Regjeringen har lagt frem forslag til ny arvelov!

Dagens arvelov, som er fra 1972, skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

 

 

Dagens arvelov er fra 1972. Arveloven skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov.

Den nye arveloven vil i stor grad innebære en videreføring av de prinsipper og rammer som dagens lov er bygget på. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

Det som fremstår som den mest vesentlige endringen er forslaget om å justere livsarvingenes såkalte  «minstearv».  Etter dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaterens formue  forbeholdt livsarvingene/barna, som deres såkalte pliktdelsarv. Når hvert av barna kan motta arv på kr. 1.000.000,- har arvelateren i dag anledning til å gi barna mindre enn to tredjedeler av sin formue. Så lenge hvert av barna får en arv på minst kr. 1.000.000,- kan dermed arvelateren ved testament tilgodese f. eks en arving, ektefelle eller samboer med en forholdsmessig større del av formuen..

I regjeringens forslag foreslås det å øke livsarvingenes minstearv til 25G (om lag kr. 2.500.000,-), noe som innebærer en betydelig styrking av barnas arverett på bekostning av hvor mye en kan råde over ved testament.

Muligheten til å fritt testamentere over mer enn en tredjedel av sin formue, som etter dagens lov har vært åpen for mange, med den nye loven vil være forbeholdt de med vesentlig større formue.

Det vil derfor være nødvendige å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i grensen på 1 million, og behovet for å gi forskudd på arv eller inngå andre formuesordninger mellom ektefeller kan være nødvendig for å ivareta de ønsker en tidligere har nedtegnet i sitt testament.

Relaterte saker

Publisert: 30. oktober 2019

NAV-skandalen! EØS/utenlandsopphold

Vi har på vegne av flere klienter påklaget vedtak i slike saker, og vi har måttet tatt saken videre til Trygderetten. Ved å påpeke motstriden mellom trygdeforordningen og NAVs praksis har vi i flere saker fått medhold etter å ha anket saken inn for Trygderetten. Av erfaring vet vi derimot at mange aldri benytter seg […]

Publisert: 24. oktober 2019

Velkommen til vårt SILK-foredrag – «Gjenvalg av Trump – med rasisme i bagasjen?»

Tid:        Fredag 1. november kl. 11.30 – 13.00 Sted:     Vili & Vé, Åkrehamn Arrangementet er gratis og det blir servert boller og kaffe. Vi har plass til totalt 50 gjester, så her er det «først til mølla».   Påmelding til iosvaag@eurojuris.no   Foto: NRK

Publisert: 26. september 2019

Ubetinget fengsel for ulovlig bygging i strandsonen

I en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsretten ble grunneier og entreprenør (styreleder i selskapet) dømt til fengsel i 45 dager, hvorav 24 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg ble en underleverandør idømt en bot på kr. 200 000. Saken gjaldt en rekke brudd på plan – og bygningsloven. […]

Publisert: 17. september 2019

Har du solgt fast eiendom privat og trenger en uavhengig oppgjørsansvarlig – «mellommann»?

Hvorfor skal vi bruke tid og penger på en oppgjørsansvarlig? Ved benyttelse av en mellommann ved et eiendomsoppgjør, mottar ikke selger kjøpesummen før hjemmelen til eiendommen er overført til kjøper, og kjøper mottar ikke tinglyst skjøte på eiendommen før kjøper har innbetalt kjøpesummen. Kjøpers bankforbindelse vil også i mange tilfeller kreve at det benyttes en […]