Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

Personlig bruk av hus, hytter, båter og biler tilhørende private selskaper, uten at det betales skatt av forbruket, er et forhold skattemyndighetene lenge har slitt med å komme til livs.  Nå har Finansdepartementet distribuert et nytt høringsbrev med forslag til nye særregler for skattlegging av konsum i private selskaper, som i praksis innebærer en regelrett bråstopp for slik virksomhet.

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal fastsettes sjablongmessig og sjablongene foreslås satt bevisst høyt, slik at det ikke vil lønne seg å eie formuesobjektene i selskap til privat konsum. I tillegg foreslår departementet særregler ved overdragelse av slike formuesobjekter fra selskap til eier eller eiers nærstående.

Forslaget innebærer at det innføres et prinsipp om omvendt bevisbyrde for eiendeler i virksomheten som kan benyttes privat, slik at det vil være aksjonæren som må bevise at eiendelen er brukt i selskapets virksomhet for å unngå beskatning.   Videre er sjablonginntektene foreslått til hele 104 % av verdien per år for båt, fly og helikopter, samt 26 % for bolig og fritidseiendom, slik at det i praksis blir svært kostbart for så vel selskapet som aksjonæren å eie og bruke slike eiendeler.

De nye reglene, som er foreslått innført fra nyttår av, innebærer i bunn og grunn en «bråstopp» for den hittil utbrede praksisen med å erverve eiendeler i selskapet for privat bruk.   Dette er da også en villet konsekvens, som departementet uttrykker direkte i brevet.

Det er viktig å være oppmerksom på at det samtidig er foreslått nye skatteregler for tilfeller hvor de aktuelle eiendelene selges fra selskapet til majoritetseieren, hvor den skattemessige fordelen blir skattlagt som utbytte dersom kjøpesummen er lavere enn kostpris og/eller virkelig verdi.

Det er all mulig grunn til å anta at forslaget, som er i kjernen for regjeringens plattform, vil ble vedtatt helt eller delvis i samsvar med forslaget.  Selskaper som har eiendeler som vil vil bli omfattet av lovendringen og som ønsker å kvitte seg med disse innen loven trer i kraft bør derfor handle raskt.

Ta kontakt med vår fagansvarlige advokat for skatt og avgift, Hans-Jacob Reinlund Sæther, dersom du ønsker bistand til å vurdere eller iverksette nødvendige tiltak i anledning lovendringen.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]