Regjeringen har lagt frem forslag til ny arvelov!

Dagens arvelov, som er fra 1972, skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

 

 

Dagens arvelov er fra 1972. Arveloven skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov.

Den nye arveloven vil i stor grad innebære en videreføring av de prinsipper og rammer som dagens lov er bygget på. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

Det som fremstår som den mest vesentlige endringen er forslaget om å justere livsarvingenes såkalte  «minstearv».  Etter dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaterens formue  forbeholdt livsarvingene/barna, som deres såkalte pliktdelsarv. Når hvert av barna kan motta arv på kr. 1.000.000,- har arvelateren i dag anledning til å gi barna mindre enn to tredjedeler av sin formue. Så lenge hvert av barna får en arv på minst kr. 1.000.000,- kan dermed arvelateren ved testament tilgodese f. eks en arving, ektefelle eller samboer med en forholdsmessig større del av formuen..

I regjeringens forslag foreslås det å øke livsarvingenes minstearv til 25G (om lag kr. 2.500.000,-), noe som innebærer en betydelig styrking av barnas arverett på bekostning av hvor mye en kan råde over ved testament.

Muligheten til å fritt testamentere over mer enn en tredjedel av sin formue, som etter dagens lov har vært åpen for mange, med den nye loven vil være forbeholdt de med vesentlig større formue.

Det vil derfor være nødvendige å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i grensen på 1 million, og behovet for å gi forskudd på arv eller inngå andre formuesordninger mellom ektefeller kan være nødvendig for å ivareta de ønsker en tidligere har nedtegnet i sitt testament.

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.