Kjøper av leilighet i tomannsbolig gitt medhold i at selger må dekke 100 % av utbedringskostnadene ved mangler i felles vegg

Kort tid etter overtakelse oppdaget kjøper av en brukt tomannsbolig det som for de fleste vil betegne seg som et lite mareritt.  I den ene veggen var det nemlig et yrende liv.  Rotter er sosiale dyr og trives best i selskap med andre rotter, og dette tilfellet var intet unntak.  Det ble raskt konstatert at en solid rottekoloni hadde hatt tilhold i veggen over lengre tid.

Selger hadde tegnet boligselgerforsikring og den ulykkelige kjøperen kontaktet vår advokat Werner Dagsland for bistand til å fremme kravet mot selskapet.

I slike saker vil kjøper ofte erfare at et krav om prisavslag blir avvist av selskapet helt eller delvis. Det skjedde også i denne saken. Begrunnelsen som forsikringsselskapet kom opp med var imidlertid uvanlig. Selskapet bestred ikke at det forelå en mangel, og det var heller ikke uenighet om utbedringskostnadene og nødvendigheten av utbedringen. Derimot mente selskapet at selger kun svarte for 50 % av utbedringskostnadene, ettersom saken gjaldt skade på en tomannsbolig. Skaden, eller mer presist skadedyrene, var nemlig lokalisert i veggen som skilte de to boenhetene fra hverandre.

Før vi går nærmere inn på det spesielle i akkurat denne saken, kan det likevel være greit å si noe generelt om tvister ved boligkjøp.  Boligkjøp er en stor investering for det fleste. Da er det kjedelig når boligen av en eller annen grunn ikke svarer til forventningen. Tall fra domstolene og Finansklagenemnda viser at tvister ved kjøp- og salg av bolig har et stort omfang, og at det har vært en økning i antall tvister de siste årene.

Når det først oppstår uenighet, vil en boligkjøper ofte oppleve at det ikke er selger som besvarer en eventuell reklamasjon, men selgers boligselgerforsikring. Tidligere ble denne forsikringen kalt eierskifteforsikring, altså en betegnelse som kan gi inntrykk av å trygge bolighandelen for begge parter. Forsikringen tegnes imidlertid av selger, og markedsføres i dag mer presist som boligselgerforsikring. Og én ting er sikkert; det er selger som er tjent med denne forsikringen. I 2017 gjennomførte Forbrukerrådet en omfattende undersøkelse av boligselgerforsikring og dens motstykke, boligkjøpforsikring. Konklusjonen var at risikoen ved boligsalg er svært skjevt fordelt, og kjøper løper en langt større risiko for selv å ende opp med regningen, enn selger.

Så tilbake til selve saken. Forsikringsselskapet mente altså at siden skadene var knyttet til en felles vegg, kunne selger bare holdes ansvarlig for 50 % av kostnadene med å rive veggen og utbedre skadene. Dette mente selskapet måtte bli riktig, selv om samtlige tiltak ble gjennomført på vår klients side av veggen. Selskapet mente det var tilfeldig at reparasjonene ble utført fra den siden, og at det like gjerne kunne ha vært gjort fra den andre siden, og at naboen dermed burde betale halvparten av kostnadene. Men er dette riktig? Kan en kjøper forvente at en «uforskyldt» nabo skal betale en andel av utbedringskostnadene når boligen ikke svarer til forventningene som selger har gitt kjøper? Nei, svarte Finansklagenemnda for eierskiftesaker, som etter å ha vurdert begge parters skriftlige redegjørelser ga kjøper fullt medhold i en enstemmig avgjørelse.  Så lenge det foreligger en mangel, plikter selger å dekke kjøpers fulle utbedringskostnader, helt uavhengig av om utbedringen også kan være til nytte for andre, tilknyttede boenheter.

At kjøper får medhold helt eller delvis i slike saker, er slett ikke uvanlig. Tallene fra den nevnte undersøkelsen fra Forbrukerrådet viser at det relativt ofte nytter å prøve saken sin. Derimot er det ofte nødvendig å gå veien om rettsapparatet eller som i dette tilfellet, Finansklagenemnda.

Eierskifte kan utløse tvister av mange slag, og de ulike boligforsikringene vil ofte kunne gi rett på dekning av advokatutgifter i slike saker. Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund har flere advokater i Haugesund og på Karmøy med bred erfaring innenfor dette feltet, og vi bistår gjerne. Vi undersøker alltid innledningsvis om du har krav på rettshjelp via forsikring, og vi ordner det praktiske med ditt forsikringsselskap.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]