Sverre Hetlland

Trulser og vold mot offentlig ansatte

Trusler og vold mot offentlig ansatte er et alvorlig og tiltakende problem.  I tiårsperioden fra 2006 til 2016 økte antallet anmeldelser for vold fra 977 til 1611, mens antallet anmeldte trusler i samme periode økte fra 425 til 1246.  Det er grunn til å tro at den reelle økningen er vesentlig større ettersom dette dessverre er et felt som er preget av betydelige mørketall.

Dersom ondet skal kunne bekjempes på en effektiv måte er det viktig at offentlig ansatte så vel som arbeidsgivere praktiserer en nulltoleranse for vold og trusler og anmelder overtredelser til politiet

uttaler advokat Sverre Hetland, som har bakgrunn fra arbeidstilsynet og 10 år som politiadvokat med ansvar for bl.a. arbeidslivskriminalitet før han tiltrådte hos oss.

Vold og trusler mot offentlig ansatte er straffesanksjonert ved bestemmelsen i straffelovens § 155, som fastsetter at den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller som søker å oppnå dette, kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Det er viktig å være oppmerksom på at uttrykket «offentlig tjenestemann» innbefatter enhver som utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling.  Som offentlig tjenestemann anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenestemann, eller som sikrer dennes arbeidsplass.

Både muntlige og skriftlige trusler omfattes, truslene kan også komme til uttrykk ved konkludent atferd og det kreves ikke at trusselen skal realiseres av den truende personlig.  Det kreves da heller ikke at ondet som det trues med må ramme vedkommende tjenestemann personlig; eksempelvis omfattes at man truer med å skade den offentlige tjenestemannens familiemedlemmer.

Voldsbegrepet er omfattende og rammer enhver følbar fysisk innvirkning på person, herunder spytting, vannsprut og dytting.  Tidligere sa man gjerne at «enhver kraftanstrengelse, stor eller liten» var tilstrekkelig til å oppfylle lovens minimumskrav og dette gjelder åpenbart fortsatt.  Ellers følger det av lovteksten at gjerningspersonen må ved «vold» forsøke å oppnå at en offentlig tjenestemann foretar eller unnlater en «tjenestehandling». Volden er normalt rettet mot tjenestemannen, men da kjernen i bestemmelsen er ulovlig påvirkning av en tjenestehandling, kan likevel en handling som rammer en gjenstand etter omstendighetene omfattes (for eksempel steinkasting m.v. mot barneverntjenestens bemannede tjenestebil).  Det er «vold» selv om gjerningspersonen f.eks. benytter en hund som redskap.

Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver i h.t. arbeidsmiljølovens § 4-3 («Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet») har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.  Herunder følger at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det mange ikke er oppmerksomme på er at også disse bestemmelsene er straffesanksjonert, altså slik at en arbeidsgiver som ikke iverksetter tilstrekkelige sikringstiltak vil kunne risikere selvstendig straff for sine unnlatelser.

Vi har lang erfaring med å bistå offentlig ansatte og arbeidsgivere i saker som dette. Dersom du har behov for bistand eller mer informasjon om rettigheter og plikter knyttet til dette kan du følgelig når som helst kontakte våre kompetansegrupper for arbeidsrett og strafferett.

Relaterte saker

Publisert: 24. januar 2020

Lydopptak av samtale førte til oppsigelse

En tillitsvalgt ved Stavanger Universitetssykehus hadde varslet om problemer med arbeidsmiljøet. I tilknytning til undersøkelsen fikk arbeidsgiver tilbakemeldinger fra andre ansatte at den tillitsvalgte var en av de som bidro til det dårlige arbeidsmiljøet. Etter at arbeidsmiljøundersøkelsen (faktaundersøkelsen) var gjennomført, ble det avholdt oppfølgingsmøter, hvor arbeidsgiver presenterte hvilke forventninger de hadde til den tillitsvalgte. I […]

Publisert: 16. januar 2020

Sykemelding betyr ikke nødvendigvis rett til sykepenger

«Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som sykmelder, så er altså legens sykmelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger», uttaler Høyesterett. I denne saken vurderte Nav at selv om de var enig i sykdomsbeskrivelsen, var de ikke enig i legeerklæringen som sa at plagene medførte at […]

Publisert: 20. desember 2019

Svart kjøp av rengjøringstjenester er straffbart og kan bli en kostbar fornøyelse

Betydelig skjerping av reglene for kjøp av renholdstjenester Arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener at problemet med svart omsetning er langt større enn det som fremkommer av Fafo sin undersøkelse og har anslått at over 90 prosent av renhold i hjemmene betales svart.  Sommeren 2018 innførte derfor myndighetene en forskriftsendring i godkjenningsordningen for renholdsbedrifter som forhåpentligvis vil føre […]

Publisert: 20. desember 2019

EU-domstolen fastslår at Airbnb ikke må ha konsesjon som eiendomsmegler

EU-domstolen slår fast at Airbnb ikke er plikter å søke konsesjon som eiendomsmegler for å drive sin virksomhet lovlig

Publisert: 4. desember 2019

Handleplikt mot mishandling av barn – ny dom fra Høyesterett

Saken gjaldt spørsmålet om en stefar kan straffes for medvirkning til en mors mishandling av sine tre barn. Stefaren hadde enkelte ganger forsøkt å skjerme barna, men da moren kastet datteren så hardt i gulvet at hun ble påført alvorlige hjerneskader, ventet han i tre dager før han ringte etter ambulanse. Jenten døde etter to […]

Publisert: 30. oktober 2019

NAV-skandalen! EØS/utenlandsopphold

Vi har på vegne av flere klienter påklaget vedtak i slike saker, og vi har måttet tatt saken videre til Trygderetten. Ved å påpeke motstriden mellom trygdeforordningen og NAVs praksis har vi i flere saker fått medhold etter å ha anket saken inn for Trygderetten. Av erfaring vet vi derimot at mange aldri benytter seg […]