Hvordan forholde seg til koronaviruset som arbeidsgiver og arbeidstaker

Spredningen av koronaviruset utvikler seg svært raskt og Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært at vi har en pandemi. Myndighetenes anbefalinger oppdateres daglig, og interne rutiner må stadig tilpasses endringene. Spørsmålene og utfordringene er mange. Nedenfor har vi samlet noen viktige utgangspunkter.

Artikkelen vil bli oppdatert av forfatteren, adv.flm. Inger Amdal Osvåg, etter hvert som reglene endres under krisen.

 

Hindre smittespredning

Det viktigste vi kan gjøre for å hindre at mange blir syke er å forsinke spredningen mest mulig. Da vil færre få behov for hjelp samtidig og helsetjenesten vil kunne gi behandling til alle som trenger det.

For å bidra til å bremse smittespredning i storbyene, har Helsedirektoratet bedt arbeidsgivere som har mulighet til å innføre hjemmekontor eller økt brukt av fleksibel arbeidstid, om å gjøre dette. Grunnen er at man ønsker å redusere antall mennesker som reiser kollektivt samtidig

Alle virksomheter må løpende vurdere risikoen for smittespredning og om det bør gjennomføres nødvendige tiltak på arbeidsplassen.

Reiser og karantene

Det er innført forbud mot utenlandsreiser for helsepersonell med pasientkontakt. Foreløpig gjelder forbudet ut april.

Alle som kommer fra utlandet skal nå i karantene.

Arbeidsgiver har mulighet til å gi sine ansatte karantene for en angitt periode, dersom den ansatte har oppholdt seg i et smitteområde. Dette regnes som et frivillig tiltak, slik at arbeidsgiver har lønnsplikt og må betale den ansatte full lønn i perioden.  Arbeidstaker har på sin side arbeidsplikt som ved ordinært  hjemmekontor.

Arbeidstaker har som hovedregel ikke anledning til å sette seg selv i karantene eller selv å beslutte hjemmekontor, uten arbeidsgivers samtykke.

Arbeidsgiver kan fraråde sine ansatte fra å reise, men kan ikke bestemme over arbeidstakers fritid. Utgangspunktet er derfor at arbeidsgiver ikke kan nekte den ansatte å foreta en privat reise.  Reiser man i strid med offentlige anbefalinger og derigjennom pådrar seg karantene, kan det imidlertid i gitte tilfeller bli ansett som et brudd på lojalitetsplikten i arbeidsavtalen dersom reisen ikke hadde noen aktverdig grunn.

Sykepenger

For å ha rett til sykepenger må du ha en sykmelding.

Dersom du kan være smittet og må holdes isolert, kan du ha rett på sykepenger hvis du utgjør en risiko som smittekilde.  Det må i denne sammenheng undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene.

Du har ikke rett til sykemelding dersom du må være hjemme fordi andre i husstanden er satt i karantene uten å være syke. Må du være hjemme fordi andre i husstanden er syk, kan du imidlertid ha rett til sykmelding, fordi du selv kan være smittet.

Sykmelding uten personlig undersøkelse av pasienten kan godtas i tilfeller der pasienten har, eller antas å ha, en smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Den som sykmelder pasienten, må ut fra en faglig forsvarlig vurdering vurdere hvordan undersøkelsen skal foregå. Dette er et unntak fra hovedregelen om at sykmelding krever personlig undersøkelse.

De ordinære reglene for arbeidsgiverperioden gjelder også ved sykmelding som følge av koronavirus

Det er ikke gjort endringer i regelverket for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Hjemmekontor kan være et aktuelt tiltak for å unngå sykemelding i de tilfeller man må isoleres i hjemmet.

Sykedager med barn vil bli utvidet.

Barnehagebarn og barn på småskoletrinnet med foreldre i samfunnskritiske funksjoner, får et omsorgstilbud i sin barnehage og skole.

Permittering

Arbeidsgivers adgang til å permittere ansatte reguleres av gjeldende tariffavtale eller ulovfestet rett.

Regjeringen har varslet at de vil endre permitteringsregelverket slik at bedriftene får redusert kostnadene sine i en vanskelig økonomisk situasjon.  Foreløpig har man kortet ned varslingsfristen fra 15 til 2 dager, samtidig som det er ventet at perioden arbeidsgivere betaler lønn for sine ansatte ved permittering også vil bli kortet ned. Endringsreglene er ikke endelig avklart per dags dato, men vil bli fremlagt av Regjeringen fortløpende. Slik det ordinære regelverket er plikter arbeidsgiver å varsle om permittering 14 dager før iverksettelse samt å betale de permitterte lønn i 15 dager, selv om virksomheten verken har arbeid eller inntekter.

Generell smittefrykt er ikke permitteringsgrunn.

Varslede endringer i skattereglene

Regjeringen åpner for at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år. Det vil hjelpe bedrifter som i dag er rammet av at kundene svikter, for eksempel i reiselivet. Da blir det lettere å få kortsiktige lån i bankene i en overgangsperiode. Dette er et målrettet tiltak for at sunne og gode bedrifter ikke går konkurs, selv om de blir hardt rammet akkurat nå.

Formuesskatten er en skatt som må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Regjeringen foreslår at eiere av bedrifter som går med underskudd skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt. Da vil bedrifter med underskudd kunne slippe å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt.

Hold deg oppdatert her

Regjeringen

Helsedirektoratet

Folkehelseinstituttet

NAV

Utenriksdepartementets reiseråd

 

Relaterte saker

Publisert: 16. juni 2024

Advokat Eike prosederer sak om likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet for Høyesterett

Saken gjelder en anke til Høyesterett over Gulating lagmannsretts dom 6. februar 2024, og saken gjelder lønnskrav fra arbeidstakere i et bemanningsforetak.  Det rettslige spørsmålet er om likebehandlingsprinsippet i arbeidsmiljøloven § 14-12 a kommer til anvendelse for arbeid som utleid til innleieselskaper med virksomhet på flerbruksfartøyer i offshorenæringen eller om arbeidsforholdet er omfattet av skipsarbeidsloven […]