Silje Christine Hellesen advarer om at ventetiden ved Haugaland tingrett truer rettssikkerheten

Ventetiden ved Haugaland tingrett går på rettssikkerheten løs

I lørdagsutgaven satte Haugesunds Avis fokus på den prekære situasjonen i Haugaland tingrett, hvor berammingstiden nå er så lang at det går på rettssikkerheten løs i så vel sivile saker som straffesaker.

Advokat Silje Christine Hellesen forsvarer den tiltalte i saken som danner bakgrunnen for artikkelen.  Hun uttaler til avisen:

En kanskje særlig alvorlig konsekvens er at tiltalte i straffesaker kan risikere å vente lenge på å få prøvd sin sak og vente på en dom. At livet skal stå på vent er ingen tjent med, verken den enkelte eller samfunnet. Tiltalte i denne konkrete saken har gitt uttrykk for at ventetiden har vært en stor belastning for ham.

Avisens artikkel kan leses her dersom du er abonnent av H-avis.  For de som ikke har tilgang til avisens betalingsartikler, har vi inntatt artikkelen nedenfor.

I artikkelen tar Haugesunds Avis utgangspunkt i en forestående straffesak for Haugaland tingrett, hor tiltaltes unge sønner hevder de i flere år levde med vold og frykt for sin far, inntil den eldste sa stopp. Nå opplyser de at de opplever ventetiden i rettsapparatet som minst like ille.  De mener at ventetiden går på rettssikkerheten løs.

Det er halvannet år siden den eldste av guttene, som da så vidt hadde nådd tenårene, fikk nok av det han opplevde som farens hersing med familien.

Han fortalte om forholdene hjemme til helsesøster på skolen, og via barnevernet ble saken anmeldt til politiet. I februar i år ble guttenes far tiltalt for gjentatt mishandling av barna og saken sendt til retten.

Guttene og deres mor må vente enda ti måneder før straffesaken kommer opp.

Det er helt jævlig, sier moren. En påkjenning nesten verre enn årene med vold og trakassering.

Hennes tiltalte tidligere ektemann nekter straffskyld for å ha utøvd vold mot familie eller andre, ifølge hans forsvarer Silje Christine Hellesen.

For øvrig vil han ikke kommentere tiltalebeslutningen eller den forestående rettssaken ytterligere. Overfor sin forsvarer har han gitt uttrykk for at ventetiden er en belastning, også for ham.

Avisens artikkel gjengis i det følgende uredigert:

Livredde for å møte ham

Nærmiljøet er lite og oversiktlig. Guttene kan når som helst tilfeldig treffe på sin far, til tross for at han er ilagt besøksforbud.

Det har han brutt flere ganger, ifølge mor, og han er også tiltalt for det i ett tilfelle.

Han kjenner deres rutiner, og en vil ikke vite om hans tilstedeværelse på fotballbanen, i butikken eller på busstoppestedet er tilfeldig eller et forsøk på å få kontakt.

Guttene er livredde, sier mor.

Hele tiden er de på vakt, tenker på rømningsveier og på hvem som kan hjelpe dersom han dukker opp. De løper når de ser ham, men vegrer seg for å være med på faste aktiviteter i frykt for at han skal møte opp der. Det har skjedd, sier hun.

Hele livet deres er satt på vent. Hun synes det er forferdelig at det skal ta ti måneder å få en ferdig etterforsket sak behandlet i rettsapparatet. Det skjer i desember.

Ungdomstiden blir borte

Mamma, hvorfor er det vi som er fengslet? spør den minste.

Det er slik han opplever det. Han har sluttet på håndballen, etter at faren møtte opp der. Bevegelsesfriheten er hemmet, og med den livskvaliteten. Som om de var i fengsel.

Moren innser at hennes tidligere ektemann har sine rettigheter, så lenge han bare er tiltalt og ikke dømt.

Men hvorfor tar det så lang tid? Og hva med dem? Er et besøksforbud tilstrekkelig når de bor så nær hverandre?

Og etterpå, om han omsider blir dømt, så kan det ankes – med like lang ventetid, og deretter kanskje like lang ventetid før han blir innkalt til soning, om han blir dømt.

