Ny openheitslov – kva betyr det for norske bedrifter?

Openheitslova, eller «lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneske-rettigheter og anstendige arbeidsforhold», trer i kraft 1. juli 2022.

Ta kontakt med advokat Iselin Landa Osmo via +47 52701030 / +47 94375750 eller via iselin.landa.osmo@eurojuris.no om du har spørsmål eller behov for bistand knytt til dette.

Formålet med lova

Hovudformålet med lova er å få verksemder til å arbeide for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidsforhold i samband med produksjon av varer og levering av tenester, i tillegg til å sikre allmenta tilgang til informasjon om dette.  Lova gjeld i utgangspunktet berre for større verksemder som definert i reknskapslova § 1-5, eller som på balansedagen oppfyller to av følgjande kriterium:

  • Salsinntekt på over 70 millionar kroner
  • Balansesum på over 35 millionar kroner
  • Gjennomsnittleg tal på tilsette i rekneskapsåret er over 50

Likevel kan også mindre verksemder bli påverka. Dette gjeld særleg for verksemder som er leverandørar til større verksemder, og som kan møte krav om å leve opp til dei same standardane.

Aktsemdsvurderingane i lova

Kjernen i lova er plikta til å utføre aktsemdsvurderingar.

Desse vurderingane skal sørge for at verksemda blir bevisst på ansvaret den har, og kva påverknad verksemda har på at menneskerettane blir respektert og at anstendige arbeidsforhold blir sikra, både internt, i leverandørkjeder og hos eventuelle andre forretningspartnarar.

Vidare skal aktsemdsvurderingane sikre at verksemda set i verk tiltak for å redusere faktisk eller mogleg negativ påverknad, og følgjer med på om tiltaka verkar.  Verksemda får også plikt til å rette opp dersom skada allereie er skjedd.

Med openheitslova blir alle verksemder som er omfatta av lova, no pålagde å gjere slike vurderingar. Vurderingane skal gjennomførast jamleg, og stå i forhold til størrelsen på verksemda, arta og konteksten verksemda arbeider innanfor. Både arbeidet med å analysere risiko og tiltaka etter eventuelle funn skal vere lett tilgjengelege for offentlegheita.

Kva bør verksemda gjere no?

Allereie før lova trer i kraft bør verksemda førebu seg på lova. Det kan gjerast ved å:

  • Introdusere openheitslova som eiga sak på styremøtet
    • Det kan t.d. fattast vedtak om at selskapet skal drivast ansvarleg ved at menneskerettane blir respektert og anstendige arbeidsforhold vert sikra, og lagast retningsliner for selskapet
  • Få oversikt over og skrive ned leverandørkjeder og eventuelle andre forretningspartnarar
  • Analysere på eit overordna nivå risiko for menneskerettsbrot i tilknyting til dei ulike leverandørane
  • Få prioritert vidare arbeid på ei liste i samsvar med risiko, og starte arbeidet
  • Dele informasjon om kva arbeid som blir gjort for å sikre oppfylling av openheitslova

Kva må verksemda gjere for å følgje lova?

Styret må først fatte vedtak om at selskapet skal drive ansvarleg når det gjeld menneskerettar og anstendige arbeidsforhold. Deretter må risikoen for at nokon i leverandørkjeda kan bidra til menneskerettsbrot mv. analyserast. Dersom analysane viser liten risiko, er det ikkje nødvendig å iverksette særlege tiltak. Dersom analysane viser risiko, må selskapet iverksette tiltak for å motverke bidraget til menneskerettsbrot og brot på anstendige arbeidsvilkår.

Med den nye lova har alle rett til å be om informasjon om kva verksemda gjer for å sikre at menneskerettane blir respektert og anstendige arbeidsforhold blir sikra. Verksemda har då ein frist på tre veker for å svare skriftleg, dekkande og forståeleg til den som spør.

Offentleg tilsyn, rettleiing og sanksjon

Forbrukartilsynet blir tilsynsmyndigheit for lova, og har ansvar for rettleiing og å eventuelt sanksjonere ved brot.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]