Silje Christine Hellesen advarer om at ventetiden ved Haugaland tingrett truer rettssikkerheten

Ventetiden ved Haugaland tingrett går på rettssikkerheten løs

I lørdagsutgaven satte Haugesunds Avis fokus på den prekære situasjonen i Haugaland tingrett, hvor berammingstiden nå er så lang at det går på rettssikkerheten løs i så vel sivile saker som straffesaker.

Advokat Silje Christine Hellesen forsvarer den tiltalte i saken som danner bakgrunnen for artikkelen.  Hun uttaler til avisen:

En kanskje særlig alvorlig konsekvens er at tiltalte i straffesaker kan risikere å vente lenge på å få prøvd sin sak og vente på en dom. At livet skal stå på vent er ingen tjent med, verken den enkelte eller samfunnet. Tiltalte i denne konkrete saken har gitt uttrykk for at ventetiden har vært en stor belastning for ham.

Avisens artikkel kan leses her dersom du er abonnent av H-avis.  For de som ikke har tilgang til avisens betalingsartikler, har vi inntatt artikkelen nedenfor.

I artikkelen tar Haugesunds Avis utgangspunkt i en forestående straffesak for Haugaland tingrett, hor tiltaltes unge sønner hevder de i flere år levde med vold og frykt for sin far, inntil den eldste sa stopp. Nå opplyser de at de opplever ventetiden i rettsapparatet som minst like ille.  De mener at ventetiden går på rettssikkerheten løs.

Det er halvannet år siden den eldste av guttene, som da så vidt hadde nådd tenårene, fikk nok av det han opplevde som farens hersing med familien.

Han fortalte om forholdene hjemme til helsesøster på skolen, og via barnevernet ble saken anmeldt til politiet. I februar i år ble guttenes far tiltalt for gjentatt mishandling av barna og saken sendt til retten.

Guttene og deres mor må vente enda ti måneder før straffesaken kommer opp.

Det er helt jævlig, sier moren. En påkjenning nesten verre enn årene med vold og trakassering.

Hennes tiltalte tidligere ektemann nekter straffskyld for å ha utøvd vold mot familie eller andre, ifølge hans forsvarer Silje Christine Hellesen.

For øvrig vil han ikke kommentere tiltalebeslutningen eller den forestående rettssaken ytterligere. Overfor sin forsvarer har han gitt uttrykk for at ventetiden er en belastning, også for ham.

Avisens artikkel gjengis i det følgende uredigert:

Livredde for å møte ham

Nærmiljøet er lite og oversiktlig. Guttene kan når som helst tilfeldig treffe på sin far, til tross for at han er ilagt besøksforbud.

Det har han brutt flere ganger, ifølge mor, og han er også tiltalt for det i ett tilfelle.

Han kjenner deres rutiner, og en vil ikke vite om hans tilstedeværelse på fotballbanen, i butikken eller på busstoppestedet er tilfeldig eller et forsøk på å få kontakt.

Guttene er livredde, sier mor.

Hele tiden er de på vakt, tenker på rømningsveier og på hvem som kan hjelpe dersom han dukker opp. De løper når de ser ham, men vegrer seg for å være med på faste aktiviteter i frykt for at han skal møte opp der. Det har skjedd, sier hun.

Hele livet deres er satt på vent. Hun synes det er forferdelig at det skal ta ti måneder å få en ferdig etterforsket sak behandlet i rettsapparatet. Det skjer i desember.

Ungdomstiden blir borte

Mamma, hvorfor er det vi som er fengslet? spør den minste.

Det er slik han opplever det. Han har sluttet på håndballen, etter at faren møtte opp der. Bevegelsesfriheten er hemmet, og med den livskvaliteten. Som om de var i fengsel.

Moren innser at hennes tidligere ektemann har sine rettigheter, så lenge han bare er tiltalt og ikke dømt.

Men hvorfor tar det så lang tid? Og hva med dem? Er et besøksforbud tilstrekkelig når de bor så nær hverandre?

