Den nytilsatte vaktmesteren snakket stadig nedsettende om borettslagets styre og nektet å følge «kvinnfolkenes» instrukser. Han skjelte ut andre beboere, men innså aldri at det var han som var problemet. Tingretten la til grunn at arbeidsgiver hadde forsøkt løse konfliktene med å sette inn tilstrekkelig og relevante tiltak. Saken ble prosedert av vår advokat Odd Gunnar Kallevik.
Alle snakket om vaktmesteren
Den nytilsatte vaktmesteren snakket stadig nedsettende om borettslagets styre og nektet å følge «kvinnfolkenes» instrukser. Han skjelte ut andre beboere, men innså aldri at det var han som var problemet. Han tapte oppsigelsessaken i retten.
Saken er også omtalt i Haugesund Avis
Saksøker som var ansatt som vaktmester i et borettslag i Haugesund fra august 2013 inntil han ble oppsagt mai 2016 med 3 måneders oppsigelsestid, saksøkte borettslaget, da han mente at oppsigelsen var ugyldig.
Avgjørende er om oppsigelsen i dette tilfelle kan sies å være saklig begrunnet i arbeidstakerens forhold
Utgangspunktet for tingretten vurdering var arbeidsmiljøloven § 15-7. Avgjørende er om oppsigelsen i dette tilfelle kan sies å være saklig begrunnet i arbeidstakerens forhold. Dette er i Rt-1984-1058 jfr. 1067 prinsipielt utlagt slik at «domstolene kan prøve om oppsigelsen bygger på et riktig og fyllestgjørende faktisk grunnlag, om den begrunnelse som ligger til grunn bygger på relevante argumenter, om vurderingen har tilstrekkelig bredde, således også om avveiningen omfattet de rimelighetshensyn som gjør seg gjeldende i forhold til arbeidstakeren».
Arbeidsgiveren som er nærmest til å ha bevisbyrden for de faktiske forhold som oppsigelsen bygger på
Tingretten viste videre til at det er arbeidsgiveren som er nærmest til å ha bevisbyrden for de faktiske forhold som oppsigelsen bygger på. Det er de forhold som forelå på oppsigelsestidspunktet som må legges til grunn. Tingretten la til grunn at arbeidstaker utviste manglende samarbeid, manglende oppfølgning av oppgaver og instruksbrudd. Dette var ikke enkeltstående eller periodevis opptreden- men en gjennomgående holding – med gjentatte forgåelser over tid – hvor arbeidstaker utviste uvilje mot styret og de beslutninger som ble tatt.
Tingretten konstaterte at vaktmesteren ikke hadde opptrådt lojalt
Tingretten konstaterte at vaktmesteren ikke hadde opptrådt lojalt. Vaktmesteren sin opptreden var konfliktsøkende og har b.la ved å trosse røykeforbudet gjentatte ganger bevisst trosset dette. Retten pekte også på at vaktmester hadde involvert andre benoere i sine synspunkter for driften av borettslaget og i den forbindelse snakket nedsettende om ulike styrelederes/-medlemmers kompetanse. Retten uttalte i den anledning: «Flertallet finner det bevist at vaktmesterens opptreden har bidratt til store samarbeidsproblemer med det til enhver tid sittende styret, og under sin partsforklaring viste han etter rettens oppfatning også at han ikke har forståelse for – eller innsikt i- hvordan hans opptreden har ført til disse konfliktene og samarbeidsproblemene»
Tingretten la til grunn at arbeidsgiver hadde forsøkt løse konfliktene med å sette inn tilstrekkelig og relevante tiltak.
Borettslaget ble frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Saken ble prosedert av vår advokat Odd Gunnar Kallevik
