Sverre Hetlland

Trulser og vold mot offentlig ansatte

Trusler og vold mot offentlig ansatte er et alvorlig og tiltakende problem.  I tiårsperioden fra 2006 til 2016 økte antallet anmeldelser for vold fra 977 til 1611, mens antallet anmeldte trusler i samme periode økte fra 425 til 1246.  Det er grunn til å tro at den reelle økningen er vesentlig større ettersom dette dessverre er et felt som er preget av betydelige mørketall.

Dersom ondet skal kunne bekjempes på en effektiv måte er det viktig at offentlig ansatte så vel som arbeidsgivere praktiserer en nulltoleranse for vold og trusler og anmelder overtredelser til politiet

uttaler advokat Sverre Hetland, som har bakgrunn fra arbeidstilsynet og 10 år som politiadvokat med ansvar for bl.a. arbeidslivskriminalitet før han tiltrådte hos oss.

Vold og trusler mot offentlig ansatte er straffesanksjonert ved bestemmelsen i straffelovens § 155, som fastsetter at den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller som søker å oppnå dette, kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er viktig å være oppmerksom på at uttrykket «offentlig tjenestemann» innbefatter enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling.  Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenestemann, eller som sikrer dennes arbeidsplass.

Både muntlige og skriftlige trusler omfattes, truslene kan også komme til uttrykk ved konkludent atferd og det kreves ikke at trusselen skal realiseres av den truende personlig.  Det kreves da heller ikke at ondet som det trues med må ramme vedkommende tjenestemann personlig; eksempelvis omfattes at man truer med å skade den offentlige tjenestemannens familiemedlemmer.

Voldsbegrepet er omfattende og rammer enhver følbar fysisk innvirkning på person, herunder spytting, vannsprut og dytting.  Tidligere sa man gjerne at «enhver kraftanstrengelse, stor eller liten» var tilstrekkelig til å oppfylle lovens minimumskrav og dette gjelder åpenbart fortsatt.  Ellers følger det av lovteksten at gjerningspersonen må ved «vold» forsøke å oppnå at en offentlig tjenestemann foretar eller unnlater en «tjenestehandling». Volden er normalt rettet mot tjenestemannen, men da kjernen i bestemmelsen er ulovlig påvirkning av en tjenestehandling, kan likevel en handling som rammer en gjenstand etter omstendighetene omfattes (for eksempel steinkasting m.v. mot barneverntjenestens bemannede tjenestebil).  Det er «vold» selv om gjerningspersonen f.eks. benytter en hund som redskap.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver i h.t. arbeidsmiljølovens § 4-3 («Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet») har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.  Herunder følger at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det mange ikke er oppmerksomme på er at også disse bestemmelsene er straffesanksjonert, altså slik at en arbeidsgiver som ikke iverksetter tilstrekkelige sikringstiltak vil kunne risikere selvstendig straff for sine unnlatelser.

Vi har lang erfaring med å bistå offentlig ansatte og arbeidsgivere i saker som dette. Dersom du har behov for bistand eller mer informasjon om rettigheter og plikter knyttet til dette kan du følgelig når som helst kontakte våre kompetansegrupper for arbeidsrett og strafferett.

Relaterte saker

Publisert: 21. september 2021

I hvor stor grad kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene til de ansatte?

Arbeidsgiver har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Denne adgangen er imidlertid begrenset ved at en må holde seg innenfor de rammene som gjelder for arbeidsforholdet. Hva mener vi med «arbeidsgivers styringsrett»? Arbeidsavtalen, tariffavtale og lov begrenser etter dette arbeidsgivers styringsrett. Det er disse som setter rammene for hvilke endringer arbeidsgiver ensidig […]

Publisert: 19. august 2021

Øvre og nedre aldersgrenser på utesteder kan være ulovlig diskriminering

Lovreguleringen Etter endringen følger det av lovens § 6 at «diskriminering på grunn av …. alder … er forbudt».  Lovutvalget som utredet endringen foreslo i NOUen at forbudet mot diskriminering på grunn av alder ikke skulle gjelde utenfor arbeidslivet, fordi man mente at det ville «gi håndhevingsorganer og domstoler et altfor stort spillerom for skjønn».  Barne- […]

Publisert: 6. juli 2021

Høyesterett ga bestemor medhold i sak mot barnevernet

Etter barnevernloven § 4-19 fjerde ledd kan barnets slektninger eller andre som har nær tilknytning til barnet kreve at nemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når nemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at […]

Publisert: 6. juli 2021

Ny utgave av Eurojuris Informerer med tittelen «Juss for virksomheter under press»

Ved utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å dele vår kunnskap om relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Denne gangen inneholder heftet artikler for virksomheter som opplever press. Pandemien har satt mange virksomheter på prøve og de fleste har vært berørt. Usikkerheten om varighet, omfang og tiden etter, har gjort at strategiske planer har […]

Publisert: 5. juli 2021

Rett til grunnstønad fra NAV for personer med ADHD

Det følger av folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav g) at «grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter (…) som følge av slitasje på klær og sengetøy» Normalt må den som søker om grunnstønad dokumentere at en har slike ekstrautgifter pga. sykdom, skade eller lyte, […]