Regjeringen har lagt frem forslag til ny arvelov!

Dagens arvelov, som er fra 1972, skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

 

 

Dagens arvelov er fra 1972. Arveloven skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov.

Den nye arveloven vil i stor grad innebære en videreføring av de prinsipper og rammer som dagens lov er bygget på. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

Det som fremstår som den mest vesentlige endringen er forslaget om å justere livsarvingenes såkalte  «minstearv».  Etter dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaterens formue  forbeholdt livsarvingene/barna, som deres såkalte pliktdelsarv. Når hvert av barna kan motta arv på kr. 1.000.000,- har arvelateren i dag anledning til å gi barna mindre enn to tredjedeler av sin formue. Så lenge hvert av barna får en arv på minst kr. 1.000.000,- kan dermed arvelateren ved testament tilgodese f. eks en arving, ektefelle eller samboer med en forholdsmessig større del av formuen..

I regjeringens forslag foreslås det å øke livsarvingenes minstearv til 25G (om lag kr. 2.500.000,-), noe som innebærer en betydelig styrking av barnas arverett på bekostning av hvor mye en kan råde over ved testament.

Muligheten til å fritt testamentere over mer enn en tredjedel av sin formue, som etter dagens lov har vært åpen for mange, med den nye loven vil være forbeholdt de med vesentlig større formue.

Det vil derfor være nødvendige å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i grensen på 1 million, og behovet for å gi forskudd på arv eller inngå andre formuesordninger mellom ektefeller kan være nødvendig for å ivareta de ønsker en tidligere har nedtegnet i sitt testament.

Relaterte saker

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]

Publisert: 30. oktober 2022

Inger Osvåg Søvre er tilbake hos oss etter endt foreldrepermisjon

Kontakt henne via telefon 479 03 587 eller iosovre@eurojuris.no dersom du har spørsmål, trenger rådgivning eller er i en rettslig prosess.

Publisert: 30. oktober 2022

Christina Winsor er tilbake hos oss etter endt foreldrepermisjon

Kontakt henne via tlf. 900 12 747 eller e-post cwinsor@eurojuris.no for en uforpliktende samtale dersom du har spørsmål, trenger rådgivning eller er i en rettslig prosess.

Publisert: 10. juli 2022

Vestlandsskole ilagt historisk høy tvangsmulkt etter mobbing

En skole i Vestland er nylig ilagt en samlet tvangsmulkt på kr. 300 000 for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre mobbing.