Regjeringen har lagt frem forslag til ny arvelov!

Dagens arvelov, som er fra 1972, skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

 

 

Dagens arvelov er fra 1972. Arveloven skal endres slik at den i større grad er i samsvar med  de familiemønstrene som er vanlige i dag. Regjeringen nå lagt frem sitt forslag til ny lov.

Den nye arveloven vil i stor grad innebære en videreføring av de prinsipper og rammer som dagens lov er bygget på. Noen av de endringene som foreslås kan ha vesentlig betydning for enkelte.

Det som fremstår som den mest vesentlige endringen er forslaget om å justere livsarvingenes såkalte  «minstearv».  Etter dagens arvelov er to tredjedeler av arvelaterens formue  forbeholdt livsarvingene/barna, som deres såkalte pliktdelsarv. Når hvert av barna kan motta arv på kr. 1.000.000,- har arvelateren i dag anledning til å gi barna mindre enn to tredjedeler av sin formue. Så lenge hvert av barna får en arv på minst kr. 1.000.000,- kan dermed arvelateren ved testament tilgodese f. eks en arving, ektefelle eller samboer med en forholdsmessig større del av formuen..

I regjeringens forslag foreslås det å øke livsarvingenes minstearv til 25G (om lag kr. 2.500.000,-), noe som innebærer en betydelig styrking av barnas arverett på bekostning av hvor mye en kan råde over ved testament.

Muligheten til å fritt testamentere over mer enn en tredjedel av sin formue, som etter dagens lov har vært åpen for mange, med den nye loven vil være forbeholdt de med vesentlig større formue.

Det vil derfor være nødvendige å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i grensen på 1 million, og behovet for å gi forskudd på arv eller inngå andre formuesordninger mellom ektefeller kan være nødvendig for å ivareta de ønsker en tidligere har nedtegnet i sitt testament.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]