Sykemelding betyr ikke nødvendigvis rett til sykepenger

Sykemelding betyr ikke nødvendigvis rett til sykepenger

I en fersk dom har Høyesterett gitt Staten v/ Nav medhold i at det var riktig å avslå en søknad om sykepenger. Avslaget var riktig selv om vedkommende hadde opptjent sykepengerettigheter etter folketrygdloven, og alle parter var enige om at det forelå sykdom og sykemelding fra lege.

 

«Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som sykmelder, så er altså legens sykmelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger», uttaler Høyesterett. I denne saken vurderte Nav at selv om de var enig i sykdomsbeskrivelsen, var de ikke enig i legeerklæringen som sa at plagene medførte at søkeren ikke var arbeidsfør.

Fra Nav sin side ble viktigheten av gode kontrollmuligheter framhevet. Det ble videre anført at Norge har verdens høyeste sykefravær, og at fastlegeordningen har bidratt til at legene i større grad har blitt pasientens advokater framfor å være portvoktere for fellesskapets velferdsordninger.

Medisinsk sakkyndige ved Nav vurderte at sykdommen/skadene som søkeren hadde pådratt seg i denne saken, ikke ga tilstrekkelig grunnlag for arbeidsuførhet slik tilstanden var beskrevet i journalen eller i saken for øvrig.

Høyesterett uttalte at det er sikker rett at Nav kan overprøve legens sykmelding, og fant ingen grunn til å betvile de faglige vurderingene som Nav hadde gjort i denne saken. Dermed ble avslaget på søknad om sykepenger stående, til tross for sykemelding fra lege.

Våre advokater som bistår i slike saker kjenner seg godt igjen i problemstillingen. Det er søkeren, altså den som mener å ha rett på en trygdeytelse, som har bevisbyrden for at vilkårene for å få ytelsen er oppfylt. Et vilkår for rett til sykepenger er at personen det gjelder er arbeidsufør som følge av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Det er altså ikke nok å være syk. Sykdommen må også forhindre personen det gjelder fra å utføre sitt arbeid. Da er det særlig viktig at den som blir utsatt for skade eller sykdom, påser at legeerklæringen gir en utfyllende beskrivelse av den funksjonsnedsettelsen som skaden eller sykdommen har ført med seg.

 

Les hele dommen her: https://lovdata.no/avgjorelse/hr-2019-2336-a

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]