Og etterpå, om han omsider blir dømt, så kan det ankes – med like lang ventetid, og deretter kanskje like lang ventetid før han blir innkalt til soning, om han blir dømt.

Det er hele ungdomstiden til guttene det, sier moren fortvilet.

På rettssikkerheten løs

Elisabeth Rød er guttenes bistandsadvokat. Hun synes ressurssituasjonen i tingretten er alvorlig, og har erfaring for at den lange ventetiden er en stor tilleggsbelastning for de berørte, både den tiltalte og de fornærmede.

Men mens tiltalte kan få en viss kompensasjon i form av strafferabatt, er ventetiden bare en vond tilleggsbelastning, en ekstra påkjenning, for de fornærmede.

Når ventetiden blir ti måneder fra saken er påtalemessig avgjort til retten kan behandle den, viser det hvor ille dette er. Og denne saken er ikke unik; også politiet synes å ha begrensede ressurser. I denne saken har etterforskningen tatt to år. Det kan gå på rettssikkerheten løs, sier hun.

Livet på vent

Silje Christine Hellesen er forsvarer for den tiltalte i denne saken, men også leder i Haugesund krets i Advokatforeningen.

Hun er enig i at lang saksbehandlingstid er et rettssikkerhetsproblem, og en ekstra påkjenning for både tiltalte og fornærmede i straffesaker.

En kanskje særlig alvorlig konsekvens er at tiltalte i straffesaker kan risikere å vente lenge på å få prøvd sin sak og vente på en dom. At livet skal stå på vent er ingen tjent med, verken den enkelte eller samfunnet. Tiltalte i denne konkrete saken har gitt uttrykk for at ventetiden har vært en stor belastning for ham, sier Hellesen.

Slik jeg oppfatter det er den lange ventetiden et ressursproblem. Jeg er av den oppfatning at de ansatte i Haugaland tingrett og landets øvrige domstoler gjør sitt ytterste for å holde målene til saksbehandlingstid. Dommerforeningen har nylig påpekt at kutt i domstolene fører til lengre behandlingstid. Når lovgiver setter frister, må man kunne forvente at det tildeles tilstrekkelig ressurser til domstolene, slik at de lovpålagte fristene er innen rekkevidde. Regjeringen har nå tatt til orde for strengere straffer. Jeg er svært kritisk til det. I stedet for å øke straffenivået, vil det være mer effektivt å øke ressursene til domstolene, slik at de hurtigere får behandlet de sakene som kommer inn, sier advokat Silje Christine Hellesen.

Bruker dobbelt så lang tid

Sorenskriver Tine Odland i Haugaland tingrett legger ikke skjul på at situasjonen er fortvilet.

I et felles skriv fra lederne i de fire domstolene i Rogaland til fylkets stortingsrepresentanter, ropte hun i slutten av mai et kraftig varsko etter at pålagte kutt i tildelte budsjetter både i 2016 og 2017 har ført til nedbemanning, lengre saksbehandlingstid og restanseoppbygging.

Vi er underbemannet med 2,8 dommere og 2,7 saksbehandlere. Det gjør at saksbehandlingstiden for vanlige straffesaker, som så sent som i februar var fire måneder, nå er mer enn seks. Det er dobbelt så lang tid som Stortinget har fastsatt, sier sorenskriveren.

Hun er bekymret også for de ansatte.

De jobber på spreng for å holde saksbehandlingstiden nede, men også det har sine konsekvenser i slitasje og sykemeldinger. Til tross for innsatsen, går utviklingen i negativ retning. Også fordi den lange saksbehandlingstiden gjør at det i mellomtiden kan komme tilleggstiltalebeslutninger for nye forhold, som forlenger rettsmøtene slik at vi kanskje må utsette andre saker. Vi er så tett berammet at det er lite å gå på, sier sorenskriveren i Haugaland.

Det finnes ett lyspunkt. Embetet har nylig fått tillatelse til å ansette enda en dommerfullmektig. Før 2016 var de tre, men deretter bare én.

Sorenskriveren håper en ny fullmektig kan være på plass senest 1. oktober.

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]