Inkluderende rekruttering gir resultat!

Første kvinne som avla juridisk embetseksamen het Marie Cathrine Dahl og årstallet var 1890. Hun endte imidlertid som lærer, da kvinner ikke hadde lov til å praktisere som sakførere, eller advokater som vi sier i dag.

I 1901 avla tre kvinner juridisk embetseksamen. En av disse var Elise Sem. Hun ble Norges første kvinnelige advokat, og senere også første kvinnelige høyesterettsadvokat. Først i 1904 trådte loven som tillot kvinnelige sakførere i kraft, og samme dag åpnet Elise Sem sitt advokatkontor i Oslo. Loven som tillot kvinnelige sakførere fikk navnet «lex Elisiana» etter henne.

Frem til 1922 avla kun ytterligere 14 kvinner juridisk embetseksamen, og bare fire av disse ble autoriserte sakførere.

En annen virkelighet

I dag er virkeligheten heldigvis en helt annen. På jusstudiet er det stadig flere kvinner enn menn, og i 2019 var hele 2 av 3 nye jusstudenter kvinner! En undersøkelse kartlagt av Advokatforeningen i 2021, viser at kjønnsfordelingen blant norske advokater består av 39 % kvinner og 61 % menn. Når vi ser på kjønn hos advokatfullmektiger er tallet 62 % kvinner og 38 % menn. Fremtidens kjønnsbalanse i advokatbransjen ser altså riktig så lys ut!

I 2020 var 17,2% av partnerne i norske advokatfirma kvinner. Tallet høres kanskje lavt ut, men dette var en økning på hele 2,6% fra 2018. Dette viser at målrettet arbeid og fokus på rekruttering faktisk fungerer!

Flere studier viser også at bedrifter som er gode på likestilling har bedre lønnsomhet enn de som ikke er gode på likestilling. I tillegg til at bedrifter med en genuin likestillingskultur og en kvinneandel på minst 20 % i styret eller ledelse, presterer bedre, har de også større grad av innovasjon, kreativitet og kritisk sans.

Tallenes tale

Tallenes tale er klar: Verden og samfunnet har utviklet seg siden Elise Sem ble Norges og Europas første kvinnelige «overrettssakfører» med eget firma. Selv om det fremdeles er behov for målrettet fokus på rekrutteringsmangfold i advokatbransjen, uavhengig av kjønn og bakgrunn, er det også viktig å anerkjenne at utviklingen går rett vei.

Relaterte saker

Publisert: 9. januar 2023

«Hjalp svigermor med nettbanken – fikk beskjed om at det ikke var greit»

Med en stadig mer digital hverdag er problemstillingen som tas opp i artikkelen til NRK noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.  Behovet for å ha det formelle i orden før man hjelper eldre slektninger eller bekjente via digitale ordninger er viktig. Løsningen på dilemmaet er i de aller fleste tilfeller en […]

Publisert: 3. januar 2023

Regelendring med stor betydning for entreprenørene

  Ved gjennomføringen av større eller mindre byggeprosjekter, kan det ofte oppstå konflikter eller uenighet mellom entreprenør og byggherre. Dette vil ofte være ved fastsettelsen av vederlaget, der det kan oppstå spørsmål om hvem som eventuelt skal lastes for tilleggsarbeid, størrelsen eller justering av kontraktssummen og så videre.  I tilfeller hvor oppdragsgiver ikke vil betale […]

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]