Endring i aksjeloven

Endring av aksjeloven

Regjeringen følger opp fjorårets anbefalinger til endring  i Aksjelovutredningen (NOU 2016:22) og foreslår en rekke forenklinger i aksjeloven.  Særlig er det nok mange som hilser velkommen forslagene om større adgang til elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.

Mange etterlengtede og besparende endringer her, sier advokatene Thor Harald Eike og Hans Jacob Reinlund Sæther, som hilser endringene velkommen.

Dersom du lurer på om det er noe i endringene som kan være av nytte for deg er du velkommen til når som helst å slå av en prat med en av våre advokater som arbeider med selskapsrett.

I O.t. prp. 112L (2016-2017) foreslår departementet en rekke forenklinger i aksjelovene.  Dersom du ønsker å lese mer om hva dette konkret går ut på, kan du trykke her;  ellers kan vi kort oppsummere forslagene til endring slik:

  • Større adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.
  • Adgang for selskapet til å utarbeide og oppbevare selskapsdokumentasjon (generalforsamlingsprotokoller osv.) elektronisk.
  • Rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen elektronisk.
  • Omformulering av kravet om samtykke til forenklet generalforsamling, slik at forenklet generalforsamling kan avholdes med mindre aksjonærene motsetter seg det.
  • Styrets handleplikt i aksjeloven § 3-5 dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen fjernes, men styret skal fremdeles ha handleplikt i de tilfellene hvor selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.
  • Morselskap kan beslutte å unnlate revisjon hvis terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter ikke overskrides for konsernet som helhet.
  • Generalforsamlingen kan selv beslutte å unnlate revisjon uten å gå veien om å gi styret fullmakt til å beslutte fravalg.
  • Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum for fravalg av revisjon er ikke inflasjonsjustert siden 2011. I samme periode har den totale prisstigningen vært på 11-12 %. Eksempelvis vil dette gi en ny grense for revisjonsplikt på 5,5-5,6 millioner kroner. Det foreslås at det legges til rette for å opprettholde nivået fra fastsettelsen i 2011, og at terskelverdiene fastsettes i forskrift, som gir en enklere prosess for justeringer.
  • Aksjeselskap skal kunne beslutte fravalg av revisjon for inneværende regnskapsår frem til utgangen av regnskapsåret uten å måtte ta hensyn til Foretaksregisterets frister og saksbehandlingstid som idag. Krav om at fravalg «straks» skal meldes til Foretaksregisteret innebærer innsendelse innen noen få dager og da senest i begynnelsen av januar året etter.
  • Advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, men det er fortsatt kun revisor som kan bekrefte tingsinnskudd.
  • Det kreves ikke lenger revisorerklæring ved blant annet melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Det samme gjelder revisors bekreftelse om dekning for gjenværende del av egenkapitalen ved kapitalnedsettelse, herunder kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon.

Aksjelovutvalgets forslag om å redusere aksjekapitalen til NOK 1,- ble ikke etterkommet.  Kravet om aksjekapital på minst NOK 30 000,- beholdes følgelig.

Ellers er det grunn til å merke seg at departementet har utsatt mange av forslagene til endring i NOU 2016:22 til senere behandling.

Dette gjelder eksempelvis forslaget om endring i reglene om kreditt til aksjonærene og deres nærstående og finansiell bistand ved oppkjøp, jf. §§ 8-7 og 8-10, forslaget om endring og erstatning av saksbehandlingsreglene i § 3-8 ved nærståendetransaksjoner med en meldeplikt og forslaget om å oppheve plikten til å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og fusjon.

Kilde: dib:kunnskap

Relaterte saker

Publisert: 4. desember 2019

Handleplikt mot mishandling av barn – ny dom fra Høyesterett

Saken gjaldt spørsmålet om en stefar kan straffes for medvirkning til en mors mishandling av sine tre barn. Stefaren hadde enkelte ganger forsøkt å skjerme barna, men da moren kastet datteren så hardt i gulvet at hun ble påført alvorlige hjerneskader, ventet han i tre dager før han ringte etter ambulanse. Jenten døde etter to […]

Publisert: 30. oktober 2019

NAV-skandalen! EØS/utenlandsopphold

Vi har på vegne av flere klienter påklaget vedtak i slike saker, og vi har måttet tatt saken videre til Trygderetten. Ved å påpeke motstriden mellom trygdeforordningen og NAVs praksis har vi i flere saker fått medhold etter å ha anket saken inn for Trygderetten. Av erfaring vet vi derimot at mange aldri benytter seg […]

Publisert: 24. oktober 2019

Velkommen til vårt SILK-foredrag – «Gjenvalg av Trump – med rasisme i bagasjen?»

Tid:        Fredag 1. november kl. 11.30 – 13.00 Sted:     Vili & Vé, Åkrehamn Arrangementet er gratis og det blir servert boller og kaffe. Vi har plass til totalt 50 gjester, så her er det «først til mølla».   Påmelding til iosvaag@eurojuris.no   Foto: NRK

Publisert: 26. september 2019

Ubetinget fengsel for ulovlig bygging i strandsonen

I en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsretten ble grunneier og entreprenør (styreleder i selskapet) dømt til fengsel i 45 dager, hvorav 24 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. I tillegg ble en underleverandør idømt en bot på kr. 200 000. Saken gjaldt en rekke brudd på plan – og bygningsloven. […]