Det er hele ungdomstiden til guttene det, sier moren fortvilet.

På rettssikkerheten løs

Elisabeth Rød er guttenes bistandsadvokat. Hun synes ressurssituasjonen i tingretten er alvorlig, og har erfaring for at den lange ventetiden er en stor tilleggsbelastning for de berørte, både den tiltalte og de fornærmede.

Men mens tiltalte kan få en viss kompensasjon i form av strafferabatt, er ventetiden bare en vond tilleggsbelastning, en ekstra påkjenning, for de fornærmede.

Når ventetiden blir ti måneder fra saken er påtalemessig avgjort til retten kan behandle den, viser det hvor ille dette er. Og denne saken er ikke unik; også politiet synes å ha begrensede ressurser. I denne saken har etterforskningen tatt to år. Det kan gå på rettssikkerheten løs, sier hun.

Livet på vent

Silje Christine Hellesen er forsvarer for den tiltalte i denne saken, men også leder i Haugesund krets i Advokatforeningen.

Hun er enig i at lang saksbehandlingstid er et rettssikkerhetsproblem, og en ekstra påkjenning for både tiltalte og fornærmede i straffesaker.

En kanskje særlig alvorlig konsekvens er at tiltalte i straffesaker kan risikere å vente lenge på å få prøvd sin sak og vente på en dom. At livet skal stå på vent er ingen tjent med, verken den enkelte eller samfunnet. Tiltalte i denne konkrete saken har gitt uttrykk for at ventetiden har vært en stor belastning for ham, sier Hellesen.

Slik jeg oppfatter det er den lange ventetiden et ressursproblem. Jeg er av den oppfatning at de ansatte i Haugaland tingrett og landets øvrige domstoler gjør sitt ytterste for å holde målene til saksbehandlingstid. Dommerforeningen har nylig påpekt at kutt i domstolene fører til lengre behandlingstid. Når lovgiver setter frister, må man kunne forvente at det tildeles tilstrekkelig ressurser til domstolene, slik at de lovpålagte fristene er innen rekkevidde. Regjeringen har nå tatt til orde for strengere straffer. Jeg er svært kritisk til det. I stedet for å øke straffenivået, vil det være mer effektivt å øke ressursene til domstolene, slik at de hurtigere får behandlet de sakene som kommer inn, sier advokat Silje Christine Hellesen.

Bruker dobbelt så lang tid

Sorenskriver Tine Odland i Haugaland tingrett legger ikke skjul på at situasjonen er fortvilet.

I et felles skriv fra lederne i de fire domstolene i Rogaland til fylkets stortingsrepresentanter, ropte hun i slutten av mai et kraftig varsko etter at pålagte kutt i tildelte budsjetter både i 2016 og 2017 har ført til nedbemanning, lengre saksbehandlingstid og restanseoppbygging.

Vi er underbemannet med 2,8 dommere og 2,7 saksbehandlere. Det gjør at saksbehandlingstiden for vanlige straffesaker, som så sent som i februar var fire måneder, nå er mer enn seks. Det er dobbelt så lang tid som Stortinget har fastsatt, sier sorenskriveren.

Hun er bekymret også for de ansatte.

De jobber på spreng for å holde saksbehandlingstiden nede, men også det har sine konsekvenser i slitasje og sykemeldinger. Til tross for innsatsen, går utviklingen i negativ retning. Også fordi den lange saksbehandlingstiden gjør at det i mellomtiden kan komme tilleggstiltalebeslutninger for nye forhold, som forlenger rettsmøtene slik at vi kanskje må utsette andre saker. Vi er så tett berammet at det er lite å gå på, sier sorenskriveren i Haugaland.

Det finnes ett lyspunkt. Embetet har nylig fått tillatelse til å ansette enda en dommerfullmektig. Før 2016 var de tre, men deretter bare én.

Sorenskriveren håper en ny fullmektig kan være på plass senest 1. oktober.

Relaterte saker

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]

Publisert: 29. juni 2021

Forsikringsselskap kan påleggje forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke

Høgsterett fastset at forsikringsselskap kan påleggje den forsikra å gjennomføre inngrep for å sikre at tapsavgrensingsplikta vert vareteke.