Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Den 16. mai avsa Høgsterett dom i ei prinsipielt interessant sak om grunneigars eigedomsrett til luftrommet over egen eigendom.

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund.

I 2020 gjekk grunneigarane som har banen gåande over seg, til sak mot Voss Gondol med krav om erstatning.  I tillegg til at gondolane skugga over delar av uteareala på eigedommane ved passering, opplevde eigarane også at banen førte til nedfall i form av smørfeitt, rust, og is vinterstid.  I både tingretten og lagmannsretten fekk grunneigarane medhald i at eigedomsretten deira var krenka og vart tilkjend erstatning.  No har grunneigarane også fått medhald i Høgsterett.

Eigedomsretten sine grenser i luftrommet over grunnen (oppover) er ikkje direkte heimla i noko lov.  I meir enn hundre år har det likevel vore føresett i ulike lover, og andre rettskjelder, at eigedomsretten også omfattar delar av luftrommet over ein eigedom.   No har altså Høgsterett tatt stilling til kor langt eigedomsretten skal strekke seg oppover i luftrommet.  Høgsterett har rett nok ikkje fastsett eigedomsretten til ein bestemt høgde i meter, og den er heller ikkje uavgrensa.  Det Høgsterett har sagt er at det avgjerande er kor høgt grunneigaren har interesse i å nytte sin eigen eigedom, ut frå framtidig utvikling og moglegheiter.  Dette medfører at ein grunneigar kan nekte gjennomføring av visse aktivitetar der eigaren har ei rettkomen og sakleg interesse i dette.

I dommen blir det mellom anna uttalt at:

Eiendomsretten strekker seg videre så langt som grunneieren etter en objektiv vurdering har en berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn. I praksis innebærer dette at det ikke kan plasseres permanente innretninger innenfor dette området, uten at det foreligger vedtak om ekspropriasjon eller er inngått avtale med grunneieren.

Grunneigarar kan dermed motsetje seg føring av leidningar, taubanar mv. opp til vanleg høgde for slike innretningar.  For grunneigarane på Voss innebar dette ei stadfesting av at gondolbanen krenka deira eigedomsrett, og dei fekk fullt medhald i Høgsterett.

Dommen kan lesast her.  Har du elles spørsmål eller kommentarar knytt til domen eller problemstillinga, kan du rette desse til advokat Iselin Landa Osmo.

Relaterte saker

Publisert: 9. januar 2023

«Hjalp svigermor med nettbanken – fikk beskjed om at det ikke var greit»

Med en stadig mer digital hverdag er problemstillingen som tas opp i artikkelen til NRK noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.  Behovet for å ha det formelle i orden før man hjelper eldre slektninger eller bekjente via digitale ordninger er viktig. Løsningen på dilemmaet er i de aller fleste tilfeller en […]

Publisert: 3. januar 2023

Regelendring med stor betydning for entreprenørene

  Ved gjennomføringen av større eller mindre byggeprosjekter, kan det ofte oppstå konflikter eller uenighet mellom entreprenør og byggherre. Dette vil ofte være ved fastsettelsen av vederlaget, der det kan oppstå spørsmål om hvem som eventuelt skal lastes for tilleggsarbeid, størrelsen eller justering av kontraktssummen og så videre.  I tilfeller hvor oppdragsgiver ikke vil betale […]

Publisert: 28. november 2022

Kommunal vei gjøres privat

Publisert: 28. november 2022

Justisdepartementet endrer utvisningspraksis etter dom i Høyesterett

Først i oktober opphevet Justisdepartementet omsider sin instruks om at UDI konsekvent skulle vurdere utvisning også av EØS-borgere ved naskerier og mindre tyverier.  Dermed må også den norske utvisningspraksisen endres. Ifølge Haugesunds Avis og FriFagbevegelse har Justisdepartementet bedt UDI vurdere hvordan Norge kan holde fast på sin strenge utvisningspraksis som virkemiddel mot vinningskriminalitet. UDI har […]

Publisert: 18. november 2022

Høyesterett har avklart når en gave fra et uskiftebo står «i misforhold til formuen i boet»  

Saken gjaldt en mann som satt i uskiftet bo, og som etter ektefellens død hadde innledet samboerskap med en annen.  Mannen ga bort et pengebeløp til samboerens livsarvinger som tilsvarte like over 20 prosent av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet.  Livsarvingene til mannen anførte at gaven sto i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde […]