Endring i aksjeloven

Endring av aksjeloven

Regjeringen følger opp fjorårets anbefalinger til endring  i Aksjelovutredningen (NOU 2016:22) og foreslår en rekke forenklinger i aksjeloven.  Særlig er det nok mange som hilser velkommen forslagene om større adgang til elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.

Mange etterlengtede og besparende endringer her, sier advokatene Thor Harald Eike og Hans Jacob Reinlund Sæther, som hilser endringene velkommen.

Dersom du lurer på om det er noe i endringene som kan være av nytte for deg er du velkommen til når som helst å slå av en prat med en av våre advokater som arbeider med selskapsrett.

I O.t. prp. 112L (2016-2017) foreslår departementet en rekke forenklinger i aksjelovene.  Dersom du ønsker å lese mer om hva dette konkret går ut på, kan du trykke her;  ellers kan vi kort oppsummere forslagene til endring slik:

  • Større adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.
  • Adgang for selskapet til å utarbeide og oppbevare selskapsdokumentasjon (generalforsamlingsprotokoller osv.) elektronisk.
  • Rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen elektronisk.
  • Omformulering av kravet om samtykke til forenklet generalforsamling, slik at forenklet generalforsamling kan avholdes med mindre aksjonærene motsetter seg det.
  • Styrets handleplikt i aksjeloven § 3-5 dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen fjernes, men styret skal fremdeles ha handleplikt i de tilfellene hvor selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.
  • Morselskap kan beslutte å unnlate revisjon hvis terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter ikke overskrides for konsernet som helhet.
  • Generalforsamlingen kan selv beslutte å unnlate revisjon uten å gå veien om å gi styret fullmakt til å beslutte fravalg.
  • Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum for fravalg av revisjon er ikke inflasjonsjustert siden 2011. I samme periode har den totale prisstigningen vært på 11-12 %. Eksempelvis vil dette gi en ny grense for revisjonsplikt på 5,5-5,6 millioner kroner. Det foreslås at det legges til rette for å opprettholde nivået fra fastsettelsen i 2011, og at terskelverdiene fastsettes i forskrift, som gir en enklere prosess for justeringer.
  • Aksjeselskap skal kunne beslutte fravalg av revisjon for inneværende regnskapsår frem til utgangen av regnskapsåret uten å måtte ta hensyn til Foretaksregisterets frister og saksbehandlingstid som idag. Krav om at fravalg «straks» skal meldes til Foretaksregisteret innebærer innsendelse innen noen få dager og da senest i begynnelsen av januar året etter.
  • Advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, men det er fortsatt kun revisor som kan bekrefte tingsinnskudd.
  • Det kreves ikke lenger revisorerklæring ved blant annet melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Det samme gjelder revisors bekreftelse om dekning for gjenværende del av egenkapitalen ved kapitalnedsettelse, herunder kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon.

Aksjelovutvalgets forslag om å redusere aksjekapitalen til NOK 1,- ble ikke etterkommet.  Kravet om aksjekapital på minst NOK 30 000,- beholdes følgelig.

Ellers er det grunn til å merke seg at departementet har utsatt mange av forslagene til endring i NOU 2016:22 til senere behandling.

Dette gjelder eksempelvis forslaget om endring i reglene om kreditt til aksjonærene og deres nærstående og finansiell bistand ved oppkjøp, jf. §§ 8-7 og 8-10, forslaget om endring og erstatning av saksbehandlingsreglene i § 3-8 ved nærståendetransaksjoner med en meldeplikt og forslaget om å oppheve plikten til å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og fusjon.

Kilde: dib:kunnskap

Relaterte saker

Publisert: 31. mars 2020

Fremtidsfullmakt i Corona-tider

En fremtidsfullmakt er tenkt benyttet en gang i fremtiden når man er blitt så dårlig fungerende av demens eller annen alvorlig sykdom at man ikke greier å ivareta sine egne interesser selv. En vedvarende fullmakt derimot, trer ikraft fra dens opprettelse slik at den først kan brukes som en vanlig fullmakt, og deretter går over […]

Publisert: 25. mars 2020

Kassasystem til salgs fra konkursbo

Kassasystemet befinner seg i selskapets tidligere butikklokale i Kvelde (Vestfold/Telemark). Tidligere utleier (dvs. eier av lokalet) vil være behjelpelig med å få utstyret overlevert til kjøper ved eventuelt salg. For ordens skyld presiseres at bostyrer ikke har befart utstyret selv, kun mottatt informasjon og finn-annonsen fra konkursdebitor. Dersom dette er av interesse, bes om at […]

Publisert: 22. mars 2020

Betalingsproblemer som følge av coronatiltakene? Be om gjeldsforhandling tidligst mulig

Hva innebærer gjeldsforhandling? En skyldner som får betalingsvansker og ikke kan betjene sine løpende økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, kan begjære offentlig gjeldsforhandling dersom han ikke makter å fremforhandle en privat løsning med sine kreditorer.   Gjennom gjeldsforhandlingen vil det kunne oppnås en gjeldsordning som begrenser kreditorenes adgang til å begjære konkurs eller til […]

Publisert: 19. mars 2020

Rett til omsorgspenger under coronakrisen

Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du bruke omsorgsdager når du må være borte fra jobben din fordi barnehagen eller skolen er stengt og du da må være hjemme for å ta deg av barn. Forutsetningen for rett til omsorgspenger at du: bor sammen med barnet og den andre forelderen, eller har […]

Publisert: 18. mars 2020

Større behov for cyber security under coronakrisen – et samfunn i unntakstilstand øker faren for dataangrep

Verden er i endring. Det er uenighet om mye, men knapt noen tviler på at næringsliv, arbeidsliv og samfunnet rundt oss er inne i en hurtigspinnende endringskarusell som vi kanskje aldri har sett før. Robotisering, kommunikasjonsteknologi, autonomi, kunstig intelligens, alt ser ut til å bli mulig samtidig, og det vi visste i går kan bety […]

Publisert: 18. mars 2020

Endrede regler om rett til sykepenger under coronaepidemien

Smittet eller antatt smittet Pasienter som er eller antas å være smittet av koronavirus kan ha rett til sykepenger. Personer som har, eller etter en faglig vurdering fra lege antas å ha, en smittsom sykdom, jf. smittevernloven, vil kunne ha rett til sykepenger. Det innebærer at også ansatte som reelt sett er i stand til […]