Det følger av så vel arveloven 1972 § 19 som arveloven 2019 § 23, at lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo ikke kan gi gaver som «står i misforhold» til boet. Hva dette nærmere innebærer skaper imidlertid problemer i praksis. Nå har Høyesterett avsagt en dom hvor dette avklares.
Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen. Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet. Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde gaven omstøtt, men vant ikke frem i Høyesterett.
I dommen slår Høyesterett fast at det i vurderingen av om det foreligger et misforhold skal tas utgangspunkt i en prosentvis beregning av forholdet mellom gaven og boets størrelse på gavetidspunktet. Deretter skal det foretas en konkret vurdering av om det foreligger «misforhold» mellom gaven og boets størrelse.
Høyesterett uttaler at «det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10 til 30 prosent, der det avgjørende vil være en konkret vurdering. Det må riktignok skje en slik vurdering også der gavens størrelse er utenfor dette området. Men da må det kreves særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes».
Selv om det er boets størrelse på gavetidspunktet som er avgjørende, mener Høyesterett at det likevel vil være naturlig å ta hensyn til tidligere større utdelinger som fremstår som et helt eller delvis arveoppgjør i den prosentvise beregningen. Dette fordi en større utdeling ikke bør få den virkning at adgangen til å gi gaver reduseres. I disse tilfellene er det også riktig å ta hensyn til prisstigningen i tiden som er gått fra den tidligere utdelingen. Det påpekes at målet ikke er å fastsette nøyaktige verdier, men å gi et dekkende utgangspunkt som grunnlag for en konkret vurdering.
Når det gjelder innholdet i den konkrete vurderingen viser Høyesterett til at det vil være sentralt om en gavedisposisjon fremstår som misbruk av gjenlevendes råderett over uskifteboet. Andre vurderingsmomenter som trekkes opp er formålet med gaven, hvem den er gitt til og hvordan boet rent økonomisk har utviklet seg i uskifteperioden. Vurderingsmomentene er ikke uttømmende, slik at en rekke ulike omstendigheter kan trekkes inn i den konkrete vurderingen.
I saken for Høyesterett ble det avgjørende at mannens livsarvinger tidligere hadde mottatt en betydelig utdeling, at mannen etter at gaven ble gitt hadde forvaltet uskifteboet på en måte som førte til at boet økte i verdi og at gaven medførte at mannen etter samboerens død, kunne fortsette å bo leiligheten som hadde vært hans hjem i mange år.
Dommen kan leses her.
Ta gjerne uforpliktende kontakt med advokat Inger Osvåg Søvre dersom du lurer på om du trenger bistand i forbindelse med dette eller andre arverettslige spørsmål.
