Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Det følger av så vel arveloven 1972 § 19 som arveloven 2019 § 23,  at lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo ikke kan gi gaver som «står i misforhold» til boet.  Hva dette nærmere innebærer skaper imidlertid problemer i praksis.  Nå har Høyesterett avsagt en dom hvor dette avklares.

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde gaven omstøtt, men vant ikke frem i Høyesterett.

I dommen slår Høyesterett fast at det i vurderingen av om det foreligger et misforhold skal tas utgangspunkt i en prosentvis beregning av forholdet mellom gaven og boets størrelse på gavetidspunktet. Deretter skal det foretas en konkret vurdering av om det foreligger «misforhold» mellom gaven og boets størrelse.

Høyesterett uttaler at «det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10 til 30 prosent, der det avgjørende vil være en konkret vurdering. Det må riktignok skje en slik vurdering også der gavens størrelse er utenfor dette området. Men da må det kreves særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes».

Selv om det er boets størrelse på gavetidspunktet som er avgjørende, mener Høyesterett at det likevel vil være naturlig å ta hensyn til tidligere større utdelinger som fremstår som et helt eller delvis arveoppgjør i den prosentvise beregningen. Dette fordi en større utdeling ikke bør få den virkning at adgangen til å gi gaver reduseres. I disse tilfellene er det også riktig å ta hensyn til prisstigningen i tiden som er gått fra den tidligere utdelingen. Det påpekes at målet ikke er å fastsette nøyaktige verdier, men å gi et dekkende utgangspunkt som grunnlag for en konkret vurdering.

Når det gjelder innholdet i den konkrete vurderingen viser Høyesterett til at det vil være sentralt om en gavedisposisjon fremstår som misbruk av gjenlevendes råderett over uskifteboet. Andre vurderingsmomenter som trekkes opp er formålet med gaven, hvem den er gitt til og hvordan boet rent økonomisk har utviklet seg i uskifteperioden. Vurderingsmomentene er ikke uttømmende, slik at en rekke ulike omstendigheter kan trekkes inn i den konkrete vurderingen.

I saken for Høyesterett ble det avgjørende at mannens livsarvinger tidligere hadde mottatt en betydelig utdeling, at mannen etter at gaven ble gitt hadde forvaltet uskifteboet på en måte som førte til at boet økte i verdi og at gaven medførte at mannen etter samboerens død, kunne fortsette å bo leiligheten som hadde vært hans hjem i mange år.

Dommen kan leses her.

Ta gjerne uforpliktende kontakt med advokat Inger Osvåg Søvre dersom du lurer på om du trenger bistand i forbindelse med dette eller andre arverettslige spørsmål.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]