Dagens arvelov, som er fra 1972, skal endres slik at den i større grad er i samsvar med de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.
Dagens arvelov er fra 1972. Arveloven skal endres slik at den i større grad er i samsvar med de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov.
Den nye arveloven vil i stor grad innebære en videreføring av de prinsipper og rammer som dagens lov er bygget på. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.
Det som fremstår som den mest vesentlige endringen er forslaget om å justere livsarvingenes såkalte «minstearv». Etter dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaterens formue forbeholdt livsarvingene/barna, som deres såkalte pliktdelsarv. Når hvert av barna kan motta arv på kr. 1.000.000,- har arvelateren i dag anledning til å gi barna mindre enn to tredjedeler av sin formue. Så lenge hvert av barna får en arv på minst kr. 1.000.000,- kan dermed arvelateren ved testament tilgodese f. eks en arving, ektefelle eller samboer med en forholdsmessig større del av formuen..
I regjeringens forslag foreslås det å øke livsarvingenes minstearv til 25G (om lag kr. 2.500.000,-), noe som innebærer en betydelig styrking av barnas arverett på bekostning av hvor mye en kan råde over ved testament.
Muligheten til å fritt testamentere over mer enn en tredjedel av sin formue, som etter dagens lov har vært åpen for mange, med den nye loven vil være forbeholdt de med vesentlig større formue.
Det vil derfor være nødvendige å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i grensen på 1 million, og behovet for å gi forskudd på arv eller inngå andre formuesordninger mellom ektefeller kan være nødvendig for å ivareta de ønsker en tidligere har nedtegnet i sitt testament.
