Foto:: Øyvind Sætre

Ny dom fra Høyesterett fastsetter at reisetid kan være arbeidstid – men ikke nødvendigvis overtid

Dersom arbeidstakere står til arbeidsgivers disposisjon under reise til og fra oppdrag, harHøyesterett nå slått fast at dette skal regnes som arbeidstid. Imidlertid vil dette ikke nødvendigvis kunne danne grunnlag for overtid.

Høyesterett avsa dom den 4 juni, der det ble fastslått at dersom arbeidstakere som står til arbeidsgivers disposisjon blir sendt på reise, vil reisen bli regnet som arbeidstid.  Staten som arbeidsgiver var av den oppfatning at reiser til og fra oppdrag utenfor det faste arbeid skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.  Reisetid vil bli kompensert i form av avspasering og evt. lønn, mens arbeidstid vil kunne danne grunnlag for overtidsbetaling og hviletid.

Høyesteretts behandling

I sondringen mellom arbeidstid og reisetid, var det avgjørende kriterium om arbeidstaker ble ansett å stå «til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver ihht arbeidsavtalen» i denne «reisetiden».

Polititjenestemannen denne saken handlet om, var av den oppfatning at det var urimelig at noen av hans reiser ikke ble godtgjort som arbeidstid. Han tok derfor ut søksmål mot Staten.  Han tapte i tingretten og lagmannsretten. Før saken var oppe til behandling i Høyesterett, ble det besluttet å stille spørsmål til EFTA-domstolen om forståelsen av arbeidstidsbegrepet. EFTA-domstolen ga polititjenestemannen medhold i at reisetiden skulle regnes som arbeidstid.

Høyesterett tok først stilling til om polititjenestemannen stod til arbeidsgivers disposisjon under reisetiden. Det ble lagt vekt på tre elementer som alle var oppfylt:

  1. Reisen var gjennomført av en arbeidstaker for å utføre oppgaver arbeidstakeren var pålagt av arbeidsgiver på et annet sted enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested og var en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren skulle kunne ivareta sine arbeidsoppgaver på en pliktoppfyllende måte.
  2. Arbeidstakeren var i en situasjon der han var rettslig forpliktet til å følge sin arbeidsgivers instruks og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren.
  3. Pålegg om at han skulle tjenestegjøre på andre steder enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, medførte at arbeidstakeren ble fratatt muligheten til å bestemme pendleavstand.

Polititjenestemannen fikk ikke medhold i all reisetid skulle kompenseres med overtid.  Etter en tolkning av gjeldende tariffavtale kom et flertall på fire dommere til at reisetiden for to av reisene måtte godtgjøres etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands.  Den tredje reisen skjedde i tilknytning til at tjenestemannen på sin fritid var blitt beordret til overtidstjeneste. Høyesterett mente da at han derfor hadde krav på overtidsgodtgjørelse etter en særregel i bestemmelsen om overtidsarbeid.

Betydningen av dommen

Hvorvidt denne dommen vil få betydning utenfor det konkrete saksforholdet er usikkert. De respektive parter i saken, er svært uenig hvordan dommen skal forstås.

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund er fornøyd med avgjørelsen:

«Dette ble veldig bra. Det er en avgjørelse vi er strålende fornøyd med. Dette vil lede til et sunnere arbeidsliv, ikke bare for politifolk, men for andre yrkesgrupper. Det handler om et anstendig arbeidsliv»

Staten v/Regjeringsadvokaten var uenig i at denne dommen hadde begrenset betydning utover den aktuelle saken og tilfeller som ligner:

«Den vil gjelde for polititjenestemenn og andre grupper som er underlagt en særskilt tilkallingsrett, som de som reiser i tjenestebil, har med seg utstyr og er kontaktbar for arbeidsgiver utover det normale».

Vår oppfatning er at Høyesteretts beskrivelse knyttet til vilkåret om å stå til disposisjon for arbeidsgiver viser at avgjørelsen vil kunne få betydning utenfor den konkrete saken.

Når det gjaldt overtid, ble dette kun gitt, når arbeidstaker på sin fritid ble beordret til tjeneste.

 

Relaterte saker

Publisert: 14. mars 2024

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak

Nye kvoteringsregler for styrer i norske foretak Fra 1. januar 2024 ble det innført en rekke nye endringer i foretakslovgivningene for å bedre kjønnsbalansen i norske styrer. Det er bestemt at reglene trinnvis skal utvides inntil 2028 for flere og flere foretak. Til slutt vil endringene gjelde for om lag 20 000 selskap. Det er beregnet […]

Publisert: 22. desember 2023

Endringer i arbeidsmiljøloven – dette må du få med deg før nyttår!

Begrensninger i muligheten for å leie inn arbeidskraft: For det første ble reglene om innleie av arbeidskraft kraftig innskjerpet med virkning fra 1. april 2023. Vi skrev om dette i tidligere artikkel i mars her: https://eurojurishaugesund.no/endringer-i-innleiereglene-far-store-konsekvenser-for-naeringslivet-i-var-region/ 8 måneder etter innføringen kan man forsiktig spå at siste ord om denne endringer neppe er sagt. EØS-tilsynet (ESA) […]

Publisert: 8. desember 2023

Høyesterett skal vurdere kapitalisereringen av erstatning ved ekspropriasjon

Ved fastsettelse av erstatning for fremtidig tap, er hovedregelen at beløpet skal utbetales som en engangssum.  Domstolene må følgelig beregne hvilket samlet beløp skadelidte skal få utbetalt i dag til erstatning for et tap som først oppstår i fremtiden. Kapitaliseringsrente Erstatningsbeløpet som utbetales i en engangssum skal i teorien kunne settes i banken eller investeres, […]

Publisert: 21. november 2023

Ny rettsskandale under oppseiling?

Saken gjelde en dame som i underrettene ble dømt for promillekjøring under påvirkning av cannabis. Hun erkjente at hun bruker cannabis medisinsk, og at hun hadde tatt cannabis-medisin mer enn åtte timer før hun satte seg bak rattet. Hun mente imidlertid at hun var klinisk edru, selv om omregning etter de faste vilkårene viste at […]

Publisert: 21. november 2023

Thor Harald Eike prosederer prinsipiell barnevernssak for Høyesterett

Saken gjelder spørsmålet om domstolene kan fastsette plassering i institusjon når dette ikke er vurdert av barneverns- og helsenemnda. I en barnevernssak hadde fylkesnemnda fastsatt omsorgsovertakelse og plassering i fosterhjem. Ved anke til tingretten ble omsorgsovertakelsen stadfestet, men det ble fastsatt plassering i institusjon. Lagmannsretten tok stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse for datteren etter […]

Publisert: 6. november 2023

Vi bistår organisasjoner og utøvere i idrettsrettslige spørsmål

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har det øverste idrettspolitiske ansvar for all idrett i Norge.  Virksomheten er regulert av NIFs lov, som blant annet inneholder straffebestemmelser med disiplinær- og sanksjonsregler rettet mot overtredelser av regelverket. Sanksjonssystemet er utformet for å kunne håndtere et bredt spekter av situasjoner og overtredelser, fra mindre forseelser […]