Rektor og skoleeier kan straffes for ikke å gripe inn mot mobbing

Denne uken meddelte NrK at en rektor i Trøndelag er ilagt påtaleunnlatelse for alvorlige brudd på opplæringslovens krav til beskyttelse av elever mot mobbing.  Straffereaksjonen, som har fått sterk kritikk som for mild, er nok en alvorlig påminnelse om viktigheten av skolens plikt til å iverksette ethvert tiltak som er nødvendig for å avverge mobbing.

Dessverre kan det synes som om kunnskapen om lovgivningen er utilstrekkelig og at skoleledere begår løpende lovbrudd i det daglige uten å være klar over det selv.

 

Vår advokat Jan Henrik Høines har spesialisert kompetanse innenfor skolerett og skolenes arbeidsmiljø og bistår løpende såvel offentlige som private i mobbesaker landet over.  Han har selv bakgrunn som rektor og har utgitt boken «Retten til å trives på skolen», som er en bok om skoleelevers rettigheter til å få sin opplæring i et godt psykososialt miljø, uten mobbing og med fokus på læringsmiljøet. I boken blir reglene som skal sikre elevenes rettigheter på dette området gjennomgått på en grundig og lettfattelig måte (kjøp via denne lenken).

Advokat Jan Henrik Høines holder jevnlig kurs om bestemmelsene i opplæringslova kap- 9 A for skoleadministrasjon, ledelse, rektorer og lærere.  Dersom dere ønsker å vite mer om muligheten for et kurs hos dere, kan han kontaktes for en uforpliktende prat via denne lenken.

Elevenes arbeidsmiljølov

Mange er ikke bevisste på at opplæringslovens kap. 9A, gjerne betegnet som «elevenes arbeidsmiljølov», inneholder svært strenge bestemmelser til vern om elevenes ve og vel i skoletiden.  Loven gjelder for elever for alle elever i så vel grunnskole som videregående skole og i alle situasjoner hvor skolene har ansvaret for elevene, også i leksehjelpordninger og i skolefritidsordninger,

Rettskrav på et sikkert skolemiljø

I § 9 A-2 fastsetter loven at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring».    Bestemmelsen slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljø favner både det fysiske og psykososiale miljøet. Skolemiljøet skal ha en positiv virkning og gi den enkelte elev gode muligheter for helse, trivsel og læring. Det er fortsatt elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljø omfatter i denne forbindelse hvordan eleven opplever å ha det på skolen, skolefritidsordningen og leksehjelptilbudet.

Nulltoleranse og systematisk arbeid

I h.t. § 9 A-3 plikter skolen å » ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.  Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.»

Bestemmelsen er svært streng og legger ansvaret for oppfølgning direkte på rektor for å unngå at ansvaret pulveriseres.  Det slås uttrykkelig fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og de som arbeider på skolen. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing. Begrepet krenkelserskal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og til å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø

For å sikre at elevenes vern i h.t. §§ 9 A-2 og 9 A-3 er effektivt, har lovgiver pålagt enhver som artbeider på skolen en svært streng aktivitetsplikt.  I så måte er det fastsatt i § 9 A-4 at «alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.  Ved mistanke om eller kjennskap til at enn elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, plikter skolen snarast å undersøke saken.

Elevene skal tas på det strengeste alvor med sine bekymringer.  Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, plikter skolen så langt det finnes egnede tiltak å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Hva som er best for elevene, skal vere et grunnleggende hensyn i skolens arbeid.

Skolen plikter å utarbeide en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå

a) hvilke problemer tiltakene skal løse

b) hvilke tiltak skolen har planlagt

c) når tiltakene skal gjennomføres

d) hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene

e) når tiltakene skal evalueres

Skolen plikter å dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Skjerpet aktivitetsplikt dersom eleven krenkes av en som arbeider på skolen

Det sier seg selv at det vil være særlig alvorlig dersom elever mobbes eller krenkes på annet vis av ansatte ved skolen.  I § 9 A-5 er det derfor slått uttrykkelig fast at dersom en som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenkelse som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeieren. Dersom det er en i ledelsen ved skolen som står bak krenkingen, skal skoleeieren varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen. Undersøkelse og tiltak etter § 9 A-4 skal iverksettes straks.

Sanksjoner mot brudd på loven

Det følger av § 9 A-6 at dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen etter at saken er tatt opp med rektor.  Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt og kan vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det skal settes en frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følge opp saken. Fylkesmannen kan vedta reaksjoner etter skolen sitt ordensreglement, eller at en elev skal bytte skole, jf. § 8-1.  I h.t. § 9 A-12 kan Fylkesmannen fastsette tvangsmulkt for skoleeieren for å sikre at vedtakte blir fulgt opp.

I h.t. § 9 A-13 kan overtredelser av av lovens vernebestemmelser straffes med  bøter, fengsel i opp til 3 måneder eller begge deler.  Det samme gjelder skolens rektor og dersom bestemmelsene er brutt av noen som handler på vegner av skolen, kan skoleeieren straffes.

Overtredelse av vernebesemmelser kan også medføre at eleven er berettiget til skadeerstatning.  I denne forbindelse er det inntatt en særbestemmelse i § 9 A-14, som uttrykkelig fastsetter at reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjelder for saker om psykososialt skolemiljø etter reglene i opplæringslovens kap. 9A. Her er det også inntatt en svært viktig regel om såkalt «omvendt bevisbyrde», som fastsetter at dersom det foreligger forhold som gir grunn til å tro at skoleeieren ikke har fulgt reglene i eller i medhold av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette legges til grunn med mindre skoleeieren gjør noe annet trolig

Senere års rettspraksis i saker med krav om erstatning for mobbing viser at domstolene oppstiller svært strenge krav til skolenes opptreden.  Høyesteretts dom inntatt i Rt 2012/146 gjaldt et erstatningskrav mot en kommune for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993. For Høyesterett var spørsmålet om lagmannsretten hadde anvendt riktig aktsomhetsnorm. Eleven ble over flere år isolert og ertet, uten å ha mulighet til å ta igjen. Plagingen hadde en karakter, en hyppighet og en varighet som måtte karakteriseres som mobbing. Høyesterett kom til at oppfølgingen fra skolen var utilstrekkelig. Virkemidlene som ble tatt i bruk gikk på å forbedre elevens sosiale modenhet. Det var utvist uaktsomhet ved at skolen ikke på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen og satte inn tiltak mot de som mobbet. På grunnlag av læren om ansvar for kumulative feil kom Høyesterett til at de krav som med rimelighet måtte kunne stilles til skolen var tilsidesatt, og at det var grunnlag for å tilkjenne erstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 2-1.

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.