Rektor og skoleeier kan straffes for ikke å gripe inn mot mobbing

Denne uken meddelte NrK at en rektor i Trøndelag er ilagt påtaleunnlatelse for alvorlige brudd på opplæringslovens krav til beskyttelse av elever mot mobbing.  Straffereaksjonen, som har fått sterk kritikk som for mild, er nok en alvorlig påminnelse om viktigheten av skolens plikt til å iverksette ethvert tiltak som er nødvendig for å avverge mobbing.

Dessverre kan det synes som om kunnskapen om lovgivningen er utilstrekkelig og at skoleledere begår løpende lovbrudd i det daglige uten å være klar over det selv.

 

Vår advokat Jan Henrik Høines har spesialisert kompetanse innenfor skolerett og skolenes arbeidsmiljø og bistår løpende såvel offentlige som private i mobbesaker landet over.  Han har selv bakgrunn som rektor og har utgitt boken «Retten til å trives på skolen», som er en bok om skoleelevers rettigheter til å få sin opplæring i et godt psykososialt miljø, uten mobbing og med fokus på læringsmiljøet. I boken blir reglene som skal sikre elevenes rettigheter på dette området gjennomgått på en grundig og lettfattelig måte (kjøp via denne lenken).

Advokat Jan Henrik Høines holder jevnlig kurs om bestemmelsene i opplæringslova kap- 9 A for skoleadministrasjon, ledelse, rektorer og lærere.  Dersom dere ønsker å vite mer om muligheten for et kurs hos dere, kan han kontaktes for en uforpliktende prat via denne lenken.

Elevenes arbeidsmiljølov

Mange er ikke bevisste på at opplæringslovens kap. 9A, gjerne betegnet som «elevenes arbeidsmiljølov», inneholder svært strenge bestemmelser til vern om elevenes ve og vel i skoletiden.  Loven gjelder for elever for alle elever i så vel grunnskole som videregående skole og i alle situasjoner hvor skolene har ansvaret for elevene, også i leksehjelpordninger og i skolefritidsordninger,

Rettskrav på et sikkert skolemiljø

I § 9 A-2 fastsetter loven at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring».    Bestemmelsen slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljø favner både det fysiske og psykososiale miljøet. Skolemiljøet skal ha en positiv virkning og gi den enkelte elev gode muligheter for helse, trivsel og læring. Det er fortsatt elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljø omfatter i denne forbindelse hvordan eleven opplever å ha det på skolen, skolefritidsordningen og leksehjelptilbudet.

Nulltoleranse og systematisk arbeid

I h.t. § 9 A-3 plikter skolen å » ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.  Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.»

Bestemmelsen er svært streng og legger ansvaret for oppfølgning direkte på rektor for å unngå at ansvaret pulveriseres.  Det slås uttrykkelig fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og de som arbeider på skolen. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing. Begrepet krenkelserskal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og til å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø

For å sikre at elevenes vern i h.t. §§ 9 A-2 og 9 A-3 er effektivt, har lovgiver pålagt enhver som artbeider på skolen en svært streng aktivitetsplikt.  I så måte er det fastsatt i § 9 A-4 at «alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.  Ved mistanke om eller kjennskap til at enn elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, plikter skolen snarast å undersøke saken.

Elevene skal tas på det strengeste alvor med sine bekymringer.  Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, plikter skolen så langt det finnes egnede tiltak å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene, skal vere et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

Skolen plikter å utarbeide en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak skolen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres

Skolen plikter å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Skjerpet aktivitetsplikt dersom eleven krenkes av en som arbeider på skolen

Det sier seg selv at det vil være særlig alvorlig dersom elever mobbes eller krenkes på annet vis av ansatte ved skolen.  I § 9 A-5 er det derfor slått uttrykkelig fast at dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenkelse som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeieren. Dersom det er en i ledelsen ved skolen som står bak krenkingen, skal skoleeieren varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen. Undersøkelse og tiltak etter § 9 A-4 skal iverksettes straks.

Sanksjoner mot brudd på loven

Det følger av § 9 A-6 at dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.  Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt og kan vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det skal settes en frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følge opp saken. Fylkesmannen kan vedta reaksjoner etter skolen sitt ordensreglement, eller at en elev skal bytte skole, jf. § 8-1.  I h.t. § 9 A-12 kan Fylkesmannen fastsette tvangsmulkt for skoleeieren for å sikre at vedtakte blir fulgt opp.

I h.t. § 9 A-13 kan overtredelser av av lovens vernebestemmelser straffes med  bøter, fengsel i opp til 3 måneder eller begge deler.  Det samme gjelder skolens rektor og dersom bestemmelsene er brutt av noen som handler på vegner av skolen, kan skoleeieren straffes.

