Endring i aksjeloven

Endring av aksjeloven

Regjeringen følger opp fjorårets anbefalinger til endring  i Aksjelovutredningen (NOU 2016:22) og foreslår en rekke forenklinger i aksjeloven.  Særlig er det nok mange som hilser velkommen forslagene om større adgang til elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.

Mange etterlengtede og besparende endringer her, sier advokatene Thor Harald Eike og Hans Jacob Reinlund Sæther, som hilser endringene velkommen.

Dersom du lurer på om det er noe i endringene som kan være av nytte for deg er du velkommen til når som helst å slå av en prat med en av våre advokater som arbeider med selskapsrett.

I O.t. prp. 112L (2016-2017) foreslår departementet en rekke forenklinger i aksjelovene.  Dersom du ønsker å lese mer om hva dette konkret går ut på, kan du trykke her;  ellers kan vi kort oppsummere forslagene til endring slik:

  • Større adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.
  • Adgang for selskapet til å utarbeide og oppbevare selskapsdokumentasjon (generalforsamlingsprotokoller osv.) elektronisk.
  • Rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen elektronisk.
  • Omformulering av kravet om samtykke til forenklet generalforsamling, slik at forenklet generalforsamling kan avholdes med mindre aksjonærene motsetter seg det.
  • Styrets handleplikt i aksjeloven § 3-5 dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen fjernes, men styret skal fremdeles ha handleplikt i de tilfellene hvor selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.
  • Morselskap kan beslutte å unnlate revisjon hvis terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter ikke overskrides for konsernet som helhet.
  • Generalforsamlingen kan selv beslutte å unnlate revisjon uten å gå veien om å gi styret fullmakt til å beslutte fravalg.
  • Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum for fravalg av revisjon er ikke inflasjonsjustert siden 2011. I samme periode har den totale prisstigningen vært på 11-12 %. Eksempelvis vil dette gi en ny grense for revisjonsplikt på 5,5-5,6 millioner kroner. Det foreslås at det legges til rette for å opprettholde nivået fra fastsettelsen i 2011, og at terskelverdiene fastsettes i forskrift, som gir en enklere prosess for justeringer.
  • Aksjeselskap skal kunne beslutte fravalg av revisjon for inneværende regnskapsår frem til utgangen av regnskapsåret uten å måtte ta hensyn til Foretaksregisterets frister og saksbehandlingstid som idag. Krav om at fravalg «straks» skal meldes til Foretaksregisteret innebærer innsendelse innen noen få dager og da senest i begynnelsen av januar året etter.
  • Advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, men det er fortsatt kun revisor som kan bekrefte tingsinnskudd.
  • Det kreves ikke lenger revisorerklæring ved blant annet melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Det samme gjelder revisors bekreftelse om dekning for gjenværende del av egenkapitalen ved kapitalnedsettelse, herunder kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon.

Aksjelovutvalgets forslag om å redusere aksjekapitalen til NOK 1,- ble ikke etterkommet.  Kravet om aksjekapital på minst NOK 30 000,- beholdes følgelig.

Ellers er det grunn til å merke seg at departementet har utsatt mange av forslagene til endring i NOU 2016:22 til senere behandling.

Dette gjelder eksempelvis forslaget om endring i reglene om kreditt til aksjonærene og deres nærstående og finansiell bistand ved oppkjøp, jf. §§ 8-7 og 8-10, forslaget om endring og erstatning av saksbehandlingsreglene i § 3-8 ved nærståendetransaksjoner med en meldeplikt og forslaget om å oppheve plikten til å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og fusjon.

Kilde: dib:kunnskap

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]