Ny dom fra Høyesterett fastsetter at reisetid kan være arbeidstid – men ikke nødvendigvis overtid

Dersom arbeidstakere står til arbeidsgivers disposisjon under reise til og fra oppdrag, harHøyesterett nå slått fast at dette skal regnes som arbeidstid. Imidlertid vil dette ikke nødvendigvis kunne danne grunnlag for overtid.

Høyesterett avsa dom den 4 juni, der det ble fastslått at dersom arbeidstakere som står til arbeidsgivers disposisjon blir sendt på reise, vil reisen bli regnet som arbeidstid.  Staten som arbeidsgiver var av den oppfatning at reiser til og fra oppdrag utenfor det faste arbeid skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.  Reisetid vil bli kompensert i form av avspasering og evt. lønn, mens arbeidstid vil kunne danne grunnlag for overtidsbetaling og hviletid.

Høyesteretts behandling

I sondringen mellom arbeidstid og reisetid, var det avgjørende kriterium om arbeidstaker ble ansett å stå «til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver ihht arbeidsavtalen» i denne «reisetiden».

Polititjenestemannen denne saken handlet om, var av den oppfatning at det var urimelig at noen av hans reiser ikke ble godtgjort som arbeidstid. Han tok derfor ut søksmål mot Staten.  Han tapte i tingretten og lagmannsretten. Før saken var oppe til behandling i Høyesterett, ble det besluttet å stille spørsmål til EFTA-domstolen om forståelsen av arbeidstidsbegrepet. EFTA-domstolen ga polititjenestemannen medhold i at reisetiden skulle regnes som arbeidstid.

Høyesterett tok først stilling til om polititjenestemannen stod til arbeidsgivers disposisjon under reisetiden. Det ble lagt vekt på tre elementer som alle var oppfylt:

  1. Reisen var gjennomført av en arbeidstaker for å utføre oppgaver arbeidstakeren var pålagt av arbeidsgiver på et annet sted enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested og var en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren skulle kunne ivareta sine arbeidsoppgaver på en pliktoppfyllende måte.
  2. Arbeidstakeren var i en situasjon der han var rettslig forpliktet til å følge sin arbeidsgivers instruks og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren.
  3. Pålegg om at han skulle tjenestegjøre på andre steder enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, medførte at arbeidstakeren ble fratatt muligheten til å bestemme pendleavstand.

Polititjenestemannen fikk ikke medhold i all reisetid skulle kompenseres med overtid.  Etter en tolkning av gjeldende tariffavtale kom et flertall på fire dommere til at reisetiden for to av reisene måtte godtgjøres etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands.  Den tredje reisen skjedde i tilknytning til at tjenestemannen på sin fritid var blitt beordret til overtidstjeneste. Høyesterett mente da at han derfor hadde krav på overtidsgodtgjørelse etter en særregel i bestemmelsen om overtidsarbeid.

Betydningen av dommen

Hvorvidt denne dommen vil få betydning utenfor det konkrete saksforholdet er usikkert. De respektive parter i saken, er svært uenig hvordan dommen skal forstås.

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund er fornøyd med avgjørelsen:

«Dette ble veldig bra. Det er en avgjørelse vi er strålende fornøyd med. Dette vil lede til et sunnere arbeidsliv, ikke bare for politifolk, men for andre yrkesgrupper. Det handler om et anstendig arbeidsliv»

Staten v/Regjeringsadvokaten var uenig i at denne dommen hadde begrenset betydning utover den aktuelle saken og tilfeller som ligner:

«Den vil gjelde for polititjenestemenn og andre grupper som er underlagt en særskilt tilkallingsrett, som de som reiser i tjenestebil, har med seg utstyr og er kontaktbar for arbeidsgiver utover det normale».

Vår oppfatning er at Høyesteretts beskrivelse knyttet til vilkåret om å stå til disposisjon for arbeidsgiver viser at avgjørelsen vil kunne få betydning utenfor den konkrete saken.

Når det gjaldt overtid, ble dette kun gitt, når arbeidstaker på sin fritid ble beordret til tjeneste.

 

Relaterte saker

Publisert: 17. januar 2021

Rapport om maritim, digital sikkerhet med forslag om nasjonalt responssenter for cybersikkerhet i Haugesund

Fellesstrategien er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet og har sitt utgangspunkt i Regjeringens nasjonale strategi for digital sikkerhet.   Som ledd i arbeidet er det bl.a. også innhentet analyser fra Sintef (SINTEF- Trusselvurdering i forbindelse med strategi for maritim digital sikkerhet) og DNV ( DNV GL- ROS-analyse for maritim digital sikkerhet).  I […]

Publisert: 12. januar 2021

Høyesterett med fersk dom som styrker vernet mot seksuell trakassering

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt på en mannsdominert arbeidsplass. Kvinnen hadde ved flere anledninger ubehagelige opplevelser med bedriftens kunder, og spørsmålet var om kundenes atferd i de ulike situasjonene, hver for seg eller samlet sett, utgjorde seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.  På grunn av tidspunktet hendelsene fant sted på, ble saken vurdert etter […]

Publisert: 3. januar 2021

Nytt nummer av Eurojuris Informerer med arbeidsrett som tema

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi i Eurojuris Norge å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler om arbeidsrett. Et forutsigbart og fungerende samspill mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er en samfunnsmessig bærebjelke, både på offentlige og private arbeidsplasser. Særlig i krevende tider settes både regelverk […]

Publisert: 3. januar 2021

Brexit – hva nå Norge?

Forhandlinger om en frihandelsavtale Siden det ble klart 31. januar 2020 at UK ville forlate EU, har Norge forhandlet med Storbritannia om en frihandelsavtale som kan sikre kontinuitet i det økonomiske samvirket mellom landene.  Målsettingen med forhandlingene var å enes om en løsning innen 31. desember 2020, men etter som det ble klart at det […]

Publisert: 22. desember 2020

Ny arvelov 1.1.2021

Livsarvingenes minstearv økes Etter dagens arvelov skal to tredjedeler av avdødes formue tilfalle avdødes livsarvinger som deres såkalte pliktdelsarv. Pliktdelsarvens forholdsmessige størrelse overføres i den nye arveloven, men med en viktig endring. Tidligere har det vært anledning til å sette en øvre grense for hver enkelt livsarvings arv så lenge hver livsarving har mottatt en […]

Publisert: 20. november 2020

Vi er kvalitetssikret og sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2015

Målsettingen med å implementere ISO 9001:2015 er at vi skal settes i stand til å jobbe mer målrettet med virksomhetens interne kvalitetssystem og våre tjenesteprosesser.  Dermed vil forhåpentligvis sertifiseringen bidra til økt effektivitet, færrest mulig feil og viktigst av alt, kundetilfredshet. Standarden er prosessorientert og legger vekt på løpende forbedringer og kundetilfredshet.   Viktige elementer i standarden […]