Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Den 16. mai avsa Høgsterett dom i ei prinsipielt interessant sak om grunneigars eigedomsrett til luftrommet over egen eigendom.

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund.

I 2020 gjekk grunneigarane som har banen gåande over seg, til sak mot Voss Gondol med krav om erstatning.  I tillegg til at gondolane skugga over delar av uteareala på eigedommane ved passering, opplevde eigarane også at banen førte til nedfall i form av smørfeitt, rust, og is vinterstid.  I både tingretten og lagmannsretten fekk grunneigarane medhald i at eigedomsretten deira var krenka og vart tilkjend erstatning.  No har grunneigarane også fått medhald i Høgsterett.

Eigedomsretten sine grenser i luftrommet over grunnen (oppover) er ikkje direkte heimla i noko lov.  I meir enn hundre år har det likevel vore føresett i ulike lover, og andre rettskjelder, at eigedomsretten også omfattar delar av luftrommet over ein eigedom.   No har altså Høgsterett tatt stilling til kor langt eigedomsretten skal strekke seg oppover i luftrommet.  Høgsterett har rett nok ikkje fastsett eigedomsretten til ein bestemt høgde i meter, og den er heller ikkje uavgrensa.  Det Høgsterett har sagt er at det avgjerande er kor høgt grunneigaren har interesse i å nytte sin eigen eigedom, ut frå framtidig utvikling og moglegheiter.  Dette medfører at ein grunneigar kan nekte gjennomføring av visse aktivitetar der eigaren har ei rettkomen og sakleg interesse i dette.

I dommen blir det mellom anna uttalt at:

Eiendomsretten strekker seg videre så langt som grunneieren etter en objektiv vurdering har en berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn. I praksis innebærer dette at det ikke kan plasseres permanente innretninger innenfor dette området, uten at det foreligger vedtak om ekspropriasjon eller er inngått avtale med grunneieren.

Grunneigarar kan dermed motsetje seg føring av leidningar, taubanar mv. opp til vanleg høgde for slike innretningar.  For grunneigarane på Voss innebar dette ei stadfesting av at gondolbanen krenka deira eigedomsrett, og dei fekk fullt medhald i Høgsterett.

Dommen kan lesast her.  Har du elles spørsmål eller kommentarar knytt til domen eller problemstillinga, kan du rette desse til advokat Iselin Landa Osmo.

Relaterte saker

Publisert: 24. juni 2022

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Fra 1 september 2022 vil utleiere av el sparkesykler bli pålagt å tegne ansvarsforsikring. Dette innebærer b.la at ved personskade eller tingskade som el sparkesykkelen gjør, vil skadelidte kunne kreve et eventuelt økonomisk tap dekket under ansvarsforsikringen. For privateide el. sparkesykler må det tegnes ansvarsforsikring innen 1. januar 2023. Det at små elektriske kjøretøy også […]

Publisert: 8. juni 2022

Ny Høgsterettsdom om eigedomsretten til luftrommet over egen eigendom

Bakgrunn for saka var at det i 2019 vart opna ein heilårleg gondolbane frå Voss jernbanestasjon til fjellet Hanguren.  I tillegg til innmark, strekker bana seg over eit bustadområde der høgda mellom husa og banen varierer mellom 10 og 60 meter. På det hyppigaste passerer gondolbanen eigedommane kvart 42. sekund. I 2020 gjekk grunneigarane som […]

Publisert: 7. juni 2022

Nye regler om skattlegging av privat forbruk i selskaper

I departementets forslag (som du kan lese her) fremholdes at en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, heretter som hovedregel vil bli ansett for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattepliktige fordelen denne disposisjonsretten utgjør, skal […]

Publisert: 31. mai 2022

Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Formålet med lova Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller […]

Publisert: 11. april 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022: Juss for det offentlige

Staten, fylkeskommuner og kommuner forvalter fellesskapets verdier. Den overordnede disponeringen og prioriteringen er under demokratisk kontroll ved at folkevalgte vedtar budsjetter og planer. Det er så de administrative ressursene i forvaltningsorganene som disponerer og saksbehandler. Forvaltningsutøvelsen skal påse at byrder og goder fordeles rettferdig og etter forutsigbare og åpne prosesser. Saksbehandlingsreglene gir partsrettigheter, innsynsmuligheter, begrunnelsesplikt […]