Endring i aksjeloven

Endring av aksjeloven

Regjeringen følger opp fjorårets anbefalinger til endring  i Aksjelovutredningen (NOU 2016:22) og foreslår en rekke forenklinger i aksjeloven.  Særlig er det nok mange som hilser velkommen forslagene om større adgang til elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.

Mange etterlengtede og besparende endringer her, sier advokatene Thor Harald Eike og Hans Jacob Reinlund Sæther, som hilser endringene velkommen.

Dersom du lurer på om det er noe i endringene som kan være av nytte for deg er du velkommen til når som helst å slå av en prat med en av våre advokater som arbeider med selskapsrett.

I O.t. prp. 112L (2016-2017) foreslår departementet en rekke forenklinger i aksjelovene.  Dersom du ønsker å lese mer om hva dette konkret går ut på, kan du trykke her;  ellers kan vi kort oppsummere forslagene til endring slik:

  • Større adgang til bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærene.
  • Adgang for selskapet til å utarbeide og oppbevare selskapsdokumentasjon (generalforsamlingsprotokoller osv.) elektronisk.
  • Rett for aksjonærene til å delta elektronisk på generalforsamlingen elektronisk.
  • Omformulering av kravet om samtykke til forenklet generalforsamling, slik at forenklet generalforsamling kan avholdes med mindre aksjonærene motsetter seg det.
  • Styrets handleplikt i aksjeloven § 3-5 dersom selskapets egenkapital blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen fjernes, men styret skal fremdeles ha handleplikt i de tilfellene hvor selskapets egenkapital ikke er forsvarlig.
  • Morselskap kan beslutte å unnlate revisjon hvis terskelverdiene for balansesum og driftsinntekter ikke overskrides for konsernet som helhet.
  • Generalforsamlingen kan selv beslutte å unnlate revisjon uten å gå veien om å gi styret fullmakt til å beslutte fravalg.
  • Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum for fravalg av revisjon er ikke inflasjonsjustert siden 2011. I samme periode har den totale prisstigningen vært på 11-12 %. Eksempelvis vil dette gi en ny grense for revisjonsplikt på 5,5-5,6 millioner kroner. Det foreslås at det legges til rette for å opprettholde nivået fra fastsettelsen i 2011, og at terskelverdiene fastsettes i forskrift, som gir en enklere prosess for justeringer.
  • Aksjeselskap skal kunne beslutte fravalg av revisjon for inneværende regnskapsår frem til utgangen av regnskapsåret uten å måtte ta hensyn til Foretaksregisterets frister og saksbehandlingstid som idag. Krav om at fravalg «straks» skal meldes til Foretaksregisteret innebærer innsendelse innen noen få dager og da senest i begynnelsen av januar året etter.
  • Advokater og autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp i penger, men det er fortsatt kun revisor som kan bekrefte tingsinnskudd.
  • Det kreves ikke lenger revisorerklæring ved blant annet melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. Det samme gjelder revisors bekreftelse om dekning for gjenværende del av egenkapitalen ved kapitalnedsettelse, herunder kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon.

Aksjelovutvalgets forslag om å redusere aksjekapitalen til NOK 1,- ble ikke etterkommet.  Kravet om aksjekapital på minst NOK 30 000,- beholdes følgelig.

Ellers er det grunn til å merke seg at departementet har utsatt mange av forslagene til endring i NOU 2016:22 til senere behandling.

Dette gjelder eksempelvis forslaget om endring i reglene om kreditt til aksjonærene og deres nærstående og finansiell bistand ved oppkjøp, jf. §§ 8-7 og 8-10, forslaget om endring og erstatning av saksbehandlingsreglene i § 3-8 ved nærståendetransaksjoner med en meldeplikt og forslaget om å oppheve plikten til å utarbeide åpningsbalanse ved stiftelse og fusjon.

Kilde: dib:kunnskap

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.