Foto:: Øyvind Sætre

Ny dom fra Høyesterett fastsetter at reisetid kan være arbeidstid – men ikke nødvendigvis overtid

Dersom arbeidstakere står til arbeidsgivers disposisjon under reise til og fra oppdrag, harHøyesterett nå slått fast at dette skal regnes som arbeidstid. Imidlertid vil dette ikke nødvendigvis kunne danne grunnlag for overtid.

Høyesterett avsa dom den 4 juni, der det ble fastslått at dersom arbeidstakere som står til arbeidsgivers disposisjon blir sendt på reise, vil reisen bli regnet som arbeidstid.  Staten som arbeidsgiver var av den oppfatning at reiser til og fra oppdrag utenfor det faste arbeid skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.  Reisetid vil bli kompensert i form av avspasering og evt. lønn, mens arbeidstid vil kunne danne grunnlag for overtidsbetaling og hviletid.

Høyesteretts behandling

I sondringen mellom arbeidstid og reisetid, var det avgjørende kriterium om arbeidstaker ble ansett å stå «til disposisjon for arbeidsgiver for å utføre arbeidsoppgaver ihht arbeidsavtalen» i denne «reisetiden».

Polititjenestemannen denne saken handlet om, var av den oppfatning at det var urimelig at noen av hans reiser ikke ble godtgjort som arbeidstid. Han tok derfor ut søksmål mot Staten.  Han tapte i tingretten og lagmannsretten. Før saken var oppe til behandling i Høyesterett, ble det besluttet å stille spørsmål til EFTA-domstolen om forståelsen av arbeidstidsbegrepet. EFTA-domstolen ga polititjenestemannen medhold i at reisetiden skulle regnes som arbeidstid.

Høyesterett tok først stilling til om polititjenestemannen stod til arbeidsgivers disposisjon under reisetiden. Det ble lagt vekt på tre elementer som alle var oppfylt:

  1. Reisen var gjennomført av en arbeidstaker for å utføre oppgaver arbeidstakeren var pålagt av arbeidsgiver på et annet sted enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested og var en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren skulle kunne ivareta sine arbeidsoppgaver på en pliktoppfyllende måte.
  2. Arbeidstakeren var i en situasjon der han var rettslig forpliktet til å følge sin arbeidsgivers instruks og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren.
  3. Pålegg om at han skulle tjenestegjøre på andre steder enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, medførte at arbeidstakeren ble fratatt muligheten til å bestemme pendleavstand.

Polititjenestemannen fikk ikke medhold i all reisetid skulle kompenseres med overtid.  Etter en tolkning av gjeldende tariffavtale kom et flertall på fire dommere til at reisetiden for to av reisene måtte godtgjøres etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands.  Den tredje reisen skjedde i tilknytning til at tjenestemannen på sin fritid var blitt beordret til overtidstjeneste. Høyesterett mente da at han derfor hadde krav på overtidsgodtgjørelse etter en særregel i bestemmelsen om overtidsarbeid.

Betydningen av dommen

Hvorvidt denne dommen vil få betydning utenfor det konkrete saksforholdet er usikkert. De respektive parter i saken, er svært uenig hvordan dommen skal forstås.

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund er fornøyd med avgjørelsen:

«Dette ble veldig bra. Det er en avgjørelse vi er strålende fornøyd med. Dette vil lede til et sunnere arbeidsliv, ikke bare for politifolk, men for andre yrkesgrupper. Det handler om et anstendig arbeidsliv»

Staten v/Regjeringsadvokaten var uenig i at denne dommen hadde begrenset betydning utover den aktuelle saken og tilfeller som ligner:

«Den vil gjelde for polititjenestemenn og andre grupper som er underlagt en særskilt tilkallingsrett, som de som reiser i tjenestebil, har med seg utstyr og er kontaktbar for arbeidsgiver utover det normale».

Vår oppfatning er at Høyesteretts beskrivelse knyttet til vilkåret om å stå til disposisjon for arbeidsgiver viser at avgjørelsen vil kunne få betydning utenfor den konkrete saken.

Når det gjaldt overtid, ble dette kun gitt, når arbeidstaker på sin fritid ble beordret til tjeneste.

 

Relaterte saker

Publisert: 21. september 2021

I hvor stor grad kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene til de ansatte?

Arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Denne adgangen er imidlertid begrenset ved at en må holde seg innenfor de rammene som gjelder for arbeidsforholdet. Hva mener vi med «arbeidsgivers styringsrett»? Arbeidsavtalen, tariffavtale og lov begrenser etter dette arbeidsgivers styringsrett. Det er disse som setter rammene for hvilke endringer arbeidsgiver ensidig […]

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]