Datatilsynet ilegger overtredelsesgebyr for ulovlig videresendelse av ansattes e-post

Nylig vedtok Datatilsynet å ilegge en arbeidsgiver et overtredelsesgebyr på NOK 250.000,- for ulovlig videresending av ansattes e-post.

 

Bakgrunnen for gebyret var at en arbeidsgiver av hensyn til driften hadde bedt en av sine ansatte om å aktivere automatisk videreforsendelse fra sin e-postkasse til en felles e-postkasse tilhørende arbeidsgiver.  Arbeidstakeren var ukomfortabel med dette og klaget forholdet inn for Datatilsynet som en krenkelse av vedkommendes lovbeskyttede personvern.

I vedtaket konkluderer Datatilsynet med at arbeidsgiver ikke hadde rettslig grunnlag for å iverksette den automatiserte videreforsendelsen, som tvert imot ble ansett å stride mot så vel de strenge bestemmelsene i forskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk materiale som personvernforordningens alminnelige krav om rettslig grunnlag etter personvernforordningen.  Det ble også lagt vekt på at arbeidsgiveren ikke hadde utarbeidet rutiner for innsyn i e-post idet Datatilsynet fremholdt at en utbedring av virksomhetens rutiner ville kunne virket forebyggende i f.t. fremtidige, urettmessige innsyn.

Etter dette ble arbeidsgiveren pålagt å utbedre så vel internkontrollen som egne retningslinjer for innsyn i ansattes e-postkasser.  Videre ble virksomheten ilagt et overtredelsesgebyr på hele NOK 250 000,- for å ha iverksatt en urettmessig overvåkning av den ansattes e-postkasse uten rettslig grunnlag.

Vedtaket er i skrivende stund ikke rettskraftig og det kan ikke utelukkes at dette kan bli endret ved senere klage eller rettslig overprøving.  Uansett er det imidlertid en alvorlig vekker for enhver arbeidsgiver i f.t. alvoret i å åpne/lese/videresende ansattes e-postkasser, sågar hvor det foreligger samtykke.  Reglene er svært strenge og det er lett å se for seg at et mer alvorlig inngrep i den ansattes rettigheter ville kunne ledet til et enda høyere gebyr.

Les mer om dine rettigheter og plikter som ansatt eller arbeidsgiver via Datatilsynets gode veiledere:

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]