Overtredelse av vernebesemmelser kan også medføre at eleven er berettiget til skadeerstatning.  I denne forbindelse er det inntatt en særbestemmelse i § 9 A-14, som uttrykkelig fastsetter at reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjelder for saker om psykososialt skolemiljø etter reglene i opplæringslovens kap. 9A. Her er det også inntatt en svært viktig regel om såkalt «omvendt bevisbyrde», som fastsetter at dersom det foreligger forhold som gir grunn til å tro at skoleeieren ikke har fulgt reglene i eller i medhold av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette legges til grunn med mindre skoleeieren gjør noe annet trolig

Senere års rettspraksis i saker med krav om erstatning for mobbing viser at domstolene oppstiller svært strenge krav til skolenes opptreden.  Høyesteretts dom inntatt i Rt 2012/146 gjaldt et erstatningskrav mot en kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993. For Høyesterett var spørsmålet om lagmannsretten hadde anvendt riktig aktsomhetsnorm. Eleven ble over flere år isolert og ertet, uten å ha mulighet til å ta igjen. Plagingen hadde en karakter, en hyppighet og en varighet som måtte karakteriseres som mobbing. Høyesterett kom til at oppfølgingen fra skolen var utilstrekkelig. Virkemidlene som ble tatt i bruk gikk på å forbedre elevens sosiale modenhet. Det var utvist uaktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet. På grunnlag av læren om ansvar for kumulative feil kom Høyesterett til at de krav som med rimelighet måtte kunne stilles til skolen var tilsidesatt, og at det var grunnlag for å tilkjenne erstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 2-1.

Relaterte saker

Publisert: 29. mars 2021

Høyesterett slår fast at arbeidssøkere bare plikter å opplyse om tidligere arbeidskonflikter dersom det blir stilt spørsmål om dette

I en nylig avsagt dom fra Høyesterett var forholdet at en servitør som var ansatt på prøve, ble oppsagt i prøvetiden.  Arbeidsgiver begrunnet oppsigelsen med begrunnelse i manglende pålitelighet ved at han ved ansettelsen ikke hadde opplyst at han var blitt avskjediget av sin forrige arbeidsgiver på grunn av trusler og samarbeidsproblemer. Arbeidstaker aksepterte ikke […]

Publisert: 29. mars 2021

Høyesterett med ny dom om skjeggkre

Bakgrunnen for saken var at en bolig som var solgt «som den er», viste seg å være angrepet av skjeggkre.   Selgerne engasjerte et skadedyrfirma, som utryddet insektene.  Kjøperne mente imidlertid at mangelen ikke var utbedret ved dette og spørsmålet for Høyesterett var følgelig om kjøper kunne kreve prisavslag for henholdsvis midlertidige bruksulemper ved retting og […]

Publisert: 25. mars 2021

Datatilsynet ilegger overtredelsesgebyr for ulovlig videresendelse av ansattes e-post

Bakgrunnen for gebyret var at en arbeidsgiver av hensyn til driften hadde bedt en av sine ansatte om å aktivere automatisk videreforsendelse fra sin e-postkasse til en felles e-postkasse tilhørende arbeidsgiver.  Arbeidstakeren var ukomfortabel med dette og klaget forholdet inn for Datatilsynet som en krenkelse av vedkommendes lovbeskyttede personvern. I vedtaket konkluderer Datatilsynet med at […]

Publisert: 19. mars 2021

Statlige kompensasjonsmidler til lokale virksomheter som er rammet av smitteverntiltak

Haugalandskommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær skal hver for seg fordele statlige kompensasjonsmidler til lokale virksomheter som er rammet av smitteverntiltak.  Midlene er stilt til disposisjon for virksomheter som er rammet av smitteverntiltak og som støtte til virksomheter som helt eller delvis ikke omfattes av andre kompensasjonsordninger. Hvilke virksomheter kan søke kompensasjon? Alle virksomheter i de […]

Publisert: 8. mars 2021

Vi støtter mangfold i advokatbransjen!

I fjor høst publiserte analyseselskapet Universum en undersøkelse over landets meste populære arbeidsplasser. Innen kategorien «juss» kom politiet, tingrettene og utenriksdepartementet på topp tre. Det advokatfirmaet som lå øverst på listen, lå på 16. plass. Det er dårlig nytt, og urovekkende for advokatbransjen. Advokatbransjen avhenger av dyktige kvinner og menn. Advokathverdagen er krevende og man […]

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]