Sverre Hetlland

Trulser og vold mot offentlig ansatte

Trusler og vold mot offentlig ansatte er et alvorlig og tiltakende problem.  I tiårsperioden fra 2006 til 2016 økte antallet anmeldelser for vold fra 977 til 1611, mens antallet anmeldte trusler i samme periode økte fra 425 til 1246.  Det er grunn til å tro at den reelle økningen er vesentlig større ettersom dette dessverre er et felt som er preget av betydelige mørketall.

Dersom ondet skal kunne bekjempes på en effektiv måte er det viktig at offentlig ansatte så vel som arbeidsgivere praktiserer en nulltoleranse for vold og trusler og anmelder overtredelser til politiet

uttaler advokat Sverre Hetland, som har bakgrunn fra arbeidstilsynet og 10 år som politiadvokat med ansvar for bl.a. arbeidslivskriminalitet før han tiltrådte hos oss.

Vold og trusler mot offentlig ansatte er straffesanksjonert ved bestemmelsen i straffelovens § 155, som fastsetter at den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller som søker å oppnå dette, kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er viktig å være oppmerksom på at uttrykket «offentlig tjenestemann» innbefatter enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling.  Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenestemann, eller som sikrer dennes arbeidsplass.

Både muntlige og skriftlige trusler omfattes, truslene kan også komme til uttrykk ved konkludent atferd og det kreves ikke at trusselen skal realiseres av den truende personlig.  Det kreves da heller ikke at ondet som det trues med må ramme vedkommende tjenestemann personlig; eksempelvis omfattes at man truer med å skade den offentlige tjenestemannens familiemedlemmer.

Voldsbegrepet er omfattende og rammer enhver følbar fysisk innvirkning på person, herunder spytting, vannsprut og dytting.  Tidligere sa man gjerne at «enhver kraftanstrengelse, stor eller liten» var tilstrekkelig til å oppfylle lovens minimumskrav og dette gjelder åpenbart fortsatt.  Ellers følger det av lovteksten at gjerningspersonen må ved «vold» forsøke å oppnå at en offentlig tjenestemann foretar eller unnlater en «tjenestehandling». Volden er normalt rettet mot tjenestemannen, men da kjernen i bestemmelsen er ulovlig påvirkning av en tjenestehandling, kan likevel en handling som rammer en gjenstand etter omstendighetene omfattes (for eksempel steinkasting m.v. mot barneverntjenestens bemannede tjenestebil).  Det er «vold» selv om gjerningspersonen f.eks. benytter en hund som redskap.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver i h.t. arbeidsmiljølovens § 4-3 («Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet») har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.  Herunder følger at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det mange ikke er oppmerksomme på er at også disse bestemmelsene er straffesanksjonert, altså slik at en arbeidsgiver som ikke iverksetter tilstrekkelige sikringstiltak vil kunne risikere selvstendig straff for sine unnlatelser.

Vi har lang erfaring med å bistå offentlig ansatte og arbeidsgivere i saker som dette. Dersom du har behov for bistand eller mer informasjon om rettigheter og plikter knyttet til dette kan du følgelig når som helst kontakte våre kompetansegrupper for arbeidsrett og strafferett.

Relaterte saker

Publisert: 27. desember 2021

Eurojuris informerer 3/21 – Eiendom og eiendomstransaksjoner

Eiendomsprosjekter involverer store verdier og mange interesser. Kunnskap og presisjon er viktig, både ved planlegging, utvikling og ved realisasjon. En strukturert gjennomføring tar tid, går i ulike faser og fordrer et planmessig samspill mellom utvikler, kommune, investor, bank, entreprenør og kjøper/leietaker. En godt planlagt og regulert prosess sikrer forutsigbarhet. Det krever kunnskap,  erfaring, oversikt og […]

Publisert: 27. desember 2021

Samboeravtale – hvorfor bør dere opprette den og hva bør den inneholde?

All erfaring viser at det er langt enklere å komme til enighet om oppgjøret ved samlivsbrudd eller død om man har en samboeravtale å forholde seg til.  Derfor er det viktig å opprette en samboeravtale som regulerer det økonomiske forholdet mellom partene. En samboeravtale er en avtale mellom samboere med formål å sikre ryddige økonomiske […]

Publisert: 27. desember 2021

Endring i inntektsgrense for fri rettshjelp fra januar 2022

De nye grensene er: Enslige                                              kr. 320.000,- Ektefeller/samboere:                     kr. 490.000,- Dette betyr f.eks. at de som mottar minstesatsene på uføretrygd nå endelig oppfyller vilkårene […]

Publisert: 25. november 2021

Fornying av offshoreflåten

Maritimt Forum foreslår at det etableres et resirkuleringsfond for offshorefartøy. Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund støtter helhjertet dette initiativet.

Publisert: 23. november 2021

Muligheter for klage ved offentlige anskaffelser

Vurderinger før man velger å klage Det vil være fornuftig at man tar en grundig vurdering av begrunnelsen oppdragsgiveren har gitt før man bestemmer seg for å klage. Oppdragsgiver har begrunnelsesplikt, og begrunnelsen skal ha et innhold som gjør at de berørte leverandørene får kjennskap til de betraktninger oppdragsgiveren har gjort ved beslutningen. I sak […]

Publisert: 18. november 2021

Nye regler ved kjøp- og salg av bolig

Risiko ved boligkjøp: Kjøp og salg av bolig er alltid veldig viktig for partene. Risikoen ved boligkjøp er derimot ikke jevnt fordelt slik dagens regler er utformet. Så godt som alle brukte boliger selges i dag med et generelt «som den er»-forbehold. Det innebærer at med mindre selger har gitt feilaktige opplysninger om boligen, eller […]