var en fordel i retten, mente sjefen hennes. Det var gjennom tiden i politiet og tiden som dommerfullmektig at hun så stadig tydeligere hvilke mennesker hun ville jobbe med.

– Den typen juss som påvirker folk ut over det rent materielle. Straff, barnevern – disse sakene engasjerer meg mer enn for eksempel forretningsjus. Rollen som advokat bringer deg tett på ulike menneskeskjebner, og man har et stort ansvar for å ivareta klientene på en ydmyk og respektfull måte, sier hun.

– Yrket som advokat oppleves svært meningsfullt, ikke minst i saker hvor man bistår den lille mann eller kvinne i møtet med en mektig stat, sier Silje Christine Hellesen.

Dagen før hun snakket med Advokatbladet, var hun i et fengslingsmøte. Mens politiadvokaten redegjorde for begjæringen, reflekterte hun over at hun opplever jobben sin som forsvarer som en takknemlig oppgave.

– Jeg ser at påtalemyndigheten og politiet gjør en veldig viktig samfunnsoppgave, men jeg er mer komfortabel i denne rollen.

 

Rabinowitz

Silje Christine Hellesen sitter i arbeidsgruppen som arrangerer Rabinowitz-seminaret i Haugesund, et seminar som siden 2014 har vært arrangert annethvert år til minne om Moritz Rabinowitz. Han var en vellykket handelsmann med klesforretninger fra Haugesund til Kristiansand, og omtales som både lokalpatriot og verdensborger. Han advarte tidlig mot utviklingen i Tyskland, gikk i dekning etter invasjonen i 1940, men ble tatt til fange, deportert og døde i fangenskap i Sachsenhausen i 1942.

– Store tanker finnes også i små byer, sier hun om Rabinowitz og seminaret om menneskerettigheter og minoriteter. Drømmen er å få etablert et senter i menneskerettighetenes ånd i Haugesund.

Da Rabinowitz-seminaret ble arrangert sist, var barn et fokustema, og det var innledninger om situasjonen til syriske flyktningbarn, om barns rettssikkerhet, og om temaet «generasjon prestasjon»; om prestasjonsjaget som preger mange unge i Norge i dag.

Håper på Gatejuristen

Nå engasjerer Hellesen og kollegene seg for Gatejuristen i Haugesund.

– Haugesund og Karmøy har registrert 550 personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Behovet for juridisk veiledning og rettshjelp for denne gruppen er stort. Men mye av det de trenger hjelp til, dekkes ikke av fri rettshjelp, sier Hellesen.

Gatejuristen er i gang med et ettårig prøveprosjekt i Haugesund, som en satellittordning under Stavanger. I første omgang er det advokater hos Eurojuris og studenter fra Stavanger som stiller opp.

– Nå har vi bidratt til å sette det i gang. Blir det en permanent ordning, kommer vi til å få en annen modell, sier hun.

Samhold

Midt i alt engasjementet får Hellesen tid til å være kretsleder i Advokatforeningen.

– Veldig spennende, sier hun.

I det vervet er hun opptatt av å ha en god kultur og jobbe for samhold blant kolleger.

– Advokatyrket kan til tider være ensomt, der du sitter med tunge saker og vanskelige skjebner. Da er det viktig å ha kollegene rundt seg, og de sosiale samlingspunktene er viktige, sier hun.

I fjor hadde hun femti-seksti deltagere på sommerfest på svigerforeldrenes hytte i Skjoldastraumen; før jul var det julebord.

– Vi møtes i retten, men det er viktig å kunne møtes også uformelt. Selv om en gjerne representerer ulike parter i en tvist, er det viktig å behandle alle med respekt.

 

Saken er hentet fra Advokatbladet, Advokaten. Tekst: Georg Mathisen

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]