Kjøper av leilighet i tomannsbolig gitt medhold i at selger må dekke 100 % av utbedringskostnadene ved mangler i felles vegg

Kort tid etter overtakelse oppdaget kjøper av en brukt tomannsbolig det som for de fleste vil betegne seg som et lite mareritt.  I den ene veggen var det nemlig et yrende liv.  Rotter er sosiale dyr og trives best i selskap med andre rotter, og dette tilfellet var intet unntak.  Det ble raskt konstatert at en solid rottekoloni hadde hatt tilhold i veggen over lengre tid.

Selger hadde tegnet boligselgerforsikring og den ulykkelige kjøperen kontaktet vår advokat Werner Dagsland for bistand til å fremme kravet mot selskapet.

I slike saker vil kjøper ofte erfare at et krav om prisavslag blir avvist av selskapet helt eller delvis. Det skjedde også i denne saken. Begrunnelsen som forsikringsselskapet kom opp med var imidlertid uvanlig. Selskapet bestred ikke at det forelå en mangel, og det var heller ikke uenighet om utbedringskostnadene og nødvendigheten av utbedringen. Derimot mente selskapet at selger kun svarte for 50 % av utbedringskostnadene, ettersom saken gjaldt skade på en tomannsbolig. Skaden, eller mer presist skadedyrene, var nemlig lokalisert i veggen som skilte de to boenhetene fra hverandre.

Før vi går nærmere inn på det spesielle i akkurat denne saken, kan det likevel være greit å si noe generelt om tvister ved boligkjøp.  Boligkjøp er en stor investering for det fleste. Da er det kjedelig når boligen av en eller annen grunn ikke svarer til forventningen. Tall fra domstolene og Finansklagenemnda viser at tvister ved kjøp- og salg av bolig har et stort omfang, og at det har vært en økning i antall tvister de siste årene.

Når det først oppstår uenighet, vil en boligkjøper ofte oppleve at det ikke er selger som besvarer en eventuell reklamasjon, men selgers boligselgerforsikring. Tidligere ble denne forsikringen kalt eierskifteforsikring, altså en betegnelse som kan gi inntrykk av å trygge bolighandelen for begge parter. Forsikringen tegnes imidlertid av selger, og markedsføres i dag mer presist som boligselgerforsikring. Og én ting er sikkert; det er selger som er tjent med denne forsikringen. I 2017 gjennomførte Forbrukerrådet en omfattende undersøkelse av boligselgerforsikring og dens motstykke, boligkjøpforsikring. Konklusjonen var at risikoen ved boligsalg er svært skjevt fordelt, og kjøper løper en langt større risiko for selv å ende opp med regningen, enn selger.

Så tilbake til selve saken. Forsikringsselskapet mente altså at siden skadene var knyttet til en felles vegg, kunne selger bare holdes ansvarlig for 50 % av kostnadene med å rive veggen og utbedre skadene. Dette mente selskapet måtte bli riktig, selv om samtlige tiltak ble gjennomført på vår klients side av veggen. Selskapet mente det var tilfeldig at reparasjonene ble utført fra den siden, og at det like gjerne kunne ha vært gjort fra den andre siden, og at naboen dermed burde betale halvparten av kostnadene. Men er dette riktig? Kan en kjøper forvente at en «uforskyldt» nabo skal betale en andel av utbedringskostnadene når boligen ikke svarer til forventningene som selger har gitt kjøper? Nei, svarte Finansklagenemnda for eierskiftesaker, som etter å ha vurdert begge parters skriftlige redegjørelser ga kjøper fullt medhold i en enstemmig avgjørelse.  Så lenge det foreligger en mangel, plikter selger å dekke kjøpers fulle utbedringskostnader, helt uavhengig av om utbedringen også kan være til nytte for andre, tilknyttede boenheter.

At kjøper får medhold helt eller delvis i slike saker, er slett ikke uvanlig. Tallene fra den nevnte undersøkelsen fra Forbrukerrådet viser at det relativt ofte nytter å prøve saken sin. Derimot er det ofte nødvendig å gå veien om rettsapparatet eller som i dette tilfellet, Finansklagenemnda.

Eierskifte kan utløse tvister av mange slag, og de ulike boligforsikringene vil ofte kunne gi rett på dekning av advokatutgifter i slike saker. Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund har flere advokater i Haugesund og på Karmøy med bred erfaring innenfor dette feltet, og vi bistår gjerne. Vi undersøker alltid innledningsvis om du har krav på rettshjelp via forsikring, og vi ordner det praktiske med ditt forsikringsselskap.

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.