Fornying av offshoreflåten

Maritimt Forum foreslår at det etableres et resirkuleringsfond for offshorefartøy. Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund støtter helhjertet dette initiativet.

Det ligger mange offshorefartøy i opplag langs kysten.  Noen ligger der i påvente av bedre tider, mens det er en godt kjent hemmelighet at mange aldri skal i drift igjen.  Teknologien har løpt fra enkelte.  For andre igjen er det rent kommersielle hensyn som ligger bak.  Når markedet preges av overkapasitet, og de eneste potensielle kjøperne er dine egne konkurrenter, er det mye som taler mot å selge.

I en slik kontekst gir det god mening å skape incentivordninger som vil sørge for flåtefornying. Og regelverket ligger der allerede.

EU-forordningen om gjenvinning av skip har endret hvordan skip tas endelig ut av drift.  Forordningen gjelder for skip som seiler under EØS-flagg, og regelverket medfører at det utelukkende er tillatt å sende norskflaggede skip til gjenvinning ved EU-godkjente anlegg.  Det er derimot heller ikke fritt fram å gjenvinne skip som seiler under tredjestatsflagg.  Norge har bl.a. ratifisert Baselkonvensjonen, og reglene om grensekryssende avfall innebærer at det kreves eksporttillatelse før ethvert skip som måtte befinne seg i norske farvann sendes til gjenvinning.  Slik tillatelse gis kun hvor det importerende landet er medlem av OECD.

Timingen er med andre ord perfekt.  Demografien til den norskkontrollerte offshoreflåten viser at mange skip er modne for utskifting.  Samtidig er markedet i rask endring, fra petroleum til vind.  Miljøgevinsten av et grønt skifte forsterkes ytterligere dersom skipene som skal levere tjenestene forbundet med skiftet, i seg selv bli mer miljøvennlige.  Og bransjen må allerede nå forholde seg til et godkjenningsregime som gir kvalitativt gode gjenvinningsaktører et konkurransefortrinn sammenlignet med anlegg i land hvor det gjelder en svakere miljø- og sikkerhetskultur.

I Norge finnes det i dag åtte EU-godkjente anlegg, noe som plasserer Norge blant EØS-statene med størst gjenvinningskapasitet.  De norske verftenes konkurrenter er nok likevel først og fremst de mange godkjente tyrkiske verftene.  En velsmidd resirkuleringsordning vil kunne bidra til en styrking av konkurransekraften i Norge, modernisere skipsflåten og samtidig sette fart på det grønne skiftet.  Det er rett og slett vinn vind!

Har du spørsmål om regler for gjenvinning av skip, IHM, sertifisering, eksporttillatelse, grensekryss? Ta gjerne kontakt med advokat Werner Dagsland for en uforpliktende samtale.

Relaterte saker

Publisert: 9. januar 2023

«Hjalp svigermor med nettbanken – fikk beskjed om at det ikke var greit»

Med en stadig mer digital hverdag er problemstillingen som tas opp i artikkelen til NRK noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.  Behovet for å ha det formelle i orden før man hjelper eldre slektninger eller bekjente via digitale ordninger er viktig. Løsningen på dilemmaet er i de aller fleste tilfeller en […]

Publisert: 3. januar 2023

Regelendring med stor betydning for entreprenørene

  Ved gjennomføringen av større eller mindre byggeprosjekter, kan det ofte oppstå konflikter eller uenighet mellom entreprenør og byggherre. Dette vil ofte være ved fastsettelsen av vederlaget, der det kan oppstå spørsmål om hvem som eventuelt skal lastes for tilleggsarbeid, størrelsen eller justering av kontraktssummen og så videre.  I tilfeller hvor oppdragsgiver ikke vil betale […]

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]